Bio-dynamisk landbruk er en form for økologisk landbruk, men det er ikke det samme. Metoden bygger på forestillingen om at gårdsbruket utgjør en helhetlig og individuell organisme, og søker å danne et bærekraftig system uten innblanding utenfra. Liknende metoder har vært praktisert av flere kulturer i lange tider, men for å bli klassifisert som biodynamisk må jordbruket i tillegg praktisere etter en metode basert på Rudolf Steiners tanker om hvordan menneske og natur henger sammen og antroposofi. På mange måter minner jordbruket om økologisk jordbruk, men i tillegg følges en astronomisk kalender for å avgjøre tidspunkter for planting og høsting skal skje. Men til begynnelsen: Grunnlaget for biologisk-dynamisk landbruk ble lagt i en foredragsserie av Rudolf Steiner. I disse finnes en rekke anvisninger om hvordan man kan drive et godt landbruk. Metodene vokste siden til en bevegelse som i dag finnes i over 50 land. Selve hjertet av bevegelsen finnes i Sveits.
Hva er forskjellen fra økologisk landbruk?
Et særegent aspekt ved biodynamisk jordbruk er at planetenes posisjoner blir tatt i betrakting når det kommer til tidspunkter for såing og høsting. Derfor produseres en såkalender hvert år. Det biodynamiske jordbruket stiller også flere konkrete krav enn det økologiske. Det kan ikke både drives konvensjonelt og biodynamisk på samme gård, og gården ses på som en egen organisme med sitt eget kretsløp. Jo mer selvforsørgende dess bedre. Som i økologisk landbruk ønskes ikke kjemisk-syntetiske preparater. Det brukes preparater, men disse er fremstilt med utgangspunkt i mineraler, som silisium, eller er kugjødsel, planter eller dyreorganer. I tillegg til produksjonen, er også produktbehandlingen regulert. For eksempel skal ikke melkeprodukter homogeniseres eller UHT-behandles, juice skal ikke lages av konsentrat, og korn skal ikke males med hammerkvern.
Økologiske varer som selges i Norge, må være stemplet med Debio-merket. Biodynamiske varer må godkjennes av Demetermerket i tillegg. Altså: biodynamiske produkter er økologiske, og i tillegg biodynamiske.
Ekstra demeter-krav. De internasjonale Demeter-reglene setter krav ut over reglene for økologisk dyrking. Blant annet:
· Lengre omleggingstid før Demeter-godkjennelse
· Ingen bruk av bløtgjødsel eller fór fra konvensjonelt landbruk
· De spesielle preparatene skal anvendes for å styrke livskreftene i kompost, jord og planter
· Det skal være husdyr (mest drøvtyggere) på gården
· Hele gården, og ikke bare deler av den, skal være omlagt til biodynamisk drift
· Kyr skal ikke avhornes av hensyn til sunnhet, og de skal ha god nok plass slik at hornene ikke skaper problemer
· Ingen bruk av GMO-liknende frøtyper (CMS-hybrider)
· Ingen bruk av nanoteknologiske stoffer
Norges første biodynamiske gård er Nordre Sletner gård. I dag er det rett over 20 sertifiserte gårder i Norge. Langt flere bruker metodene uten å være sertifisert, og mange praktiserer enkelte aspekter.
Jeg håper dette var oppklarende? Dersom du er interessert i å lære mer, eller kanskje helst se et slikt landbruk i praksis, anbefaler jeg å ta turen innom Vidaråsen, eller rett og slett besøke noen av de bio-dynamiske gårdene i Norge. Mange tar gjerne imot besøk.