Ø-merket og EU-logoen på økologisk mat garanterer for produksjonsmåten, men ikke for et bestemt næringsinnhold i produktene. Les mer om krav og merker her.
Mat fra økologisk landbruk er framstilt med bruk av husdyrgjødsel og annen organisk gjødsel og uten kjemisk-syntetiske plantevernmidler. Økologiske produkter er framstilt uten kunstige aroma- og fargestoffer og med strenge restriksjoner for bruk av konserveringsmidler. All bruk av genmodifiserte produkter er forbudt.
Økologisk husdyrhold sikrer alle dyr muligheten til bevegelse utendørs, også utenom beitesesongene. Innendørs har dyra mer plass enn i konvensjonell drift. Dyrene får økologisk fôr. Gardsbruk og bedrifter som ønsker å produsere, videreforedle og omsette økologisk mat kontrolleres og godkjennes av Debio. Debio godkjenner også utenlandske varer som omsettes i Norge. Mattilsynet har det overordnede ansvaret for regelverk knyttet til produksjon, foredling, lagring, import og omsetning av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler i Norge.
Bærekraftig landbruk basert på lokale og fornybare ressurser
Økologisk landbruk bygger på et felles verdigrunnlag, uttrykt i prinsipper og retningslinjer fra IFOAM – Organics International (den internasjonale sammenslutningen for økologisk landbruk). Ønsket om å utvikle et bærekraftig landbruk basert på lokale og fornybare ressurser er den felles, internasjonale drivkraften. Landbruket skal dessuten fremme biologisk mangfold og et variert kulturlandskap.
Globale og langsiktige perspektiv kjennetegner denne jordbruksmetoden. Ressursene i matproduksjonen skal sirkulere i mest mulig helhetlige kretsløp, og en bevisst «føre var»-holdning skal gjøre det mulig å drive et økologisk forsvarlig landbruk også for kommende generasjoner.
Regelverk
For å kunne drive økologisk landbruk, og foredling, import og omsetning av økologisk produserte varer, er det utviklet regelverk som bygger på verdigrunnlaget. Siden Norge er med i EØS, bygger det norske regelverket på EU-forordningen om økologisk landbruk.
Økologisk landbruk betraktes mer som en utviklingsvei enn som en ferdig driftsmetode. Driftsformen utvikles stadig videre etter hvert som kunnskap om økologi, biologi, agronomi og teknikk øker, og i takt med økt miljøbevissthet i samfunnet generelt. Diskusjon om prinsipper, retningslinjer og regelverk er nødvendig for å utvikle driftsformen i stadig mer økologisk og bærekraftig retning (FNs bærekraftsmål nr 2).