Beregnet lesetid: 4 minutter
Plantevernmidler er stoffer som beskytter planter mot ugress, sopp og skadedyr. Men hva er egentlig forskjellen på økologiske og vanlige sprøytemidler, hvordan brukes ugrasmiddelet glyfosat i Norge, og hva sier regelverket? Her får du en enkel oversikt over alt du trenger å vite.
Hva er plantevernmidler?
Plantevernmidler er en samlebetegnelse på produkter som beskytter planter mot skadedyr, sopp og ugress, eller som regulerer veksten til plantene. De viktigste typene er:
- Herbicider: Midler mot ugress (f.eks. glyfosat, 2,4-D, atrazine)
- Fungicider: Midler mot sopp (f.eks. kobber, svovel)
- Insektmidler: Midler mot insekter (f.eks. pyretriner, DDT)
- Pesticider: Fellesbetegnelse for alle typer plantevernmidler
Hva er sprøytemidler?
Sprøytemidler er ofte brukt om midler som sprøytes på åkre, hager og andre plantefelt, og kan være både kjemisk-syntetiske og naturlige.
Hva er glyfosat?
Glyfosat er et kjemisk ugrasmiddel, best kjent som virkestoffet i Roundup. Det er verdens mest brukte herbicid, og anvendes for å fjerne ugress i åker, frukthager og private hager. Glyfosat er godkjent til bruk i Norge, men restverdier i mat overvåkes nøye av Mattilsynet.
Vanlige plantevernmidler i Norge
I Norge brukes det langt mindre plantevernmidler enn i mange andre land. Mesteparten brukes til å bekjempe ugress (herbicider), mens soppmidler og insektmidler utgjør en mindre andel.
Eksempler på vanlige plantevernmidler:
- Glyfosat (Roundup): Brukes mye i korn, potet og frukt. Kan også brukes i hager, men er regulert.
- 2,4-D: Et hormonmiddel mot ugress, fortsatt i bruk.
- Atrazine: Tidligere mye brukt, men forbudt i EU og Norge på grunn av forurensning.
- DDT: Forbudt i Norge, men historisk viktig mot insekter.
- Kobber og svovel: Brukes mot sopp, også tillatt i økologisk landbruk.
Hvilke avlinger sprøytes mest?
Poteter, jordbær, epler og havre er blant de mest sprøytede i Norge.
Sprøytemidler i økologisk landbruk
Økologiske bønder har strenge regler. Kjemisk-syntetiske sprøytemidler er ikke tillatt i økologisk produksjon. I stedet brukes:
- Naturlige plantevernmidler: Kobber, svovel, planteoljer og såpe.
- Biologiske midler: Nyttedyr (f.eks. marihøner), mikroorganismer og planteekstrakter.
- Mekaniske og fysiske metoder: Ugrasharving, flamming, dekking og vekstskifte.
Forskjellen på økologisk og konvensjonell praksis er at konvensjonelle bønder kan bruke godkjente kjemisk-syntetiske midler, mens økologiske bønder kun kan bruke naturlige eller biologiske alternativer, og alltid prioriterer forebyggende tiltak.
Regler og sikkerhet i Norge
- Autorisasjon: Det kreves kurs og godkjenning for å bruke de fleste sprøytemidler i landbruket.
- Aldersgrense: Minst 18 år.
- Integrert plantevern: Bønder må alltid vurdere ikke-kjemiske metoder først (mekanisk ugressbekjempelse, vekstskifte, resistente sorter).
- Restverdier i mat: Mattilsynet overvåker rester av plantevernmidler i mat, inkludert glyfosat i havregryn og andre produkter. Norske matvarer har generelt svært lave restverdier.
Miljø og helse – utfordringer og alternativer
- Cocktaileffekt: Samvirkning mellom flere stoffer kan gi ukjente effekter.
- Avrenning: Sprøytemidler kan havne i vann og jord, bidra til jorderosjon og påvirke biologisk mangfold.
- Føre-var-prinsippet: Økologisk landbruk tillater kun midler som er vurdert som trygge for miljø og helse.
- Alternativer til kjemiske sprøytemidler: Vekstskifte, jorddekke, biologisk kontroll, mekanisk ugressbekjempelse og bruk av sunne, motstandsdyktige plantesorter.
Slik gjør du tryggere valg i hverdagen
Norge har strenge regler for bruk av plantevernmidler og lavt forbruk sammenlignet med mange andre land. Økologisk landbruk går enda lenger og tillater kun naturlige og biologiske alternativer. Vil du redusere ditt eget sprøytemiddel-fotavtrykk, finnes det mange gode alternativer, både i butikk og hage.
Vanlige spørsmål om plantevernmidler
Mattilsynet tester jevnlig norske matvarer for rester av plantevernmidler. De fleste prøver viser ingen eller svært lave nivåer av glyfosat, langt under de fastsatte grenseverdiene. Ved å velge økologisk havregryn unngår du glyfosat, da det ikke er tillatt å bruke i økologisk produksjon.
Plantevernmidler er den offisielle samlebetegnelsen for alle midler som beskytter planter, inkludert midler mot ugress, sopp og insekter. Sprøytemidler er et mer dagligdags ord som ofte brukes om de kjemiske midlene som sprøytes på åkeren.
Mange kjemisk-syntetiske sprøytemidler kan være skadelige for både mennesker, dyr og miljøet. Derfor er bruken strengt regulert i Norge, med krav til autorisasjon for bruk og grenseverdier for rester i mat. Økologisk landbruk følger et føre-var-prinsipp og tillater ikke bruk av disse midlene.
Den enkleste måten er å velge økologisk mat, da kjemisk-syntetiske sprøytemidler ikke er tillatt i økologisk produksjon. I tillegg hjelper det å vaske og skrelle frukt og grønnsaker. Du kan også dyrke dine egne grønnsaker uten bruk av kjemiske midler.