Nye endringer for økologisk matproduksjon

Nye endringer for økologisk matproduksjon

I Norge er reglene for økologisk matproduksjon basert på et felleseuropeisk regelverk fastsatt av EU. Nå har EU gjort endringer i forskriften for økologisk matproduksjon, og i juni ble endringene tatt inn i EØS-avtalen. Hva betyr endringene for norsk produksjon av økologisk mat?

Myter og begrepsavklaringer
Skrevet av Siv Hatlen Heimdal den
Del denne siden
På mange områder er endringene små og har liten praktisk betydning for norske produsenter. Norge allerede i forkant av EU på mange områder og dermed vil ikke endringene få noen stor praktisk betydning. For akvakultur er det ikke meldt noen endringer. De største endringene vil få betydning for veksthus-, storfe- og fjørfeproduksjon.

Planteproduksjonen må foregå direkte i jord i veksthus

De største regelverksendringene er innenfor veksthusproduksjon. I det nye regelverket er det ikke tillatt å dyrke økologiske planter i bed på betonggulv. Produksjonen må foregå direkte i jorda.

I Norge kan det være krevende å produsere direkte i jorda med tanke på klimatiske forhold og hvordan norske veksthus er utformet. Produsentene har fått 10 år på å omstille seg.

Okser må få tilgang til beite

En regelendring som kan være utfordrende for norske storfebønder er kravet om at okser ikke lenger kan oppfostres innendørs.

Bakgrunnen for regelendringen er at oksene i større grad skal utøve sin naturlige adferd og ha tilgang på luftegård eller beite. I Norge vil det være en utfordring med tanke på vårt kalde, nordiske klima.

I Norge er det Regelverksutvalget som er ansvarlig å finne løsninger for hvordan norske
produsenter kan tilpasse seg de nye reglene.

Regelverksutvalget ser nå på hvordan det er mulig å løse dette i praksis. I dette tilfellet har
utvalget bedt forskningsinstitusjonen NORSØK om å lage en rapport hvor de ser på ulike
driftsløsninger.

Krav til uteareal for fjørfe

Fjørfenæringa vil også få nye regler å forholde seg til. Det stilles nå nye krav til husdyrrom og uteareal både for slaktekylling og eggproduksjon. Fjørfe skal ha tilgang på uteareal døgnet rundt.

Det betyr at mange kyllinghus må bygges om. En utfordring norske produsenter må forholde seg til er at dyrene skal ha tilgang på utearealer, samtidig som de må beskyttes mot vær og vind.

Animalia og Helsetjenesten for fjørfe har utarbeidet forslag til løsninger og råd til økologiske fjørfeprodusenter om hvordan de kan tilpasse seg til de nye reglene.

Nye endringer for økologisk matproduksjon
Fjørfe skal ha tilgang på uteareal døgnet rundt. Foto: Fra Homlagarden, Debio

Mindre konvensjonelt kraftfôr til gris og fjørfe

Gris og fjørfe har tidligere kunnet få inntil 5 prosent konvensjonelt kraftfôr. Dette unntaket strammes nå inn i de nye reglene. Kun unge dyr kan få konvensjonelt kraftfôr.

De nye reglene sier også at andelen fôr som kommer fra egen virksomhet eller produsert lokalt skal økes fra 20 til 30 prosent.

Det blir dermed viktig å se på tiltak for å øke produksjonen av økologisk proteinfôr i Norge. Regelverksutvalget utreder ulike løsninger som sikrer at det produseres mest mulig økologisk fôr i Norge.

Færre unntak for økologiske frø

Økologisk produksjon har noen overordnede mål og idealer som må oppfylles, men disse målene utfordres ofte av praktiske hensyn.

Det er ikke alltid klima, infrastruktur, rammebetingelser eller tilgjengelighet av innsatsfaktorer spiller på lag. Derfor trenger vi gode regler som regulerer produksjonen.

Endringer av rammebetingelser gjør at det også er mulig å sette strengere minimumskrav.


Tilgjengeligheten av økologiske frø og yngel har bedret seg, og dermed kan regelverket tillate seg å bli strengere. Det nye regelverket vil dermed gi færre unntaksmuligheter.

Debio legger nå til rette for at leverandører og produsenter lettere kan finne hverandre via Økofrødatabasen. Databasen vil i løpet av 2022 også dekke yngel, dyr og andre innsatsfaktorer i tillegg til frø.

Dyrevelferd