Bærekraftig mat i Norge: Et samspill for fremtiden

Beregnet lesetid: 6 minutter

Bærekraftig mat er en forutsetning for matproduksjon i fremtiden. I en verden preget av klimaendringer, press på naturressurser og et økende behov for matsikkerhet og trygg mat, er det avgjørende at vi tenker nytt om hvordan vi produserer og forbruker mat. I Norge handler dette om å bygge et robust og motstandsdyktig matsystem for generasjonene som kommer.

Men hva betyr egentlig bærekraftig mat i en norsk kontekst? Og hvordan kan to ulike driftsformer, økologisk og konvensjonelt landbruk, sammen dra oss i riktig retning? Denne artikkelen ser på styrkene til begge retninger, felles løsninger for fremtiden, og hvordan initiativer som Landbrukets Økoløft bygger bro for et mer bærekraftig norsk landbruk.

Hva er bærekraftig mat? En definisjon

Bærekraftig mat handler om å produsere mat på en måte som dekker dagens behov uten å ødelegge mulighetene for fremtidige generasjoner. Det omfatter hele matsystemet – fra jord til bord – og balanserer tre hensyn:

1. Miljø og klima: Produksjonen skal ha minst mulig negativ påvirkning på miljøet, fremme biologisk mangfold og bidra til å løse klimautfordringene.
2. Sosial rettferdighet: Alle skal ha tilgang til nok, trygg og sunn mat, og bøndene skal ha en rettferdig inntekt og gode arbeidsvilkår.
3. Økonomisk levedyktighet: Matproduksjonen må være økonomisk bærekraftig for både bonden og samfunnet.

Økologisk vs. Konvensjonelt: To veier til et felles mål

Både økologisk og konvensjonelt landbruk spiller en viktig rolle i norsk matforsyning. De har ulike tilnærminger, men også stadig flere felles berøringspunkter i jakten på mer bærekraftige løsninger.

Stig Gammelsrød

Styrkene til økologisk landbruk

Økologisk landbruk er basert på et føre-var-prinsipp og økosystemer i balanse. Sentrale kjennetegn er et sterkt fokus på jordhelse, fremming av biologisk mangfold og en sirkulær bruk av gårdens ressurser. Ved å unngå kjemisk-syntetiske sprøytemidler og kunstgjødsel, og ved å stille strenge krav til dyrevelferd, representerer økologisk landbruk et system som tar sikte på å bygge opp under naturens egne prosesser.

Styrkene til konvensjonelt landbruk

Konvensjonelt landbruk har vært avgjørende for å sikre mat til en voksende befolkning gjennom effektivisering og teknologisk utvikling. Bruk av presisjonsteknologi, som GPS-styrte traktorer og sensorer, gjør det mulig å optimalisere bruken av gjødsel og sprøytemidler, noe som reduserer avrenning og utslipp.

Hvor landbruket møtes for en bærekraftig fremtid

I dag ser vi en økende tilnærming mellom de to driftsformene. Kunnskap fra det økologiske landbruket om jordhelse og vekstskifte tas i bruk i konvensjonell drift, samtidig som ny teknologi fra det konvensjonelle landbruket kan bidra til mer presis og redusert bruk av innsatsmidler også i økologisk produksjon. Felles mål er redusert klimaavtrykk, bedre ressursutnyttelse og økt norsk selvforsyning.

Landbrukets Økoløft: Spydspiss for et mer bærekraftig norsk landbruk

Landbrukets Økoløft er et samarbeidsprosjekt som jobber for å øke produksjon, salg og forbruk av norsk økologisk mat og drikke. Initiativet fungerer som en brobygger ved å samle hele verdikjeden – fra bonde til forbruker – og legge til rette for kunnskapsdeling og innovasjon.

5 grep for en mer bærekraftig matproduksjon i Norge

Uavhengig av driftsform, er det flere konkrete tiltak som bidrar til et mer bærekraftig landbruk:

1. Bedre jordhelse med fangvekster og vekstskifte: Levende jord binder karbon og er mer motstandsdyktig mot tørke og flom. Bruk av fangvekster og et planlagt vekstskifte er effektive metoder for å bygge opp organisk materiale i jorda.
2. Redusert og smartere bruk av sprøytemidler: Ved å velge robuste sorter, fremming av  biologisk mangfold og bruk av ny teknologi, kan behovet for plantevernmidler reduseres.
3. Klimatiltak i praksis: Karbonlagring i jord gjennom økt bruk av organisk materiale og produksjon av biokull kan være effektive klimatiltak. I tillegg forskes det på bruk av fôr med naturlig metanhemmende effekt til drøvtyggere.
4. Sirkulær økonomi: Fra matsvinn til ressurs: God utnyttelse av husdyrgjødsel og bruk av matavfall til kompostering reduserer behovet for eksterne innsatsfaktorer og lukker kretsløpene.
5. Kunnskapsdeling og innovasjon: Et tettere samarbeid mellom forskningsmiljøer, rådgivere og bønder fra både økologisk og konvensjonell drift er nøkkelen til raskere utvikling.

Utfordringer på veien mot et bærekraftig matsystem

Overgangen til et mer bærekraftig matsystem er ikke uten utfordringer. Økonomiske rammevilkår, internasjonale handelsavtaler, og forbrukernes vaner og betalingsvilje spiller en stor rolle. For å lykkes kreves det en felles innsats fra myndigheter, næringsliv, bønder og forbrukere.

Vanlige spørsmål om bærekraftig mat i Norge