Beregnet lesetid: 4 minutter
Regenerativt landbruk har blitt et populært begrep for en mer bærekraftig matproduksjon. Men hva betyr det egentlig, og hvordan henger det sammen med økologisk landbruk? Svaret er at de deler samme formål: en sunn og levende jord.
Interesseorganisasjonen Regenerativt Norge definerer begrepet slik:
Regenerativt landbruk er å muliggjøre høyest mulig vitalitet i økosystemene for å tilfredsstille menneskers behov.
Naturens egne prinsipper i praksis
Regenerativt landbruk er en tilnærming til jordbruk som har som mål å gjenoppbygge og forbedre jorda og økosystemet, ikke bare å unngå skade. I stedet for å se på jorda som en passiv beholder for planter, ser man på den som en levende organisme som aktivt kan forbedres.
Hovedmålet er å skape en positiv syklus der sunnere jord fører til sunnere planter, økt biologisk mangfold og en større evne til å lagre karbon fra atmosfæren.
De fem regenerative prinsippene
Regenerativt landbruk bygger på fem sentrale prinsipper som jobber sammen for å etterligne naturens egne prosesser:
- Minimal jordforstyrrelse: Redusere eller unngå pløying for å beskytte jordstrukturen og det yrende mikrolivet under bakken.
- Holde jorda tildekket: Alltid ha et beskyttende lag av planter eller organisk materiale (som halm eller kompost) på jorda for å hindre erosjon og uttørking.
- Øke mangfoldet: Dyrke mange forskjellige typer planter sammen (samplanting) og praktisere vekstskifte for å skape et robust økosystem.
- Holde levende røtter i jorda: Bruke dekkvekster og fangvekster for å sikre at det er levende røtter i jorda så lenge som mulig gjennom året. Dette mater mikrolivet og bygger jordstruktur.
- Integrere dyr: Bruke beitedyr på en planlagt måte (holistisk beite) for å gjødsle jorda naturlig og stimulere plantevekst.
Regenerativt vs. Økologisk landbruk: Hva er forskjellen?
Mange av prinsippene i regenerativt landbruk er identiske med de som alltid har vært kjernen i økologisk landbruk. Man kan si at alt økologisk landbruk er regenerativt i sin natur, men ikke alt regenerativt landbruk er sertifisert økologisk.
Her er de viktigste forskjellene og likhetene:
| Kriterium | Økologisk Landbruk | Regenerativt Landbruk |
|---|---|---|
| Hovedfokus | Produsere mat uten syntetiske kjemikalier, med høy dyrevelferd og bevaring av jordhelse. | Aktivt gjenoppbygge jordhelse, binde karbon, restaurere økosystemer og styrke lokalsamfunn. |
| Regelverk | Strengt regulert av Økologiforskriften og sertifisert av Debio. En beskyttet tittel. | Et driftsplanleggingsverktøy og et sett med prinsipper. Ingen felles, lovfestet sertifisering i Norge per i dag. |
| Bruk av sprøytemidler | Forbud mot kjemisk-syntetiske sprøytemidler. | Ikke et absolutt forbud, men de fleste unngår det. En regenerativ bonde kan i teorien bruke glyfosat. |
| Brukt av kunstgjødsel | Forbudt. | Ikke et absolutt forbud, men målet er å bygge en jord som ikke trenger det. |
| Internasjonal tilknytning | International Federation of Organic Agriculture Movements (IFOAM) | Savory Institute Savory Global Network |
Den største praktiske forskjellen er at «økologisk» er en garanti for forbrukeren. Når du kjøper et produkt med Debio-merket, vet du at det er produsert etter et strengt, offentlig kontrollert regelverk som forbyr kjemisk-syntetiske sprøytemidler og kunstgjødsel.
Et felles mål: En sunnere planet
Både økologisk og regenerativt landbruk representerer en bevegelse bort fra et industrielt landbruk og mot systemer som jobber i harmoni med naturen. Ved å fokusere på jordhelse, biologisk mangfold og naturlige kretsløp, bidrar begge til en mer bærekraftig og robust matproduksjon for fremtiden.
-
Regenerativt Norge Les mer på Regenerativt Norge sine nettsider her.
-
Debio Regenerativt. En bro mellom konvensjonelt og økologisk landbruk
Ofte stilte spørsmål om regenerativt landbruk
Nei, men de har mange felles prinsipper. Man kan se på økologisk landbruk som en sertifisert og regelstyrt form for regenerativt landbruk. Hovedforskjellen er at «økologisk» er en beskyttet tittel med et strengt forbud mot kjemisk-syntetiske sprøytemidler og kunstgjødsel.
En sunn jord med mye organisk materiale kan lagre store mengder karbon. Ved å trekke CO2 ut av atmosfæren og lagre det i jorda, kan landbruket gå fra å være en klimabelastning til å bli en del av klimaløsningen.
Det betyr å unngå eller minimere pløying. Når man pløyer, frigjøres karbon til atmosfæren og jordstrukturen ødelegges. Ved å la jorda være i fred, beskytter man mikrolivet og bygger opp et mer robust økosystem under bakken.
Absolutt! Du kan slutte å grave i jorda unødvendig, alltid holde jorda dekket med planter eller organisk materiale (jorddekke), lage din egen kompost, og sørge for et mangfold av ulike planter.