Det norske Ø-merket
Debio-merket er det norske merket som viser at produktet er godkjent som økologisk. Merket brukes på norske og utenlandske økologiske produkter.
Alle økologiske matvarer som produseres i Norge har en godkjenning fra Debio. Denne godkjenningen er en forutsetning for å kunne si at et produkt er økologisk, og for å kunne bruke Ø-merket i markedsføringen.
Debio besøker alle gårdsbruk og bedrifter som pakker om eller foredler økologiske produkter. Det er et krav gjennom økologiforskriften til at denne kontrollen skal gjennomføres.
EU-merket
I hele EØS området vil en i tillegg til merkene i de respektive land, finne det felles EU-merket for økologi.
Mange produkter vil derfor være merket med svært mange merker.
Det antas at merker som ikke representerer andre regler enn EU sine standardregler for økologi, over tid vil forsvinne.
Det danske røde Ø-mærket
I Danmark er det som i Norge EU sine regler for økologi som dominerer. Produktene er merket med den i Danmark velkjente røde Ø sammen med teksten ”Statskontrolleret økologisk”.Dette merket kan ikke brukes på importerte produkter dersom ikke det har skjedd noe i Danmark som medfører at de er kontrollert i Danmark. Det trenger ikke være annet enn at de er ompakket, f.eks. at appelsiner er lagt i plastposer i en virksomhet i Danmark.
Økologien står sterkt i Danmark, og det har vært spekulert i om det har vært av betydning at det er staten selv som har kontrollen i motsetning til hva som er tilfelle i de fleste andre land.
Det svenske KRAV-merket
Et annet av de nordiske økologimerkene som ofte er å se på importerte økologiske produkter i Norge, er det svenske KRAV-merket. Dette er det eneste av de nordiske økologimerkene som er noe annet enn et rent nasjonalt økologimerke.
KRAV er en svensk søsterorganisasjon til det norske Debio, men har de siste årene tatt andre strategiske valg. KRAV driver ikke lenger med kontroll og sertifisering, men har utviklet et eget sett med tilleggsregler for de som ønsker å benytte KRAV sitt merke. Dette er regler som kommer i tillegg til de ordinære reglene som EU har. KRAV sine regler kommer derfor også i tillegg til de reglene som gjelder i Norge. Organisasjonen arbeider også mye med informasjon om økologi.
Deres tilleggsregler er i bruk på om lag 80 % av økologiske produkter som selges i Sverige.
Biodynamisk jordbruk
Biodynamisk jordbruk er ikke noe eget nordisk fenomen, men finnes i mange land over hele kloden. Deres merke ble registrert i 1951 og er det eldste økologimerket.
Det har vært biodynamiske gårder i Norge siden 30-tallet. Biodynamisk jordbruk har på mange måter vært banebrytende for en alternativ tenkning i landbruket.
Den økologiske driftsretningen biologisk-dynamisk landbruk er utviklet med utgangspunkt i Rudolf Steiners antroposofi. Landbruksmetoden er praktisert i Norge fra først på 1930-tallet. For godkjenning av biologisk-dynamisk landbruksdrift må alle minstekrav i EU-standarden være oppfylt i tillegg til egne krav fra det internasjonale Demeter.
Noen av tilleggskravene til biodynamisk jordbruk (BD)
– Hele gården må omlegges (på vanlig økologisk kan et godtas at bare deler av driften omlegges)
– Det skal være drøvtyggere på gården.
– En del av foret til dyrene skal være høy.
– Det skal brukes spesielle plantepreparat for å styrke planteveksten.
– Det er forbudt å bruke gjødsel fra konvensjonelle bruk.
– Det er ikke lov å bruke kjøttbenmel som gjødsel.
– Det skal helst ikke brukes fiskemel i for.
– Inseminering/kunstig befruktning anbefales ikke.
Begrepet «gårdsindividualitet» er karakteristisk i biologisk-dynamiske landbruk. I det
ligger at et gårdsbruk betraktes som en egenartet organisme med sitt eget ressurskretsløp og med en selvbærende oppbygging. I dette begrepet ligger også at en gårdsorganisme er sunnere jo mindre avhengig den er av tilførte ressurser utenfra. I biologisk-dynamisk landbruk forutsettes det derfor at hele driften omlegges.
På biodynamiske produkter som selges i Norge brukes ofte en sammenstilling av Debio-merket og Demeter-merket. Navnet Debio er faktisk satt sammen av ordet Demeter og Biologisk. Biologisk landbruk var tidligere betegnelsen på økologisk landbruk i Norge. Det biodynamiske miljøet var svært sentralt i opprettelsen av Debio. Det er Debio som kontrollerer at reglene for biologisk-dynamiske jordbruk følges.
Det biodynamiske miljøet er ikke stort i Norge. På importerte produkter har det de siste årene vært en vekst, spesielt på vin.
Hvilke krav stilles til økologisk fôr?
Økologiforskriften har også en rekke bestemmelser om økologisk fôr. Regelverket kan kort beskrives slik;
- Foret skal være allsidig og tilpasset det enkelte dyreslag.
- Dyrene skal ha rikelig tilgang til fôr.
- Dyrene skal ikke presses til å vokse for raskt. De skal vokse i naturlig takt.
- Fôret skal gi dyrene et variert kosthold.
- Det skal ikke brukes syntetiske tilsetningsstoffer i fôret.
- Gården skal som hovedregel være selvforsynt med økologisk fôr.
- Kalver, grisunger, lam skal få melk fra moren.
- Minst 60 % av fôret til drøvtyggere (storfe og sau/lam) skal være grovfôr.
- 10 % av fôret til svin og fjørfe kan være ikke-økologisk .
I Norge gjøres det unntak fra kravet om at garden skal være selvforsynt med fôr . Grunnen til dette er at det ikke har vært mulig å få tak i tilstrekkelig med økologisk kraftfôr i Norge. Det kan heller ikke dyrkes korn til kraftfôr i alle deler av Norge ut fra klimatiske hensyn.
I økologiforskriften er det også bestemmelser for hvilke tilsetningsstoffer som kan aksepteres i økologisk landbruk. Det er ikke lov å bruke syntetiske d.v.s. kunstig fremstilte stoffer. Regelverket tillater bruk av følgende stoffer;
- Mineralstoffer (natrium, kalsium, kalium, fosfor, magnesium, svovel)
- Mikronæringsstoffer (jern, jod, kobolt, kobber, mangan, sink, molybden, selen)
- Konserveringsmidler (sorbinsyre, maursyre, eddiksyre, melkesyre, propionsyre)
- Bindemidler, antiklumpemidler og koaguleringsmidler (kalsiumtearat av naturlig opprinnelse, silisimdioksid, kiselgur, bentonitt, kaolin, vermikulitt, sepiolitt, perlitt)
- Antioksidanter (sterkt tokoholdige ekstrakter av naturlig opprinnelse)
- Ensileringsmidler (havsalt, ubehandlet stensalt, myse, sukker, sukkerosesnitter, kommel, melasse).
De tillatte tilsetningsstoffene ovenfor, har vært i bruk lenge. De er ikke syntetisk framstilt.