Fangvekster til unnsetning

Landbruksforskning er ikke som annen forsking. Eller joda – men den har sine særegenheter. I fjor fikk jeg være med på et forskningsprosjekt som dreide seg om å så enorme mengder strå, eller raigras, som det egentlig heter. Snart skal det sås igjen. Strå er ikke din typiske såplante – man finner raigras i veikanten og på eng, og mange blir irriterte om det dukker opp på plenen. Si hva du vil om raigras – men som fangvekst er den en superstjerne.

Og det var nettopp fangvekster som var tema for forskningsprosjektet jeg fikk innblikk i. Fangvekster er planter som dyrkes i åkeren sammen med det man egentlig skal dyrke. Si at du skal dyrke korn, for eksempel. Da kan du så raigras (og andre planter) som fangvekster sammen med kornet. Det er flere årsaker til å gjøre dette:

• Tildekking

Jord liker å være tildekket! Når hovedkulturen (kornet, i vårt eksempel) er høstet, lar man fangvekstene bli på åkeren. Det betyr at jorden blir tildekket i en lengre periode, og det har mange fordeler. Fangvekstenes rotsystem holder jorda på plass, og hindrer derfor jorderosjon. I tillegg kan røttene ha jordløsnende egenskaper.

• Fangst

Fangveksten som står igjen, vil fortsette å vokse og forbruke næringsstoffer fra jorda. Det betyr i praksis at de står og suger opp næringsstoffer som nitrogen og fosfor. Det høres kanskje ulogisk ut siden vi ønsker oss en næringsrik jord, men dette forhindrer avrenning og utvasking av næringsstoffer, som eller kan være et problem i landbruket.

• Jordkvalitet

Fangvekster øker det organiske innholdet i jorda og øker det generelle biomangfoldet ved å for eksempel tiltrekke seg insekter. Dette fører igjen til bedre jordstruktur. I tillegg vil de ekstra plantene binde mer karbon, og de kan ha positiv effekt mot ugras.

Mange muligheter

Når man sår fangvekster, avhenger veldig av hva man skal dyrke. Noen ganger sås de på samme tid som hovedkulturen, eller senere eller etterpå for å minske konkurransen mellom hovedkultur og fangvekst. Og man kan så så mangt! Jeg nevnte at raigras er en kjent fangvekst. Vi bruker faktisk flere typer raigras, og også mange andre plantearter i tillegg. I kornåkre er italiensk raigras, flerårig raigras og hvitkløver mye brukt i Norge. I tillegg brukes for eksempel høstraps, hvitsennep, andre sorter raigras, og honningurt.

Fangvekster i økologisk landbruk

Det virker nesten som et under at tildekking av jorda og introduksjon av én ekstra plantesort kan ha så mange fordeler. Men, det er egentlig ikke så rart. Å bruke fangvekster er å spille på lag med jorda. Når vi dyrker jorda, og spesielt når vi dyrker én plante på store områder, ber vi derimot om mye fra jorda, som egentlig trives best med variasjon. Å drive med jorddekke, fangvekster og liknende, er å føre jorda litt nærmere sin normaltilstand. Bruk av fangvekster rimer godt med økologiprinsippene. Interessen for jordkvalitet er stadig økende, og det skjer mye forskning på slikt som fangvekster. Så om du ser en kornåker med mye strå blant kornet, er det ingenting å bekymre seg over. Det er bare planter som hjelper planter.