Hva er jordhelse?

Jord er viktig grunnlag for matproduksjon. Uten fruktbar matjord vil vi ikke klare å produsere nok mat. I tillegg er en robust jord viktig for å holde på, rense og ta unna vann, samt for forvaltning og lagring av karbon.

Fruktbar matjord tar mange tusen år å lage. Derfor er det viktig at vi tar vare på helsa til matjorda vår.

God jordfruktbarhet og god jordhelse kjennetegnes ved at økosystemet i jorda virker bra og at jorda gir gode forhold for plantevekst og jordliv.

Jord med god helse har oftest god struktur, inneholder en viss mengde organisk materiale, bekles av levende planter og har et allsidig jordliv.

Jord med god helse har et mangfold av ulike jordorganismer. Faktisk kan en håndfull jord inneholde millioner av nyttige bakterier og sopp, et tjuetalls spretthaler og jordlevende midd, i tillegg til en meitemark eller to. Mye at det minste livet i jorda vet vi enda ikke hva er.

Mikroorganismer er bittesmå levende vesener som ikke kan ses med det blotte øyet. Det kan være bakterier, sopp, virus og en del ulike encellede dyr som amøber, flagellater og ciliater. De noe større jordlevende organismer er spretthaler, midd, nematoder og meitemark.

Mangfold av mikroskopiske og større organismer, bidrar til viktige prosesser som sirkulering av næringsstoffer, omdanning av organisk materiale og bedret jordstruktur. Et mangfold av ulike organismer bidrar også til at visse plantesykdommer holdes i sjakk.

Det yrende mikrolivet påvirker hverandre, og i samspill med jorda og plantene som vokser i jorda utgjør de et helt eget økosystem. Økosystemet nede i jorda henger også sammen med økosystemet over bakken. Særlig gjennom planters fotosyntese, nedbryting av blad og husdyrgjødsel, i tillegg til kretsløpene av eksempelvis karbon og nitrogen.

God jord må ha en god jordstruktur. Når leire, silt og sand bindes sammen med organisk materiale dannes det jordklumper kalt aggregater. Disse jordklumpene har ulik størrelse, form og funksjon. Aggregater kan være fra størrelse som en rosin til mikroskopisk små.

Mellom disse jordaggregatene og inne i selve aggregatene dannes det et nettverk av porer. Disse porenettverkene er viktige for jordas evne til å både drenere vann ut av jorda, men også viktig for å holde på den del vann og for at røtter skal vokse lettere nedover i jorda.

Jordaggregatene fungerer også som svamper som kan suge til seg vann dersom det regner kraftig. I aggregatene er det også lagret plantenæring og det er levesteder for mange mikroorganismer.

En jord med god struktur har også bedre gassutveksling enn en pakket og tett jord, slik at jordliv og planterøtter får tilgang på oksygen og slik at karbondioksid som dannes lettere kommer ut.

God jord er også avhengig av planter som dekker jordoverflaten for å holde jorda på jordet slik at den ikke vaskes ut i bekker og elver. Planterøtter er viktige av flere grunner 

Levende planterøtter skiller ut karbonholdige stoffer, som mikroorganismene bruker som energi og næring. Ikke bare meitemark, men også planterøtter etterlater seg ganger og hulrom i jorda. Mange av mikroorganismene og de større dyrene som meitemark og småleddsmark spiser planterester, husdyrgjødsel, døde røtter og annet organisk materiale  som i hovedsak stammer fra planter. Et aktivt jordliv bidrar til økt frigjøring av næringsstoffer og sammen med planterøtter til bedret jordstruktur.

God jordstruktur er viktig for å ha et artsrikt og aktivt jordliv samtidig som et aktivt jordliv er viktig for å opprettholde en god jordstruktur og danne nye porøse jordaggregater.

For å produsere økologisk mat må bonden forholde seg til fire økologiske prinsipper. Et av dem er helseprinsippet:

«Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker og jordkloden som en udelelig helhet.»

I økologisk matproduksjon er ikke god helse noe som kun er forbeholdt oss mennesker. Helsa til alle deler av matsystemet henger sammen og er avhengige av hverandre. Derfor er jordhelse også en viktig del av økologisk matproduksjon.