Landbruksforskning er ikke som annen forsking. Eller joda – men den har sine særegenheter. I fjor fikk jeg være med på et forskningsprosjekt som dreide seg om å så enorme mengder strå, eller raigras, som det egentlig heter. Snart skal det sås igjen. Strå er ikke din typiske såplante – man finner raigras i veikanten og på eng, og mange blir irriterte om det dukker opp på plenen. Si hva du vil om raigras – men som fangvekst er den en superstjerne.
Og det var nettopp fangvekster som var tema for forskningsprosjektet jeg fikk innblikk i. Fangvekster er planter som dyrkes i åkeren sammen med det man egentlig skal dyrke. Si at du skal dyrke korn, for eksempel. Da kan du så raigras (og andre planter) som fangvekster sammen med kornet. Det er flere årsaker til å gjøre dette:
- Tildekking
Jord liker å være tildekket! Når hovedkulturen (kornet, i vårt eksempel) er høstet, lar man fangvekstene bli på åkeren. Det betyr at jorden blir tildekket i en lengre periode, og det har mange fordeler. Fangvekstenes rotsystem holder jorda på plass, og hindrer derfor jorderosjon. I tillegg kan røttene ha jordløsnende egenskaper.
- Fangst
Fangveksten som står igjen, vil fortsette å vokse og forbruke næringsstoffer fra jorda. Det betyr i praksis at de står og suger opp næringsstoffer som nitrogen og fosfor. Det høres kanskje ulogisk ut siden vi ønsker oss en næringsrik jord, men dette forhindrer avrenning og utvasking av næringsstoffer, som eller kan være et problem i landbruket.
- Jordkvalitet
Fangvekster øker det organiske innholdet i jorda og øker det generelle biomangfoldet ved å for eksempel tiltrekke seg insekter. Dette fører igjen til bedre jordstruktur. I tillegg vil de ekstra plantene binde mer karbon, og de kan ha positiv effekt mot ugras.