Haug Gård kombinerer konvensjonelt og økologisk landbruk

- Uavhengig av om vi produserer økologisk eller konvensjonelt, ønsker vi å produsere mat som er trygg å spise og som gir oss tilstrekkelig næring. Odelstanken om at du skal overlate gården til kommende generasjon i bedre stand enn hva du selv overtok den i, synes vi er en god leveregel som bør gjelde alt, forteller Rune Aas.

Da han og kona Eivor Stensrud Aas kjøpte Haug Gård i 2018 hadde det vært kyllingproduksjon på gården i over 40 år. For ekteparet var det naturlig å ivareta dette videre. Ettersom kyllinghuset ikke hadde en beliggenhet som egnet seg for økologisk produksjon måtte de tenke alternativt. De kom frem til at produksjon av grønnsaker var noe de kunne tenke seg.

For å overføre kompetanse og erfaringer mellom de to måtene å drive landbruk på, leier de bort ca. 260 dekar hvor det dyrkes grovfôr. Selv om dette arealet drives konvensjonelt, er ikke dette arealet sprøytet på de årene de har eid gården. 

De påpeker at de mener det generelt sett brukes lite plantevernmidler i norsk landbruk. På Haug Gård er fokuset i kyllingproduksjonen å forebygge sykdomsutbrudd. Godt smittevern, godt renhold og god tørketid mellom innsettene av kylling er svært viktig. Dette, sammen med friske daggamle kyllinger, er ifølge bøndene et godt grunnlag for et vellykket innsett.

Bøndene på Haug Gård mener den største fordelen med økologisk produksjon er at de kan tilby forbrukere råvarer som ikke er tilført giftstoffer i form av kjemikalier. 

De er samtidig klar over utfordringene knyttet til økologisk produksjon, og trekker frem at det er arbeidskrevende fordi det innebærer mye luking og bruk av innsektsnett. 

God tilgang på husdyrgjødsel gjør at de ikke ser på næringstilgangen som et problem, men ifølge ekteparet kan det bli litt ensformig gjødsling så det er ikke alltid det blir tilført akkurat det plantene egentlig trenger.

De trekker også frem tørråte som en utfordring. I utgangspunktet hadde de en frodig potetåker med forskjellige sorter som de solgte godt av, men fordi tørråten kom et par uker for tidlig ble avlingen av poteter svært liten. I stedet for middels til store poteter, ble det mye små poteter. 

- Man spør seg selv om det er verdt å legge ned så mye arbeid og oppnå en sterkt redusert og mye mindre lagringsdyktig avling, forteller de.

Nå kommer de til å kjøpe inn potet for salg i gårdsutsalget, men også prøve å få solgt så mye som mulig av de små. Små poteter egner seg svært godt til steking.

Vi blir stadig flere mennesker på jorda som skal ha mat. I lang tid har mange mennesker levd i sult, selv om vi har produsert mer enn nok mat. Fordeling av godene har vært alt for dårlig.

- Det kan se ut som at vi går inn i en tid hvor det er tilgang eller produksjonskapasitet av mat som gjør at mennesker vil legge seg sultne om kvelden. Vi får kanskje en forsmak på dette nå med energikrisen i verden som er blitt forsterket av krigen i Ukraina. Mennesker må ha mat i dag, i morgen og i all vår fremtid. For oss som matprodusenter er dette grunnmuren, forteller de.

Bøndene påpeker at hvordan vi driver landbruk har forandret seg i alle tider, og også vil gjøre det fremover. De tror fremtidens landbruk vil basere seg på elementer fra alle dagens retninger.