Beregnet lesetid: 5 minutter
Mange lurer på hva som egentlig er forskjellen mellom dyrevelferdsloven og den tidligere dyrevernloven. Kort fortalt ble Lov om dyrevern (1974) erstattet av Lov om dyrevelferd, som trådte i kraft 1. januar 2010. Den nye loven representerer et viktig skifte i synet på dyr – fra å primært verne dyr mot mishandling, til også å tydeliggjøre at dyrehold skal fremme god dyrevelferd og at dyr har egenverdi.
I denne artikkelen forklarer vi de viktigste forskjellene og ser på hvordan økologisk produksjon bygger på flere av de samme grunnprinsippene som den moderne dyrevelferdsloven.
Kort forklart: Hva er hovedforskjellen på dyrevernloven og dyrevelferdsloven?
Dyrevernloven hadde som hovedmål å verne dyr mot mishandling og unødig lidelse. Dyrevelferdsloven stiller tydeligere krav om at dyrehold skal ivareta dyrs behov og fremme god velferd, og slår fast at dyr har egenverdi.
Hva var dyrevernloven?
Dyrevernloven, som gjaldt fra 1974 til 2009, hadde som sitt primære formål å beskytte dyr mot mishandling. Fokuset var i større grad reaktivt – å straffe de som påførte dyr lidelse.
Selv om dyrevernloven var viktig i sin tid, var den mindre tydelig på kravet om å aktivt fremme god dyrevelferd slik dagens lov er.
Hva er dyrevelferdsloven?
Lov om dyrevelferd, som trådte i kraft 1. januar 2010, er den gjeldende loven for alt dyrehold i Norge. Den gjelder for alle virveldyr og tiarmede blekkspruter, og har som hovedformål å sikre at dyr blir behandlet godt og beskyttet mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
Loven kan leses i sin helhet på Lovdata.
Hovedprinsipper i dyrevelferdsloven (§ 3)
- Dyrs egenverdi: Loven slår fast at dyr har en egenverdi, uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker.
- Respektfull behandling: Dyr skal behandles med respekt.
- Fremme god dyrevelferd: Det er ikke lenger nok å bare unngå lidelse. Loven krever at man aktivt skal fremme god velferd.
- Kompetansekrav: Den som har dyr, må ha tilstrekkelig kompetanse til å ivareta dyrets behov.
Loven stiller krav til alt fra fôring og stell til utforming av fjøs og driftsbygninger. Mattilsynet er den offentlige etaten som fører tilsyn med at loven blir fulgt.
Les mer hos Mattilsynet.
Hovedforskjeller: dyrevernloven vs. dyrevelferdsloven
Den største forskjellen ligger i lovenes formålsparagraf og grunnleggende tilnærming.
| Dyrevernloven (1974–2009) | Dyrevelferdsloven (2010–i dag) |
|---|---|
| Fokus på å verne dyr mot mishandling. | Fokus på å fremme god dyrevelferd. |
| Mer reaktivt: vekt på å hindre/straffe grusomhet og lidelse. | Mer proaktivt: vekt på å ivareta behov og fremme trivsel. |
| Mindre tydelig på dyrs egenverdi som eget prinsipp. | Slår fast at dyr har egenverdi uavhengig av nytte. |
| Bygde på forståelsen av at dyr kan føle smerte. | Anerkjenner tydeligere at dyr er sansende vesener med behov som skal ivaretas. |
Overgangen til dyrevelferdsloven markerer en modernisering av norsk dyrepolitikk, i tråd med kunnskap om dyrs atferd, følelser og behov.
Dyrevelferd i økologisk produksjon: strengere krav og bredere fokus
Mens dyrevelferdsloven setter en minimumsstandard for alt dyrehold i Norge, bygger økologisk produksjon på prinsipper som strekker seg lengre. I økologisk landbruk er dyrenes velferd et av de viktigste fundamentene.
Noen eksempler på strengere krav i økologisk dyrehold:
- Bedre plass: Dyr i økologisk drift har krav på større plass, både inne og ute.
- Utegang: Dyr i økologisk drift skal ha mulighet til å være ute i frisk luft.
- Naturlig atferd: Det legges til rette for at dyrene skal få utøve naturlig atferd, som å rote i jorda for griser eller beite for kyr.
- Økologisk fôr: Dyrene skal fôres med økologisk fôr, dyrket uten kjemisk-syntetiske plantevernmidler.
- Restriktiv medisinbruk: Bruk av antibiotika er strengt regulert og kan kun brukes ved sykdom, ikke forebyggende.
Noen velger økologisk mat blant annet fordi de ønsker å støtte en produksjon som på flere områder går lenger enn lovens minimumskrav.
Vanlige spørsmål om dyrevelferdsloven
Loven sier at dyr har en egenverdi og skal behandles med respekt. Den krever at dyrehold skal fremme god velferd og beskytte dyr mot unødig lidelse.
Det er Mattilsynet som har ansvaret for å føre tilsyn og sørge for at dyrevelferdsloven blir fulgt i Norge.
God dyrevelferd handler om mer enn fravær av lidelse. Det omfatter fem «friheter»: frihet fra sult og tørst, fra fysisk ubehag, fra smerte og sykdom, fra frykt og stress, og frihet til å utøve normal atferd.
