Et økosystem består av alle organismer og det miljøet de lever i, innenfor et avgrenset område.

Hva er økologi?

Vet du hva økologi egentlig handler om? I denne artikkelen tar vi en gjennomgang av hva som ligger i begrepet “økologi”.

Myter og begrepsavklaringer
Skrevet av Siri Stensland den
Del denne siden

Mens begrepet “økologisk” vanligvis brukes om en handling eller et produkt som har liten økologisk påvirkning på naturen, er økologi et eget fagområde.

 

Økologi er læren om alle organismene som finnes på et sted og omgivelsene og miljøet de lever i. Organismer er en betegnelse for alle levende vesen, både planter, dyr og mennesker. En enkelt organisme kan også kalles et individ. Omgivelsene omfatter både levende og ikke-levende faktorer som påvirker og omgir organismene.

 

Eksempler på levende faktorer er planter og dyr som fungerer som konkurrenter eller mat. Det kan også være ting som har vært levende, som døde dyr eller trær. Ifølge SNL er eksempler på ikke-levende faktorer geologiske forhold, nedbør eller temperatur. 


Kunnskap om økologi trengs for å forstå hvordan økosystemer vil påvirkes av et varmere klima, og hvordan jakt ikke bare påvirker arten som jakter, men også andre arter.

Økologiske studier

Ordet “økologi” ble først introdusert i 1866 av den tyske zoologen Ernst Haeckel. Fra 1920-tallet vokste økologien frem som en vitenskap, som gren av biologien.

Ifølge FHI handler økologiske studier om å undersøke hvordan forekomsten av sykdom og risikofaktorer varierer mellom befolkningsgrupper eller befolkninger. Som forsker kan man undersøke hvorvidt to faktorer henger sammen. I økologiske studier har ikke forsker opplysninger om enkeltpersoner. 

 

For å få en fullstendig forståelse av økologien, er det viktig å ta utgangspunkt i alle tilnærminger til økologiske studier. Store Norske Leksikon (SNL) påpeker at økologiske studier kan være beskrivende, funksjonelle eller evolusjonære. 

 

Beskrivende  studier er studier som beskriver sammensetningen av arter og antall i økosystemene. Funksjonelle studier ser på proksimate forklaringer på variasjoner i utbredelse og antall. Funksjonell økologi forsøker med andre ord å svare på “hvordan-spørsmål”. Evolusjonære studier ser på ultimate forklaringer på variasjoner i utbredelse og antall. I slike studier forsøker man å besvare “hvorfor-spørsmål”.

Levende organismer

Som nevnt ovenfor brukes begrepet “levende faktorer” om alt levende i et økosystem. Begrepet “økosystem” er et viktig begrep innen fagfeltet økologi. Et økosystem består av alle organismer og det miljøet de lever i, innenfor et avgrenset område. Det kan både være lite (som en pytt), litt større (som en skog) eller omfatte hele biosfæren (jord, vann, luft). 

 

Innenfor det samme økosystemet er det gjensidig påvirkning og stor avhengighet mellom de ulike organismene og mellom organismene og miljøet. Det er samtidig mindre som knytter organismene sammen mellom ulike økosystemer. I utgangspunktet kan jordkloden anses som et økosystem, men det er mest vanlig å ta utgangspunkt i områder på lik størrelse med eksempelvis en skog, innsjø, strand og lignende.


Summen av alle levende organismer i et økosystem kalles et økologisk samfunn. Å få oversikt over alle mulige samhandlinger mellom ulike organismer og mellom organismene og miljøet er ikke nødvendigvis en enkel oppgave. Det er fordi det er mange ulike organismer som påvirkes av hverandre. Omgivelsene består også av mange ulike faktorer som påvirkes av hverandre og av de levende organismene.
Innenfor det samme økosystemet er det gjensidig påvirkning og stor avhengighet mellom de ulike organismene og mellom organismene og miljøet.
Innenfor det samme økosystemet er det gjensidig påvirkning og stor avhengighet mellom de ulike organismene og mellom organismene og miljøet.

Planter og dyr

Planter og dyr er eksempler på levende faktorer som påvirker og omgir organismene. Å finne ut hvordan planter og dyr påvirker hverandre og miljøet de lever i kan gjøres på fire nivå: individ, populasjon, samfunn og økosystem.

 

La oss si at vi ønsker å finne ut mer om gråspurv som art. Dersom vi ønsker å gjøre dette på individnivå, tar vi utgangspunkt i én enkelt gråspurv. Deretter må vi følge med på hva individet gjør i løpet av en bestemt periode. 

 

Vi kan også undersøke hvordan dyr og planter påvirker hverandre på et populasjonsnivå. En populasjon består av alle individer som er fra samme art og som lever i samme område. Dersom vi gjør dette med gråspurv, vil vi mest sannsynlig se at gråspurven er en art som vanligvis har kontakt med andre gråspurver som lever i samme område.

 

Å undersøke dette på et samfunnsnivå innebærer å se nærmere på hvordan individet vi observerer påvirker og samhandler med andre populasjoner i området det lever i. Andre populasjoner kan påvirke hverandre og gråspurvene i større eller mindre grad. Et økologisk samfunn består av alle populasjoner i et område.


Sist, men ikke minst kan vi undersøke hvordan planter og dyr påvirker hverandre og miljøet de lever i på et økosystem-nivå. Alle populasjoner i et område, også gråspurv-populasjonen, inngår i et samspill med det fysiske miljøet. Med fysisk miljø menes jord, vann, luft og vær.

Den enkelte art spiller en viktig rolle

Et eksempel på hvordan en enkelt art spiller en viktig rolle i et økosystem, er haien. Dette er et rovdyr som sitter øverst i sin næringskjede, og er helt essensiell for å opprettholde en naturlig balanse i marine økosystemer.  

En naturlig balanse er avgjørende for å opprettholde biologisk mangfold, og forsvinner haien vil dette ha negativ påvirkning på resten av det tilhørende økosystemet.  Da vil blant annet fiskebestanden, som er et hakk under haien på næringskjeden, vokse seg så stor at det ikke vil være nok mat til å dekke behovet til den voksende bestanden. Slik er det for alle økosystemer. Hvert enkelt dyr, plante og organisme spiller en viktig rolle.

Dyrevelferd