At dyr skal ha det bra, er noe folk flest er enige om. Men, hva er egentlig dyrevelferd og hvilke grunnleggende behov må dekkes for at dyrs velferd skal anses å være god?
I tusener av år har dyrene vært mat, venner og arbeidskraft for oss mennesker. Spørsmålet om hvordan de skal behandles, har opptatt oss like lenge. Mens man tidligere var mest opptatt av å beskytte dyr mot fysisk mishandling, er man i dag også opptatt av at dyr blir sikret en akseptabel velferd (Mattilsynet, 2016). For at et dyrs velferd skal anses å være god, er det flere grunnleggende behov som må dekkes.
Fem friheter
I 1965 ble begrepet dyrevelferd utredet av den engelske Brambellkommisjonen. De oppsummerte god velferd for husdyr i form av de fem friheter:
- Frihet fra sult, tørste og feilernæring ved at dyra har fri tilgang på friskt vann og en diett som opprettholder god helse og trivsel
- Frihet fra fysisk ubehag ved at dyra holdes i egnet levemiljø med komfortabel liggeplass og ly for vær og vind
- Frihet fra smerte, sykdom og skade ved forebygging, rask diagnostisering og behandling
- Frihet til å utøve normal atferd ved at dyra får nok plass i egnede driftssystemer og samvær med dyr av samme art
- Frihet fra frykt og stress ved at dyra holdes og behandles på en slik måte at de unngår vedvarende frykt og stress
Ifølge kommisjonen er de to første punktene stort sett oppfylt i moderne husdyrhold. Friheten til å utøve normal atferd er samtidig dårligst ivaretatt.
Dyrehelse
Brambellkommisjonens fem friheter er ikke en definisjon på dyrevelferd, men gir viktige kriterier på hva god dyrevelferd omfatter. Den mest kjente definisjonen på dyrevelferd er laget i 1986 av Donald M. Broom – verdens første professor i dyrevelferd. Brooms definisjon sier at dyrevelferd er dyrets tilstand med hensyn på dets forsøk på å mestre sitt miljø.
Om et dyr har det bra, nøytralt eller dårlig, er et resultat av hvordan det takler miljøet det lever i. Miljøet består av en rekke faktorer som fysisk miljø, sosialt miljø, inne- og uteklima og miljøberiking (NDLA, 2020). Med sosialt miljø menes forholdet til andre dyr, både dyr av samme art og andre – også mennesker.
Etologigruppa ved NMBU, som studerer dyrs atferd, endret i 2004 på Brooms definisjon. Den nye definisjonen legger vekt på hvordan hvert enkelt dyr opplever sin situasjon – både fysisk og psykisk. Det er med andre ord ikke nok at bonden, biologen eller veterinæren mener at en gris har god helse, hvis grisen lider likevel. Det er denne definisjonen som ligger til grunn for dagens lov om dyrevelferd og hvordan vi skal forstå lovparagrafene.
Her kan du lese mer om antibiotikabruk i husdyrhold og norsk dyrehelse.
Tre dimensjoner ved dyrevelferd
I dag snakker vi om tre ulike dimensjoner ved dyrevelferd: biologisk funksjon, subjektiv opplevelse og naturlig liv.
- Med biologisk funksjon menes viktigheten av å ha fokus på god helse, normal atferd og høy reproduksjon.
- Naturlig liv handler om hvordan man best mulig kan tilpasse leveforholdene slik at dyret får best mulig forutsetninger til å utføre sin arts naturlige atferd.
- Den siste og tredje dimensjonen handler om dyrets subjektive opplevelse. Dette innebærer det enkelte dyrs emosjoner/følelser og hvordan det opplever sin egen situasjon og liv. Til tross for at situasjonen kan være lik, kan den subjektive reaksjonen være forskjellig fra dyr til dyr.