Noen forskere anslår at så mye som halvparten av klodens toppjord har forsvunnet i løpet av de siste 150 årene. Det finnes flere årsaker, som blant annet jordpakking, tap av jordstruktur og tap av næringsstoffer og salter. Nå skal vi imidlertid fokusere på jorderosjon. Erosjon er en naturlig prosess som skjer når jorda blir vasket bort av vann, vind, andre naturkrefter eller bearbeiding. Erosjon er ikke i utgangspunktet en negativ ting, og prosessen er viktig for dannelsen av ny jord. Problemet inntreffer imidlertid når jorderosjonen blir for omfattende eller går for fort. Konsekvensene kan være alt fra tap av dyrkningsområder til forurensede elver og vann.
Jord blir dannet når mindre, slitte steiner og mineraler blandes med organisk materiale, typisk nedbrytbart materiale fra dyr og planter. Prosessen tar lang tid, og det er derfor jord er en sårbar ressurs – det tar mye kortere tid å slite den ned enn å lage ny.
Toppjorda er den mest næringsrike, og den som holder på mest vann. Når dette laget blir borte, taper vegetasjonen som vokser der både næringsstoffer og fuktighet, og dersom slitasjen er for sterk, kan området ende som ørken. I tillegg til tap av dyrkningsområder, vil en slik forandring kunne forstyrre økosystemet i området, og jorda som vaskes vekk, ender ofte med å forurense drikkevann. Det er mange former for jorderosjon, og oftest kalles de opp etter naturkraften som forårsaker dem.
Vannerosjon
En av hovedårsakene til jorderosjon, er vann. Når regn faller på jorda, løser det opp jordstrukturen. Dersom det regner mye eller lenge, vil det etterhvert kunne bli liggende vann på bakken, og strømmer vil kunne flytte på jorda fra et sted til et annet. Konsekvensene blir ofte verre dersom området ligger i en helling eller dersom det er lite vegetasjon. Derfor blir det ofte plantet egnede planter på områder i faresonen, da disse ofte stabiliserer jorda.
Det finnes flere varianter av vannerosjon:
Ved flakerosjon, løsner hele lag med jord jevnt over et større område. Andre varianter er når vannet graver groper og bærer med seg jord, eller når en eksisterende elv tar med seg jord fra breddene.
Vinderosjon
Denne formen for erosjon er mindre vanlig, men et problem i mange områder. De letteste partiklene blir ført langt av lei med vinden, mens tyngre partikler blir virvlet opp og lander igjen etter kort tid. Dette kan skade avlingen og slite i stykker jordlagene, og slik forsterke prosessen.
Jordbearbeiding
Pløying og annen jordbearbeidelse kan være nødvendig, men det kan også bidra til raskere erosjon, og kan noen ganger gjøre jorda mer sårbar for vind og vann. Konsekvensene avhenger av hva slags redskaper man bruker, hvor dypt man jobber og hva slags jord man jobber med.
Jorderosjon har vært et problem, spesielt på østlandet. Årsakene er en blanding av naturlige forhold og avskoging, overbeiting eller jordbruk. Problemet er globalt, og selv om avskogingen av regnskogen har større konsekvenser enn jordflommer på Romerike, er det viktig å verne om jorda også her til lands: årlig renner flere tusen kubikkmeter jord vekk med regnvannet. Heldigvis har bønder og forskere over hele verden satt et økt fokus på jorderosjon. At FN døpte 2015 til International Year of the Soil, økte også oppmerksomheten om temaet. Det er kanskje lite du og jeg kan gjøre for å motvirke erosjon, men forbrukere kan i alle fall bruke sin forbrukermakt på varer som er produsert på mest mulig bærekraftig vis.
Syntes du dette temaet var spennende og ønsker mer info? Dette kan være en start