okologisk-meitemark

Meitemarkens grøde

-Min fascinasjon for meitemarken tar egentlig aldri slutt, og det er ikke så rart.

Skrevet av Stiftelsen Norsk Mat den
Del denne siden

Mitt første meitemarkminne er å grave etter dem i bedet for agn. Som barn tenkte jeg det var temmelig kult at en jordbruker også kunne brukes som fiskeredskap. Min fascinasjon med meitemarken tok egentlig aldri slutt, og det er ikke så rart.

En mark er ikke bare en mark, det har jeg jo skrevet før. Det finnes minst 19 kjente arter i Norge: alt fra svært små til dem som runder 30 centimeter. Marken er en av de aller, aller viktigste bidragsyterne i jorda, og står for lufting, drenering og nedbrytning av døde planter og dyr. I tillegg må man kanskje nevne at meitemarken er mat selv. De fleste har sett fugl på jakt etter meitemark, men visste du at også rev og frosk er store meitemarkspisere? For mange dyr er den en viktig del av dietten. Likevel kjenner vi den nok best som jordbruker.

Marken bruker stort sett dagene på å grave seg igjennom jorda. Gangene blir dekket av slim, og slimet reagerer med jorda på en måte som fører til at tunellene blir stabile. Meitemarkgangene gir bedre vekstvilkår for planter ved å drenere vann ned til planterørene. Gangene fungerer også som lufterør og legger til rette for mikroorganismer: mange av disse bor i gangveggene. De ulike meitemarkartene liker seg ulike steder: noen lever nær jordoverflaten, mens andre lever lenger ned. Noen er relativt stasjonære mens andre flytter seg mye. Dette bidrar til at vi finner mark stort sett overalt, og alle har ulike spesialiteter og oppgaver.

Jeg har slutta å plukke meitemark til fisketurene. Imidlertid har jeg plukket en del til andre prosjekter. Da går jeg til områder jeg vet det er moldjord av god kvalitet: markens favoritt. Der nede finnes metervis av meitemarkganger: visste du at det kan være flere hundre meter med slike ganger i en kvadratmeter jord?

Marken er en hardarbeidende jordbruker, men den liker seg ikke overalt. Noen forhold liker den bare ikke, det er for eksempel lite mark i sandjord. Andre årsaker kan være dårlige forhold. Meitemarken er i tillegg sårbar for miljøpåvirkning. Pløying ødelegger meitemarkgangene, og gjødslingsforsøkene på Møystad viser at det var mindre mark i kunstgjødslet jord sammenliknet med jord gjødslet med husdyrgjødsel.

Flour-forurenset mark?

Det at meitemarken stadig spiser seg igjennom jorda, gjør at vi også kan bruke den som markør på forurensning. Da Norsk institutt for luftforskning og Norsk institutt for naturforskning undersøkte grunnen i Oslomarka, fant de overraskende store konsentrasjoner av stoffer man mistenker stammer fra skismøring, i meitemarken. Forskerne samlet meitemark fra skiløypene rundt Voksenkollen, og i marken fantes det høye nivåer av såkalte PFAS-er. Disse er såkalte perflourerte stoffer, og er vanskelig å kvitte seg med når de har blitt sluppet ut i naturen.

Vel. Vi ønsker mark i marka, i åkeren og i hagen. Og hagen har man full råderett over. Derfor tenkte jeg å avslutte med noen tips for hvordan du kan sikre deg en god, markrik hage. De fleste har jeg hentet fra NORSØK:

- Unngå jordpakking.

- Vær varsom ved bruk av jordfres og liknende.

- Spre små mengder husdyrgjødsel av gangen. Spesielt viktig for tilførsel av bløtgjødsel eller urin.

- Unngå å spre husdyrgjødsel på våt jord.

- Unngå pH under 5.5.

- Dersom du driver vekstskifte: unngå å tære på organisk materiale i jorda.