Beregnet lesetid: 6 minutter
Ja, stadig mer forskning tyder på at rester av sprøytemidler i mat kan ha negative helseeffekter, og et økologisk kosthold reduserer effektivt mengden av disse stoffene i kroppen. Vi spiser ofte mat med en blanding av flere sprøytemiddelrester, den såkalte «cocktaileffekten», mens grenseverdiene er satt for hvert enkelt stoff. Her får du vite hva vitenskapen sier om risikoen så langt, helsefordelene ved å velge økologisk, og hvorfor føre-var-prinsippet er sentralt i økologisk produksjon.
Hva er rester av sprøytemidler (plantevernmidler)?
Rester av sprøytemidler er små mengder av de stoffene som blir igjen i maten etter at det har blitt brukt plantevernmidler. Disse stoffene, som ofte kalles sprøytemidler, brukes i konvensjonelt landbruk for å beskytte avlinger mot ugress, insekter og soppsykdommer.
Les mer om plantevernmidler og sprøytemidler her.
I konvensjonelt landbruk er det tillatt å bruke et bredt spekter av kjemisk-syntetiske sprøytemidler. I økologisk landbruk er disse forbudt. Her baserer man seg heller på forebyggende tiltak og kun et fåtall midler av naturlig opprinnelse, som for eksempel vegetabilske oljer eller såpe, ved akutt behov.
Forskjellen ligger i systemet
- Økologisk: Fokuserer på å bygge et robust økosystem med sunt jordsmonn og biologisk mangfold for å forebygge angrep. Dette er en sentral del av de økologiske prinsippene.
- Konvensjonelt: Bruker kjemisk-syntetiske midler for å bekjempe skadegjørere direkte.
Finner vi sprøytemiddelrester i norsk mat?
Ja, men det er store forskjeller. Årlige rapporter fra Mattilsynet viser at norsk mat generelt har lave nivåer av plantevernmiddelrester.
Her er hovedfunnene fra rapporten for 2023:
- Norske konvensjonelle produkter: Det ble ikke funnet rester over de lovlige grenseverdiene.
- Norske økologiske produkter: Det er svært sjelden man finner påvisbare rester. Når det gjøres funn, ligger de som regel godt under grenseverdiene og følges opp av Debio.
- Importerte produkter: De fleste funnene av sprøytemiddelrester i Norge gjøres totalt sett i importerte varer, både konvensjonelle og økologiske.
Selv om nivåene ofte er lave, leder dette oss til en annen bekymring: den såkalte cocktaileffekten.
«Cocktaileffekten»: Hva skjer når vi utsettes for flere stoffer samtidig?
Dagens grenseverdier for sprøytemiddelrester er satt for hvert enkelt stoff vurdert isolert. Problemet er at vi sjelden blir eksponert for kun ett stoff om gangen. I kroppen vår kan det dannes en «cocktail» av mange forskjellige kjemiske stoffer.
Selv om hvert enkelt stoff er under grenseverdien, vet vi lite om hvordan den samlede blandingen påvirker oss over tid. Forskning på dyr har vist at slike samvirkningseffekter kan oppstå.
En rapport fra EUs mattrygghetsorgan (EFSA) konkluderte i 2018 med at visse miljøgifter var langt mer giftige enn først antatt, og foreslo en ny grense som var syv ganger lavere enn tidligere. Dette viser at kunnskapen er i stadig utvikling.
Forskning: Hvilke helsefordeler er knyttet til et økologisk kosthold?
Flere store befolkningsstudier har funnet sammenhenger mellom inntak av økologisk mat og redusert risiko for en rekke helseproblemer. Siden økologisk mat inneholder betydelig mindre sprøytemiddelrester, kan dette være en sannsynlig forklaring på funnene.
Her er noen av de viktigste resultatene:
- Bedre fertilitet: Studier har vist at menn som spiser mye økologisk mat har bedre sædkvalitet.
- Graviditet og helse hos barn: Den norske MoBa-studien fant at kvinner som spiste mest økologisk mat hadde:
- 20 % redusert risiko for svangerskapsforgiftning.
- Halvert risiko for at guttebarn ble født med misdannelsen hypospadi.
- Redusert risiko for livsstilssykdommer: Internasjonale studier har rapportert:
- 25 % redusert risiko for kreft.
- Opptil 31 % lavere forekomst av metabolsk syndrom.
- Lavere odds for å utvikle diabetes type 2 og overvekt.
- Beskyttelse av bondens helse: Bønder og landbruksarbeidere er de som er mest direkte eksponert for høye konsentrasjoner av plantevernmidler. Omfattende forskning, som den anerkjente INSERM-rapporten fra Frankrike og den store amerikanske Agricultural Health Study, viser en sterk sammenheng mellom slik eksponering og økt risiko for alvorlige helseproblemer, inkludert:
- Parkinsons sykdom
- Visse kreftformer (som prostatakreft og lymfekreft)
- Redusert fruktbarhet
Hvorfor velge økologisk? Føre-var-prinsippet i praksis
Det er bedre å spise konvensjonell frukt og grønt enn å ikke spise det i det hele tatt. Samtidig viser forskningen at det er gode grunner til å velge økologisk hvis man vil redusere eksponeringen for kjemisk-syntetiske sprøytemidler.
Økologisk landbruk er bygget på føre-var-prinsippet. I stedet for å bruke et kjemisk stoff og vente på bevis for at det er skadelig, unngår man risikoen ved å ikke bruke det i utgangspunktet.
Her finner du flere gode grunner for å velge økologisk.
Når du velger mat med Ø-merket, velger du mat som er produsert etter et strengt regelverk der hensynet til helse, miljø og dyrevelferd står sentralt.
Ofte stilte spørsmål om sprøytemidler
Nei, helsemyndighetene er klare på at fordelene ved å spise frukt og grønt, uansett produksjonsmetode, er langt større enn den potensielle risikoen. Å velge økologisk er imidlertid en effektiv måte å redusere den samlede eksponeringen for sprøytemiddelrester.
Du kan vaske bort noen av restene som ligger utenpå skallet, men ikke alt. Mange sprøytemidler er systemiske, som betyr at de tas opp i selve planten og sirkulerer i saften. Disse kan ikke vaskes bort.
En grenseverdi (MRL) er den høyeste lovlige restmengden av et sprøytemiddel i en matvare. Den er satt med god sikkerhetsmargin basert på studier av enkeltstoffer, men tar i liten grad høyde for den mulige cocktaileffekten av å bli utsatt for mange ulike stoffer samtidig.