Årsaken til at økologisk landbruk ikke tillater GMO handler om det viktige føre-var-prinsippet. Ifølge leder i GMO-nettverket, Aina Bartmann, er dette prinsippet viktigere enn noen gang.
− I nyere tid har metoder for genmodifisering som CRISPR blitt lett tilgjengelig og kan brukes på alle organismer. Da er det all grunn til å tro at vi stadig får flere typer GMO’er, og at det vil skje i høyt tempo. Dette i seg selv øker risikoen for at noe kan gå galt, sier Bartmann.
GMO enkelt forklart
GMO står for genmodifiserte organismer.
Er en levende organisme som har fått forandret genene sine ved bruk av genteknologi. Kan for eksempel være et dyr, en plante, et frø, en bakterie eller et virus.
Moderne teknologier for å forandre gener kalles genredigering. Disse er langt mer presise en de eldre genmodifiseringsmetodene.
Den mest kjente genredigeringsteknologien i dag er CRIPR-Cas9.
GMO, genredigering og CRISPR – hva er forskjellen?
GMO står for genmodifiserte organismer, og er en organisme som har fått forandret genene sine ved bruk av teknologi. En GMO kan i prinsippet være hvilken som helst levende organisme. For eksempel pattedyr, planter, frø, bakterier, virus eller sopp.
Genredigering er på mange måter det samme, men er et begrep som ofte brukes om nyere former for teknologiske løsninger for å direkte forandre genene.
CRISPR er et av de nyeste, og mest effektive, verktøyene for å forandre gener. CRISPR er altså én spesifikk teknologi, mens GMO og genmodifisering er samlebetegnelser på alle teknologiene.
Modifisering av gener kan få store ringvirkninger
Aina Bartmann i GMO-nettverket mener det er viktig å ha en forsiktig tilnærming til GMO, også nyere metoder som CRISPR.
– Genmodifisering er en kraftfull teknologi som kan brukes til å forandre både organismer og økosystemer på en radikal måte, sier Bartmann.
Hun påpeker at selv om genredigering har potensiale til å skape nyttige produkter, for eksempel mer robuste planter og dyr, så må vi riskovurdere dem fra sak-til-sak.
– Det er veldig mye vi ikke vet ennå. Både om hvilke effekter GMOer kan ha om de settes ut i naturen eller om hvordan endring i et eller få gener kan påvirke andre gener innad i en organisme.
Risikoen knyttet til hva som kan skje om GMO spres i økosystemene er noe Bartmann spesielt trekker fram. Risiko vil variere fra organisme til organisme og er knyttet til for eksempel spredningsevne.
− Skrekkscenarioet er at vi setter ut GMO i naturen og det får irreversible konsekvenser. Vi vet fortsatt ganske lite om hvordan de ulike organismene virker sammen i økosystemene. sier Bartmann.
Økologisk GMO?
I den europeiske paraplyorganisasjonen for økologisk mat og matproduksjon, IFOAM Organics Europe, er det bred enighet om at man ikke skal benytte GMO i økologisk landbruk. Føre-var-prinsippet er førende.
– Økologisk drift har en rolle som spydspiss, og er viktig for å utvikle produksjonsmetoder som spiller på lag med naturen. Metoder som er basert på lokale, fornybare ressurser. Dette er erfaringer som kommer hele landbruket til gode.
Bartmann påpeker hvordan dette også favnes av en viktig samfunnsdebatt om hvilke problemer vi egentlig burde løse innen bærekraftig matproduksjon.
− En viktig del av debatten må være hvilke problemer vi angriper. Tar vi tak i de grunnleggende utfordringene eller har GMO blitt et alt for lettvint svar på komplekse utfordringer? Spør hun.
Uunngåelig utvikling med GMO?
Noen liker å påpeke at GMO er en helt nødvendig teknologi for å trekke matproduksjonen i en moderne retning. Men er det egentlig den mirakelkuren mange hevder? Eller kan alternativer være vel så gode?
– For 30 år siden ble det lovet at GMO skulle utrydde sult og bidra til et mer miljøvennlig landbruk. Det har ikke skjedd, forteller Bartmann.
Hun mener at en viktig del av debatten om GMO også burde være hvilke alternativer vi har. Her trekker hun fram arbeid gjort av FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO.
− FAO har i flere rapporter tatt til orde for at et allsidig småskalalandbruk er mest ressurseffektivt, både i forhold til total bruk av innsatsmidler og i forhold til avlinger per dekar. Dette er viktige alternativer til høyteknologiske løsninger, sier hun.
Kapital kan patentere naturen
I tillegg til naturpåvirkning og ukjente risikoer knyttet til spredning i økosystemer, har GMO store potensielle ringvirkninger for sosial rettferdighet for bønder.
– GMO er kapitalkrevende teknologi som kontrolleres av noen få mektige selskaper i agrobusiness. Disse patenterer også genene det er snakk om. For eksempel er det allerede tatt ut over 20.000 patenter på CRISPR, sier Bartmann.
Når flere forskere begynner med genredigering kan det komme noen forandringer i disse forholdene, men Bartman maner til forsiktighet.
− Jeg tror ikke at vi skal være så naive at vi tror maktforholdene og eierskapet til denne teknologien blir radikalt forandret, avslutter hun.