Carbon Action er fremtidens landbruk på den finske måten

Mens mange bare snakker om viktigheten av karbonfangst i jord, så har det finske prosjektet Carbon Action valgt å gjøre noe med saken. Ved å lage en plattform for tverrfaglig samarbeid katalyserer de regenerative systemendringer i landbruket.

Landbrukets økologikongress 2023 fikk besøk av administrerende direktør i Carbon Action, Laura Höijer. Hun forklarer hvorfor dette er fremtidens landbruk. 

– Carbon Action er en plattform som skal føre til handling som kan gjøre landbruket mer regenerativt, forteller Höijer. 

Det er stiftelsen Baltic Sea Action Group (BSAG) som koordinerer arbeidet med plattformen. Økt karbonlagring i jord har nemlig positive effekter for livet i både sjø og på land.

− Karboninnhold påvirker den generelle jordhelsa, minimerer avrenning til vann, bidrar til å redusere klimautslipp og gir større biodiversitet. Det gir nytt liv til økosystemene, fortsetter hun.

Store ambisjoner

Carbon Action-prosjektet ble til som følge av Klimatoppmøtet i Paris i 2015. Der presenterte Frankrike et initiativ omtalt som “4/1000”. Det handler om å øke mengden jordkarbon med 4 promille årlig. Målet er en betydelig reduksjon av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren. 

– Men om vi skal gå fra gode initiativ til faktisk handling er det nødvendig med både mer kunnskap og praktisk erfaring med regenerativt, klimasmart landbruk, påpeker Höijer. 

For å få handling ut av ambisjonene har de skapt en helhetlig samarbeidsmodell hvor de både tester ut og bygger opp kunnskap.

− Målet som er satt for karbonlagring er ambisiøst. For å gjøre dette til en meningsfull del av EUs landbrukspolitikk må kunnskapsutvikling til, forteller den administrerende direktøren.

Unikt samarbeid mellom bønder, forskere og bedrifter

Carbon Action handler først og fremst om vitenskapen knyttet til jord. Unikt for prosjektet er at forskere, bønder og bedrifter jobber sammen for å løfte systemene. 

– Plattformen samler bønder, rådgivere, forskere, bedrifter og beslutningstakere for å realisere målet om et mer bærekraftig matsystem. Aktørene får kunnskapen fra forskningen og bøndene tester det ut i praksis. Slik får vi samlet både erfaringer og verdifull data, sier Höijler.  

Å holde seg oppdatert på ny kunnskapsutvikling er også en viktig del av innsatsen. Over 20 ulike forskningsprosjekter er inkludert i plattformen.

− Carbon Action er bygget rundt bonden. Plattformen endrer seg ettersom landbrukets behov endrer seg, men også ettersom kunnskapen vokser, forteller hun.

Laura Höijer under Landbrukets Økologikongress 2023. Foto: Debio

Over hundre Carbon Action-gårder

Med i plattformen har de over 100 gårder, som de kaller “Carbon Action-gårder”. De tester nye metoder, samler erfaringer og registrerer data til videre forskning. Den økologiske bonden Juuso Joona er en av disse. 

– Vi begynte med mer variert dyrking rundt år 2000 fordi vi så at vi ikke hadde gode nok avlinger. I 2011 la vi om til økologisk. Nå har jeg et mål om å utvikle den økologiske drifta videre ved å bruke regenerative metoder, forklarer Joona. 

På gårdens 120 hektar praktiseres allsidig vekstskifte, flere typer dekkvekster og minimal jordbearbeiding for å produsere korn, belgfrukter og oljefrøavlinger.

Les mer: Hva er regenerativt landbruk?

− Vi trenger et paradigmeskifte i landbruket. Fokus på økt karbon i jord har mange fordeler, også er det egentlig plantene og mikrobene som gjør jobben, fortsetter han.

Hvordan bønder kan bidra

Gården er aktivt involvert i en rekke forsknings- og utdanningsprosjekter. 

– Vi som er Carbon Action-gård driver også samarbeid med andre bønder. Carbon Action-plattformen har en satsning som kalles “Carbon Action Club”. Denne er åpen for alle bønder i Finland som er interessert, forteller Joona. 

Han ramser opp flere ting bønder kan gjøre for å selv bidra.

− Bønder må øke sin egen kunnskap, vi må lære av hverandre, lese bøker, høre podcaster og lære av andre. I tillegg må vi bare prøve oss fram og eksperimentere litt, avslutter den engasjerte bonden.

FAKTA OM CARBON ACTION

Carbon Action, som startet som en pilot i 2017, har i dag vokst til å bli en plattform. 

Plattformen er finansiert av aktører på fra hele samfunnet, og inneholder en rekke prosjekter som ser på hele verdikjeden fra jord til bord. Denne helhetlige tilnærmingen har ført til internasjonal interesse. Det er stiftelsen Baltic Sea Action group (BSAG) som koordinerer arbeidet med plattformen.