Økologiske husdyr

Hvilke regler gjelder for dyr i økologisk jordbruk?

Jeg har vært så heldig at jeg i det siste har fått hospitere på gård! Før dette hadde jeg forsøkt meg på flere landbruksrelaterte ting: jeg har vært med å planlegge vekstskifte, fått være med på gjødslingsforsøk – men husdyr visste jeg lite om. Nå fikk jeg endelig prøve meg, og det var mye å lære. Når det er snakk om økologisk driftsform, tenker nok de fleste på grønnsaker, frukt, gjødsling og plantevernsmetoder. Men, økologiforskriften har mye den skulle ha sagt om husdyrhold også! La oss ta en titt på denne:

Økologiforskriften er fastsatt av Landbruks- og matdepartementer og Nærings- og fiskeridepartementet. Denne er igjen basert på den såkalte EU-standarden, og det betyr i grove trekk at reglene er de samme i alle EU (og EØS)-land. Økologiforskriften inneholder prinsipper og regler man må følge for å kalle seg økologisk bonde. Siden forskriften er nettopp en forskrift, er det mye å sette seg inn i! Jeg tenkte imidlertid at vi kunne se nærmere på noen av de viktigste prinsippene i økologisk husdyrhold, nemlig helhetsprinsippet og naturlig adferd.

Husdyr som integrert del av gården

Det er mange økologiske gårder i Norge hvor det skjer planteproduksjon, og kun det. Da må bøndene dyrke grønngjødsel eller skaffe økologisk husdyrgjødsel fra andre bruk. Jeg hadde aldri tenkt på at jeg aldri har sett det motsatte, altså en økologisk gård som kun har husdyr. Nå fikk jeg vite at det er en grunn til dette: skal det være dyr på gården, må det i tillegg foreligge areal til fôrproduksjon og beite. Det er det mange grunner til, ble jeg fortalt. Et viktig prinsipp i økologisk husdyrhold, er at husdyra ikke kun skal ha én funksjon. Husdyra skal spille flere roller enn å være produkt: de skal ha en naturlig tilhørighet på gården, og her bidrar de for eksempel med gjødsel eller beiting. Husdyra kan øke selvforsyningen på gården.

Faktisk spiller husdyr en nøkkelrolle i økologisk landbruk. Bortsett fra gjødselen, som jo er en veldig viktig ressurs, hjelper husdyra i tillegg med å:

  • Holde ved like kulturlandskap og fremme biomangfold. Det er foregår faktisk ikke så rent lite forskning på beite om dagen: beite er bra!
  • Gjøre det enklere å utnytte rester fra planteprodusjonen.

Naturlig adferd – hvordan skal dyra leve?

Dyrevelferd er viktig for alle bønder, og jeg har aldri besøkt en gård hvor jeg ikke fikk inntrykk av at bøndene var glade i dyrene de holdt. Økologiforskriften setter noen litt strengere krav til dyreholdet enn de øvrige reglene. Ifølge Mattilsynet viser forskning at mer plass og tilgang på utearealer i økologisk dyrehold er positivt for dyrenes velferd.

Når det er snakk om naturlig adferd, menes tilrettelegging for at dyra kan utøve adferd som er naturlig for dem. Det antas at dette er det beste for dyret. Derfor legges det vekt på fri bevegelse og sosial kontakt.

Konkret sier økoforskriften at dyr skal ha rett til fri bevegelse og naturlig utfoldelse, både inne og ute.  Når det er snakk om planteetende dyr, skal disse ha tilgang på beite når forholdene tillater det, og det er også anbefalt at de skal ha tilgang på uteareal utenom sesong. Her ser bøndene an hva slags vær, klima og dyr det er snakk om. Oppbundne storfe skal ha tilgang på luftegård utenom beite, og fjørfe og gris skal også ha tilgang på utendørsarealer. Dette er kun noen av retningslinjene.

Litt om fôr

Økologisk frukt og grønt må gjødsles med økologisk godkjent gjødsel. Derfor er det kanskje ingen overraskelse at også næringen til husdyra må være økologisk. Dog er det ikke kun produksjonen av foret som er relevant: hva slags for har også mye å si. En liten oversikt kommer her:

– Foret skal være allsidig og tilpasset det enkelte dyreslag
– Dyrene skal ha rikelig tilgang til fôr
– Dyrene skal ikke presses til å vokse for raskt. De skal vokse i naturlig takt
– Fôret skal gi dyrene et variert kosthold
– Det skal ikke brukes syntetiske tilsetningsstoffer i fôret
– Gården skal som hovedregel være selvforsynt med økologisk fôr
– Kalver, grisunger, lam skal få melk fra moren
– Minst 60 % av fôret til drøvtyggere (storfe og sau/lam) skal være grovfôr
– Det er tillatt med 10 % ikke-økologisk fôr til svin og fjørfe.
(Kilde: Stiftelsen Norsk Mat)

Snart utesesong!

Slik er det, altså. Men, praksis og regelverket er jo i konstant endring. Jeg har for eksempel snakket med bønder som ønsker å sette strengere krav til økologisk landbruk enn EU-regelverket, men dette har ikke gått igjennom i departementet. Jeg er ikke skodd til å forutsi framtida til regelverket, men jeg vet at det stadig skjer nye gjennomganger og endringer. Norsk landbruk har mye å være stolt av: lav bruk av antibiotika, god dyrehelse og mye utmark og beiteareal. Jeg heier på norske bønder. Og jeg gleder meg på vegne av tusenvis av dyr, som straks blir sluppet ut i det fri! Godt beite. Det er ikke lenge igjen nå.