Dyrehelse i Norge

Hvordan er dyrehelsen i Norge? Er det forskjell på helsen til dyr i økologisk og annet landbruk?

Hva handler norsk dyrehelse om?

Det er flere grunner til at vi har generelt god dyrehelse i Norgen. Systematisk arbeid med avl, robuste raser og lite bruk av antibiotika. I økologisk drift er det enda strengere regler for bruk av antibiotika. Det er også andre krav til hvordan dyra får leve ut sine naturlige instinkter.

Dyresykdommer kan forekomme i både konvensjonelt og økologisk landbruk, men forekomsten kan variere avhengig av flere faktorer, inkludert geografisk plassering, dyreholdspraksis, og klimatiske forhold.

Den norske dyrehelseforskriften

Dyrehelseforskriften er laget for å sikre at dyrene har det best mulig og blir behandlet på en respektfull og ansvarlig måte. Den inneholder regler om hvordan dyrene skal bli tatt vare på, fôring, forebygging av sykdom og hvordan de skal bli behandlet hvis de blir syke.

Forskriften skal bidra til å opprettholde et godt forhold mellom mennesker og dyr og sikre et bærekraftig dyrehold. Her kan du lese hele forskriften.

Utegående økologiske høns i Hyen
Utegående økologiske høns representerer god dyrehelse for mange

De vanligste norske dyresykdommene

Basert på de mest rapporterte diagnosene for alle driftsformer i 2022.

Hos svin: Leddsykdommer og luftveissykdommer.

Hos storfe: Mastitt, en infeksjon i jurvevet, som påvirker melkeproduksjonen og dyrevelferden. Melkefeber er også vanlig.

Hos sau: Mastitt

Hos geit: Mastitt

Forskjell på dyrehelsen i økologisk og annen produksjon?

Det ser i hovedsak ikke ut til å være forskjell på hvor ofte dyr i økologiske og konvensjonelle besetninger blir syke. Det forekommer imidlertid mindre jurbetennelse (mastitt) og mer melkefeber i økologiske storfebesetninger.

Ifølge VKM sin rapport fra 2014 viser tidligere helseregistreringer i Norge at det har vært lavere medisinbruk hos økologiske melkekyr. Registreringene viste også at økologiske besetninger har lavere ytelse, kyrne blir eldre, har mindre jurbetennelse (14 prosent mot 21,6 prosent), mindre reproduksjonsbehandlinger (3,6 prosent mot 9,5 prosent) og noe mer melkefeber (5,5 prosent mot 4,2 prosent).

Dette er sammenfallende resultater med Danmark, og årsaken kan være at de økologiske kyrne får mer gress samtidig som de produserer mindre melk. Rapporten viser ikke til tilsvarende helseregistreringer for øvrige husdyrslag.

I økologisk dyrehold er det tillatt å benytte de samme legemidlene som til konvensjonelle produksjonsdyr, men det er krav om at produktene holdes tilbake fra butikk dobbelt så lenge, i tillegg til en begrensning i antall behandlinger.

I regelverket står det at alternative legemidler er å foretrekke, men med forutsetning av effektiv virkning på sykdommen som skal behandles. Rapporten viser til at det er lite bruk av alternative legemidler, både i økologisk og konvensjonell produksjon.

Økologisk utegris på Virgenes gård
Økologisk dyrehelse i praksis på Virgenes gård (Foto: Jarle Torgersen)

Mer ute, ikke mer syke

Siden økologisk produksjon innebærer at dyra er mer ute, peker rapporten på at økologiske dyr kan være mer utsatt for parasitter, sykdom og rovdyrangrep. Det finnes imidlertid ikke dokumentasjon på at dette er et stort problem i Norge.

I Norge er det lav forekomst av sykdomsframkallende bakterier hos både tamme og ville dyr. Også klimaet i Norge gjør at slike bakterier ikke trives. Frittgående, økologiske høner som går ute, har lik dødelighet som konvensjonelle høner som går fritt inne. Dette kan tyde på at bruk av uteareal fungerer godt i økologisk produksjon i Norge. Det har allikevel vært perioder med forbud mot utegang pga tilfeller av fugleinfluensa.

Referanser: Norges Bondelag, Veterinærinstituttet, Mattilsynet, Animalia