Hvordan påvirker rester av sprøytemidler oss?

Hvordan påvirker rester av sprøytemidler oss?

Matviter og ernæringsbiolog Marit Kolby har nylig gitt ut boken Hva og når skal vi spise? I boken problematiserer hun bruken av sprøytemidler i konvensjonell matproduksjon, og anbefaler økologisk mat for å redusere nivåene av sprøytemiddelrester i kroppen.

Myter og begrepsavklaringer
Skrevet av Siri Stensland den
Del denne siden

- Det er ikke til å stikke under en stol at det koster mindre å spise gift, men hvis du hadde fått tilbud om økologisk og konvensjonell mat til samme pris, hvor mange hadde foretrukket mat med rester av gift?, spør Marit Kolby.  

 

Hun jobber som høgskolelektor og forsker ved Oslo Nye Høyskole, og har etablert seg som en nytenkende stemme i den offentlige ernæringsdebatten. 

 

I boka Hva og når skal vi spise? stiller hun spørsmål ved hva det er som galt ved kostholdet vårt, og hvorfor det er så mange motstridende budskap når det kommer til hva vi skal spise. Et av spørsmålene hun tar opp er om økologisk mat er verdt prisen.

De kjemiske stoffenes paradoks

 

Kolby synes det er et paradoks at vi på den ene siden er veldig ivrige på å skaffe oss kjemiske stoffer som påvirker vår biologi positivt når de heter næringsstoffer og antioksidanter. Samtidig er vi lite ivrige på å unngå kjemiske stoffer som påvirker biologien vår negativt. 

 

- Vi betaler gjerne mer for mat med mye næringsstoffer og antioksidanter, og vi tar dem som tilskudd. Det ser samtidig ut som at folk er mindre villige til å betale mer for mat som er fri for fremmedstoffer, påpeker hun. 

 

Kolby spør seg selv om forskning på andre fremmedstoffer kan hjelpe oss til å vite hva som er den klokeste veien videre. 


Hun viser til en rapport fra 2018 fra EUs mattrygghetsorgan EFSA, hvor det ble konkludert med at miljøgifter er mye mer giftige enn først antatt. I rapporten foreslås det en ny grense for inntak - faktisk syv ganger lavere enn det som tidligere har blitt sagt er trygt.

− Det har tatt mange tiår med eksponering før forskning har kunnet dokumentere helseeffekten miljøgiftene har på oss mennesker. Når nye sprøytemidler nå utvikles raskere enn vitenskapen kan avdekke utilsiktede effekter, kan man jo spørre seg selv om vi er i ferd med å gjøre den samme feilen på nytt, forteller hun.
Hvordan påvirker rester av sprøytemidler oss?
Boken "Hva og når skal vi spise?" er skrevet av matviter og ernæringsbiolog Marit Kolby.

Økologisk mat ser ut til å gi bedre helse

Et annet spørsmål Kolby stiller i boka er om de som spiser mer økologisk mat har bedre helse. Hun viser til at det bare er er et fåtall av befolkningsstudiene som kartlegger folks matinntak og helsetilstand over tid, som har inkludert spørsmål om økologisk kontra konvensjonell mat i sine spørreskjemaer. 

 

Hvorvidt deltakerne har spist frukt, grønt, bær, nøtter, helkorn og andre plantematvarer med eller uten sprøytemidler, vet vi dermed ikke. Hun påpeker samtidig at vi kan anta at de har spist mest konvensjonell mat siden det meste av produksjonen de siste tiår har vært konvensjonell.

− Ettersom de som spiser mye av slike matvarer har bedre helse enn de som ikke gjør det, kan vi også anta at det er bedre å spise planter med sprøytemiddelrester enn å ikke spise dem i det hele tatt. Det betyr ikke at økologisk mat ikke er bedre for oss, forteller hun. Foto: Sjo & Floyd, Asker.
Hvordan påvirker rester av sprøytemidler oss?
Et spørsmål Kolby stiller i boka er om de som spiser mer økologisk mat har bedre helse. Foto: Sjo & Floyd, Asker.

Redusert risiko for kreft og diabetes

Kolby viser til vår egen mor-, far- og barnundersøkelse, MoBa, hvor vi kan finne noe av kunnskapen vi har om dette. Da studien ble designet tidlig på 2000-tallet, var forskerne forutseende nok til å inkludere spørsmål om økologisk mat i sine spørreskjemaer. 

 

- Da dataene ble sammenlignet, fant de rundt 20 prosent redusert risiko for svangerskapsforgiftning hos mødrene og en halvering av risiko for misdannelser i kjønnsorganene hos guttebarn hos dem som spiste mest økologisk mat, utdyper hun. 

 

Kolby viser også til befolkningsstudier fra Frankrike og USA, som fremhever at det er funnet 25 prosent redusert risiko for kreft, 20 prosent lavere odds for diabetes type 2, 31 prosent lavere forekomst av metabolsk sykdom og 23 prosent lavere odds for overvekt hos dem som spiser mest økologisk mat. 


I boka påpeker hun også at vi vet at menn som spiser mye økologisk mat har bedre sædkvalitet enn de som spiser lite.