Dette bør du vite om grønngjødsling

Økologisk landbruk bruker ulike metoder for å øke fruktbarheten i jorda på. Det kan tilføres ulike former for organisk gjødsel, som husdyrgjødsel eller kompost. Men det kan også dyrkes grønngjødsling. 

Vibhoda Holten jobber som rådgiver og kursleder hos Sunn Jord AS. Han beskriver grønngjødsling som en viktig løsning i økologisk matproduksjon.

− Grønngjødsling er når vi dyrker en blanding av ulike planter, men vi lar være å høste dem. Plantematerialet fra grønngjødslinga føres tilbake til jorda og blir til næring der. Metoden blir ofte brukt på økologiske gårder som ikke har tilgang på husdyr og dermed husdyrgjødsel. Gårder med husdyr lar plantene gå gjennom dyra før det blir til gjødsel, forteller han.

En rekke fordeler for jordhelsa

Ifølge Holten har grønngjødsling en rekke fordeler for jordhelsa. 

– Grønngjødslinga øker jordlivet. Dette frigjør næringsstoffer, kan gi bedre jordstruktur, og øker jordens evne til å holde på vann. Alle disse tingene gir bedre vekstbetingelser for plantene. 

Grønngjødslingen, hvis den overvintrer, kan også motvirke erosjon, påpeker rådgiveren. 

– Når grønne planter vokser, så dekker de jorda og beskytter selve overflaten mot vind og regn. Det kan faktisk redusere jorderosjonen. Planterøttene armerer også jorda.

Og sist men ikke minst så øker plantene tilgjengeligheten av næringsstoffene i jorda, og henter nitrogen fra atmosfæren.

Les mer: Hva er jordhelse

− Når vi unngår å høste plantene, så kan næringsstoffene tilbakeføres til jorda. Etter en stund blir de brutt ned ved hjelp av mikrober i jorda. Dette organiske materialet brukes i neste omgang som næringskilde til framtidige avlinger.

Det er fotosyntesen som gjør næringsstoffene tilgjengelige

Fotosyntesen er roten til alt godt i landbruket. Det gjelder også for grønngjødsling. Når plantene henter energi fra sollyset bygger de seg opp. Da bidrar de til å skille ut energirike karbonforbindelser som mater den viktige jordmikrobiologien i jorda. 

Et grønt plantedekke sørger slik sett for at energi fra sola gjør at næringsstoffene i jorda under bakken blir frigjort. Dette skjer ikke om jordet eller åkeren bare er “svart jord”. Altså bar og uten plantevekst.

Les mer: Hva er regenerativt landbruk

Jordmikrober i mangfold gir god jordhelse

Jorda er full av små og større mikroorganismer (bakterier, sopp, protozoer, nematoder, små insekter m.m.). Alle disse bidrar til de viktige prosessene som påvirker jordhelsa. Mikrobene driver kretsløpet av næringsstoffer i jorda, bryter ned og bygger opp organisk materiale og påvirker selve strukturen jorda har. 

Mikrolivet påvirker også seg selv. Det yrende mikrolivet har et samspill med hverandre, med jorda og med plantene. Til sammen utgjør de et helt eget økosystem. 

Mikroorganismene trenger også næring, som de henter fra jorda, men det er bare fra plantene de kan få energi. For å dekke alle jordas funksjoner, er det derfor nødvendig med et mangfold av planter, påpeker Holten. Fordi hver planteart “mater” sin egen mikrobiologi.
 

– Mitt råd når man skal grønngjødsle er derfor å ha stort artsmangfold i plantene man velger. Stort mangfold over bakken, gir stort mangfold under bakken, sier han.

Plantemangfoldet har dessuten mye å si for hvor fruktbar jorda blir, altså hvor mye næring som blir gjort tilgjengelig.

− Det er ingen selvfølge at alle planteartene slår like godt til. Ved å ha ulike arter kan man sikre seg mot eventuell avlingssvikt, utdyper han.

Ulike metoder for grønngjødsling

Grønngjødsling kan gjøres på flere måter. Det går for eksempel an å bruke en underkultur. Det er en kortvarig eng som dyrkes sammen med avlingen. Disse vil da fungere som ei grønn bro gjennom vinterhalvåret fra en hovedkultur til neste hovedkultur. Målet er å holde åkeren grønn hele året.
 

En annen måte er å så en mellomkultur som sørger for plantedekke på jorda mellom to avlinger. Framfor å la jorda stå bar får vi da utnyttet mest mulig av sollyset, og jorda bygges opp i stedet for å brytes ned.

Korn og grønt hånd i hånd. Hvordan gjøres grønngjødslingen i praksis? Om man dyrker korn sår man typisk underkulturen samtidig med eller rett etter kornet sås. Om man sår kornet på våren, kan underkulturen sås en eller to uker etter. 

Kornet vokser raskere enn underkulturen, så det ikke byr på problemer for kornet. Når kornet treskes på høsten er imidlertid underkulturen klar til å ta over for å mate mikrolivet i åkeren.

Hva er risiko ved grønngjødsling?

Økologiske landbrukspraksiser blir noen ganger kritisert for å benytte grønngjødsling. Årsaken er at det kan være utfordrende å binde all næringa fra grønngjødslinga i jorda og hindre at de forsvinner. Ifølge Holten er det viktig med riktig bruk. 

– Det er viktig å påpeke at grønngjødsling må gjøres korrekt for å oppnå best mulige resultater. For eksempel må man velge riktige planter og sørge for å avslutte det på riktig tidspunkt, og så en vekst etterpå som kan ta opp næringsstoffene, ellers kan de vaske ut og forsvinne, utdyper han.

Fordelene med grønngjødsling er uansett mange, mener Holten. Ved å øke jordas innhold av organiske materiale, forbedre jordstrukturen og dens næringsinnhold, kan en bygge fruktbarhet med  plantene i samarbeid med jordmikrobiologien  i stedet for å tilføre mineralsk eller organisk gjødsel.

− Alt i alt så er grønngjødsling en enkel og naturlig måte å forbedre jordhelsa på. Spesielt når det kan fungere som løsning der husdyrgjødsel er vanskelig å få tak på. Slik kan det bidra til å øke bærekraften i landbruket, avslutter Holten.