Hva handler norsk dyrehelse om?
Norsk dyrehelse handler om å sikre god helse og velferd for dyr i Norge. Dette inkluderer alt fra husdyr som kuer, griser og høns, til kjæledyr som hunder og katter, samt ville dyr.
Dyrehelse involverer forebygging og behandling av sykdommer, skader og lidelser hos dyr. Det kan også handle om å sikre gode levevilkår for dyr, både i landbruket, i dyreparker og hos private eiere. I Norge er det Mattilsynet som har ansvaret for å overvåke dyrehelsen og sørge for at regelverket rundt dyrevelferd blir fulgt.
Veterinærer spiller også en viktig rolle i arbeidet med dyrehelse, gjennom å behandle syke dyr og gi råd om forebyggende helsearbeid.
Norsk dyrehelse handler også om å forhindre spredning av dyresykdommer som kan smitte til mennesker, og å sikre trygg matproduksjon. Det er flere grunner til at vi generelt har god dyrehelse i Norge.
God dyrehelse er blant annet takket være systematisk arbeid med avl, som fører til robuste raser og lite bruk av antibiotika hos dyr.
I økologisk drift er det enda strengere regler for bruk av antibiotika. Dette handler om å forebygge antibiotikaresistens, hvor forskning viser at antibiotikaresistens forekommer mer i landbruk enn i naturområder i Norge. Det er også andre krav til hvordan dyrene får leve ut sine naturlige instinkter. Vi er blant landene i verden som bruker minst antibiotika til husdyrene våre, og det er takket være at vi ikke bruker antibiotika unødvendig når et dyr er sykt. Her kan du lese mer om dette.
Den norske dyrehelseforskriften
Dyresykdommer kan forekomme i både konvensjonelt og økologisk landbruk, men forekomsten kan variere avhengig av flere faktorer, inkludert geografisk plassering, dyreholdspraksis, og klimatiske forhold. Derfor har vi en forskrift som sikrer dyrs rettigheter. Dyrehelseforskriften inneholder regler som sikrer at dyrene har det best mulig og blir behandlet på en respektfull og ansvarlig måte.
Videre, forteller forskriften hvordan dyrene skal bli tatt vare på, hvordan de skal fôres, hvordan de skal bli behandlet hvis de blir syke og forebygging av sykdom. Forskriften skal bidra til å opprettholde et godt forhold mellom mennesker og dyr, samt sikre et bærekraftig dyrehold. Her kan du lese hele forskriften.
De vanligste norske dyresykdommer
Basert på de mest rapporterte diagnosene for alle driftsformer i 2022, er det disse dyresykdommene er som er mest vanlig i Norge:
Hos svin: Leddsykdommer og luftveissykdommer.
Hos storfe: Mastitt,: En infeksjon i jurvevet, som påvirker melkeproduksjonen og dyrevelferden. Melkefeber er også vanlig.
Hos sau: Mastitt
Hos geit: Mastitt
Mer ute, ikke mer syke
Siden økologisk produksjon innebærer at økologiske dyr er mer ute, peker en tidligere norsk rapport på at økologiske dyr kan være mer utsatt for parasitter, sykdom og rovdyrangrep. Det finnes imidlertid ikke dokumentasjon på at dette er et stort problem i Norge.
I Norge er det lav forekomst av sykdomsframkallende bakterier hos både tamme og ville dyr. Også klimaet i Norge gjør at slike bakterier ikke trives. Frittgående, økologiske høner som går ute, har lik dødelighet som konvensjonelle høner som går fritt inne. Dette kan tyde på at bruk av uteareal fungerer godt i økologisk produksjon i Norge. Det har allikevel vært perioder med forbud mot utegang pga tilfeller av fugleinfluensa.
Referanser: Norges Bondelag, Veterinærinstituttet, Mattilsynet, Animalia