Økologisk melk og kjøtt Telemarksfe regenerativt landbruk

Hvordan skal vi produsere mat i framtida?

Etter en enorm prisvekst på kunstgjødsel i 2008, la bonde Hellek Berge om til økologisk produksjon. Nå er han pådriver for at flere norske gårdsbruk skal ta i bruk regenerative prinsipper.

Skrevet av Nora May Engseth den
Del denne siden

Klimakrisa truer matsikkerheten verden over. Jordbruket er særlig utsatt for klimaendringene, samtidig som det industrielle landbruket på verdensbasis bidrar til store klimagassutslipp og miljøødeleggelser. Et forsterket internasjonalt konfliktnivå truer tilgangen på en rekke matvarer og antall mennesker som lever i sult økte i 2019 for første gang siden Verdensbanken begynte sine målinger på starten av 2000-tallet. Sjølforsyning og matberedskap er igjen på dagsorden.

Hellek Berge (51) produserer økologisk såkorn og har fem ammekyr av Telemarkfe i Gvarv kommune i Telemark. I tillegg jobber han som revisor.

Berge driver med regenerativt landbruk. Regenerativt landbruk er en fellesbetegnelse for all praksis som utvikler og forbedrer jordsmonnet. Praksisen har utviklet seg som en reaksjon på dagens industrielle landbrukssystem og de utfordringene bønder over hele verden står overfor.

- All landbrukspraksis som forbedrer det biologiske samspillet og mangfoldet i jorda kan være regenerativt. Det er resultatet som teller, at det går riktige veien, sier Berge.

− Det viktigste er at det blir en bedring i økosystemet, uavhengig av hvilke metoder du bruker.
Hellek Berge økologisk bonde Regenerativt Norge Foto: Nora May Engseth
Etter en enorm prisvekst på kunstgjødsel i 2008, la bonde Hellek Berge om til økologisk produksjon. Foto: Nora May Engeseth

Reaksjon på dagens landbruk

Regenerativt landbruk oppstod som en reaksjon på et landbrukssystem med dårlig økonomi og miljøødeleggelser. Det ble utviklet i Brasil og Argentina på 1970-tallet med utgangspunkt i tre hovedprinsipper: minimere jordforstyrrelse, ivareta jorddekke og vekstskifte. Siden da har prinsippene spredt seg over hele verden.

Regenerativt landbruk er et resultat, ikke en metode. For å oppnå resultatet kan en rekke tiltak gjennomføres, som drenering, bruk av fangvekster eller redusert jordarbeiding. Regenerativt landbruk må ikke være økologisk, men mange av dem som følger disse prinsippene produserer økologisk.

- Det viktigste er at det blir en bedring i økosystemet, uavhengig av hvilke metoder du bruker, sier Berge.

− Vi vil maksimere gratishjelpen fra naturen, ikke bare kjempe imot.
Økologisk korn regenerativt landbruk Foto: Hellek Berge
Foto: Hellek Berge

I samspill med naturen

Bønder som driver etter regenerative prinsipper, har som mål å utnytte de gratistjenestene økosystemet leverer og produsere i samspill med naturen.

- Vi vil maksimere gratishjelpen fra naturen, ikke bare kjempe imot. Da må vi legge til rette for at det naturlige skal fungere best mulig. Det er basisen, sier Berge.

Berge har drevet konvensjonell korndyrking i 20 år og økologisk nå i 13 år, de siste 6 åra har han gjort en del forsøk på å drive mer etter prinsippene for god jordhelse. Målet er å maksimere gratishjelpen fra naturlige prosesser.

- Jeg vil forstyrre minst mulig fysisk, kjemisk og biologisk. Det innebærer blant annet å ha noe grønt på jordet hele året, ikke bare i vekstsesongen, øke diversiteten i jorda, og minimere tiden med bar jord.

- Det jeg prøver å tilstrebe, men på langt nær er i mål med, er å drive etter prinsippene for god jordhelse som står i Nasjonalt program for jordhelse, sier Berge. Han oppfordrer politikere og andre beslutningstakere å sette seg inn rapporten.

- Det er store kunnskapshull i denne måten å drive på. Å fortsette med monokulturer i den grad i vi gjør i dag er ikke bra for jordhelsa i lengden.

Regenerativt Norge ble stiftet høsten 2021. Foreningen, hvor Berge er nestleder, definerer regenerativt landbruk slik: “Å muliggjøre høyeste tenkelige vitalitet i økosystemene, samtidig som menneskelige behov tilfredsstilles effektivt.” Regenerativt Norge benytter driftsplanleggingsverktøyet Holistic Management. I tillegg forvalter de en sertifiseringsordning for regenerativt landbruk.

− Kunstgjødsel er en energikrevende råvare å produsere, og krever naturgass og fossil kraft.

Framtidas landbruk?

Berge er tydelig på at vi ikke kan legge om landbruket i Norge umiddelbart.

- Reduserer du mengden gjødsel, slik man gjerne gjør i det regenerative landbruket, vil avlingen gå ned. Landbruket i Norge er hovedsakelig basert på kunstgjødsel, så det vil være en stor utfordring, særlig for de store brukene.

Berge mener vi må ha flere tanker i hodet på likt. Sjølforsyning er viktig, men maten må produseres på en måte som er til gagn for naturen. For dem som ønsker å lære mer om og legge om til et regenerativt landbruk, oppfordrer Berge til å ta kontakt med Regenerativt Norge. Han trekker frem noen tiltak for å komme i gang:

- Begynn med det enkleste. Få inn andre arter enn korn i vekstskiftet og bruk fangvekster i korndyrkingen og hold jorda grønn hele året. Konvensjonelle bruk kan sprøyte framfor å bearbeide jorda. Og sjekk ut Nasjonalt program for jordhelse.

- Kunstgjødsel er en energikrevende råvare å produsere, og krever naturgass og fossil kraft. Skal vi nå målet om å bli et lavutslippssamfunn, må bruken av kunstgjødsel reduseres i lengden. Da kan et regenerativt landbruk være løsningen, avslutter Berge.

Vil du lese mer?

Her kan du lese mer om jordhelse, karbon og regenerativt landbruk

Saken kan leses i sin helhet i avisen Bonde og Småbruker.