Krav og merker for økologisk mat – dette bør du vite

Hvordan vet du at maten du kjøper faktisk er økologisk? Svaret ligger i merkeordningene. I Norge er det Ø-merket fra Debio som er det offisielle merket for økologisk mat, men du kan også møte på EU-merket, det danske røde Ø-mærket, svenske KRAV og andre merker. Her forklarer vi hva de ulike merkene betyr, hvilke krav som stilles, og hvordan kontrollsystemet fungerer.

Hva betyr det at noe er økologisk godkjent?

For at en matvare skal kunne merkes og selges som økologisk i Norge, må den være produsert i henhold til økologiforskriften. Dette er et regelverk som bygger på EU/EØS-regelverket for økologisk produksjon, og det stiller krav til hele produksjonskjeden – fra jord og fôr til foredling og merking.

I Norge er det Mattilsynet som har det overordnede ansvaret for regelverket. Debio er gitt myndighet til å gjennomføre kontroll og godkjenning av alle som produserer, foredler eller omsetter økologisk mat i Norge. Denne kontrollen gjennomføres årlig hos alle godkjente virksomheter og gårdsbruk.

Mer enn 5 000 produkter er i dag godkjent for bruk av Ø-merket i Norge.

Ø-merket – Norges offisielle økologimerke

Ø-merket er eid av Debio og er det offisielle merket for økologisk mat i Norge. Merket brukes på både norske og utenlandske økologiske produkter som er godkjent for det norske markedet.

Når du ser Ø-merket på et produkt, er du garantert at:

• Det gjennomføres årlige kontroller av hele produksjonskjeden
• Produktet er produsert i henhold til gjeldende regelverk for økologisk produksjon
• Produsenten er kontrollert og godkjent av Debio

Hva dekker Ø-merket i praksis?

Ø-merket bygger på de fire internasjonale prinsippene for økologisk landbruk – helseprinsippet, økologiprinsippet, rettferdighetsprinsippet og varsomhetsprinsippet. Disse ble vedtatt av IFOAM (International Federation of Organic Agriculture Movements) i 2005, og Norge slutter seg til dem.

I praksis innebærer dette krav på flere områder:

• Plantevernmidler og gjødsel: Kjemisk-syntetiske plantevernmidler og kunstgjødsel er ikke tillatt i økologisk produksjon. I stedet brukes forebyggende metoder som vekstskifte, robuste sorter og organisk gjødsel som husdyrgjødsel og kompost.
• Dyrevelferd: Økologisk husdyrhold har egne krav som går utover den generelle dyrevelferdsloven. Dyrene skal ha mer plass både inne og ute, tilgang til uteareal, og mulighet til å utøve naturlig atferd. De skal vokse i naturlig tempo, og fôret skal hovedsakelig være økologisk produsert.

Les mer om økologisk dyrehold: Økologisk kylling, økologisk gris, økologiske kuer i norsk landbruk

• Tilsetningsstoffer: Bruken av tilsetningsstoffer er mer begrenset i økologiske produkter. Mens det i konvensjonell matproduksjon er godkjent rundt 300–400 tilsetningsstoffer i EU/EØS, er listen for økologiske produkter begrenset til omtrent 50–60. Fargestoffer og kunstige smaksstoffer er som hovedregel ikke tillatt.

Les mer om matsminke og tilsetningsstoffer

• GMO: Bruk av genmodifiserte organismer er ikke tillatt i økologisk produksjon – verken i fôr, frø eller foredling.

Les mer om GMO

Hva Ø-merket garanterer

Område	Hva Ø-merket innebærer
Plantevernmidler	Ingen kjemisk-syntetiske plantevernmidler
Gjødsel	EIngen kunstgjødsel – heller organisk gjødsel og grønngjødsling
Dyrevelferd	BegreEgne krav til plass, uteareal, fôr og naturlig vekst
Tilsetningsstoffer	Begrenset liste (ca. 50–60 mot ca. 300–400 i konvensjonell)
GMO	Ikke tillatt
Fôr	Hovedsakelig økologisk produsert
Kontroll	Årlig kontroll av Debio

Krav til økologisk fôr

Økologiforskriften stiller egne krav til fôr i økologisk husdyrhold. De viktigste er:

• Fôret skal være allsidig og tilpasset det enkelte dyreslag
• Gården skal som hovedregel være selvforsynt med økologisk fôr
• Minst 60 % av fôret til drøvtyggere (storfe og sau/lam) skal være grovfôr
• Kalver, grisunger og lam skal få melk fra moren
• Dyrene skal ikke presses til å vokse raskere enn naturlig
• Syntetiske tilsetningsstoffer i fôret er ikke tillatt

I Norge gjøres det unntak fra kravet om selvforsyning med fôr, fordi det ikke er mulig å få tak i tilstrekkelig mengder økologisk kraftfôr i alle deler av landet.

Les mer om økologisk melk og melkeproduksjon

EU-merket – det grønne bladet

I hele EØS-området brukes et felles EU-merke for økologiske produkter, formet som et grønt blad. Dette merket garanterer at produktet er produsert i henhold til EUs regelverk for økologisk produksjon.

Mange økologiske produkter i Norge bærer både Ø-merket og EU-merket. EU-merket blir obligatorisk på økologiske produkter i Norge når det oppdaterte EU-regelverket trer i kraft.

Regelverket som ligger til grunn for EU-merket er i hovedsak det samme som gjelder for Ø-merket, ettersom begge bygger på det samme EU/EØS-regelverket.

Andre merker du kan møte på

Det danske røde Ø-mærket

I Danmark brukes det velkjente røde Ø-mærket med teksten «Statskontrolleret økologisk». Danmark følger de samme EU-reglene for økologisk produksjon, men i motsetning til de fleste andre land er det staten selv som har kontrollansvaret.

Det danske merket kan kun brukes på produkter som er kontrollert i Danmark – for importerte varer betyr det at de må ha gjennomgått en eller annen form for bearbeiding eller ompakking i Danmark.

Det svenske KRAV-merket

KRAV er en svensk organisasjon som har utviklet egne tilleggsregler utover EU-regelverket. KRAV-merket finnes på omtrent 80 % av økologiske produkter som selges i Sverige.

I motsetning til Debio driver KRAV ikke lenger med kontroll og sertifisering selv, men forvalter regelverket og merkeordningen. KRAV-merket er det eneste av de nordiske økologimerkene som inneholder tilleggskrav utover EU-standarden.

Dagligvarekjedenes egne merker

De norske dagligvarekjedene har etablert egne paraplymerker for å profilere sin satsing på økologisk mat. Eksempler er Coops «Änglamark», Norgesgruppens «Go Eco» og REMAs «Kolonihagen Økologisk».

Det er viktig å forstå at dette er paraplymerker, ikke kontrollmerker. Produktene bak disse merkene skal fortsatt være Debio-godkjent og oppfylle kravene i økologiforskriften.

Biodynamisk (Demeter)

Biodynamisk jordbruk er en egen driftsretning innenfor økologisk landbruk, utviklet med utgangspunkt i Rudolf Steiners antroposofi. Produksjonen har vært praktisert i Norge siden 1930-tallet, og Demeter-merket fra 1951 er verdens eldste økologimerke.

For å bli Demeter-godkjent må alle minstekrav i EU-regelverket for økologisk produksjon være oppfylt, i tillegg til egne tilleggskrav. Noen av de viktigste tilleggskravene er:

• Hele gården må omlegges (ikke bare deler av driften)
• Det skal være drøvtyggere på gården
• Gjødsel fra konvensjonelle bruk er ikke tillatt
• Det brukes spesielle plantepreparat for å styrke planteveksten

I Norge er det Debio som kontrollerer at reglene for biodynamisk jordbruk følges. Navnet Debio er faktisk satt sammen av «Demeter» og «Biologisk» – det biodynamiske miljøet var sentralt i opprettelsen av Debio.

På produkter som selges i Norge brukes ofte en sammenstilling av Ø-merket og Demeter-merket.

Les mer om biodynamisk landbruk

Ofte stilte spørsmål om krav og merker økologisk mat