Du har kanskje hørt om de årlige forhandlingene mellom staten og bøndene. Men hva er egentlig jordbruksforhandlingene, og hvordan påvirker de forbrukeren og den norske økobonden?
Skrevet av Kirsti Winnberg, Gjete Kirsti Winnberg, Gjete
den
Hvert år møter norske bønder staten i direkte forhandlinger. Det er dette vi kaller jordbruksforhandlingene eller jordbruksoppgjøret.
Kort forklart så er hensikten med jordbruksforhandlingene å:
Resultatet av forhandlingene kalles Jordbruksavtalen. Denne inngås hvert eneste år og gjelder fra 1. juli til 30. juni.
Norske bønder er organisert som selvstendig næringsdrivende. De mottar derfor ikke lønn som vanlige lønnsmottakere. Vi kaller bondens “lønn” for inntekt og de har selv ansvar for denne.
Forhandlingene med staten bestemmer likevel hva bonden kan tjene. De setter rammene for hva som er mulig å hente ut av inntekt.
Inntektsrammene settes i hovedsak ved hjelp av tre virkemidler:
Med andre ord: Jordbruksavtalen er helt avgjørende for hvor mange bønder vi har, og hvilken type produksjon og drift disse har.
Dersom inntektsmulighetene til norske matprodusenter blir for lave vil for eksempel færre ønske å drive, og produksjonen av norsk mat vil gå ned. Det vil også påvirke forbrukeren sin mulighet til å velge norske matvarer i butikken.
Jordbruksforhandlingene beskrives av mange som den viktigste samhandlingsarenaen mellom norske myndigheter og norske bønder.
At bønder og staten møter hverandre til direkte forhandlinger på denne måten er langt ifra vanlig. Få andre land har samme løsning. Jordbruket er også den eneste næringen i Norge som har en slik kontraktfestet rett til å forhandle direkte om eget budsjett.
De som forhandler kaller vi “partene”. Den ene parten er jordbruket. Den består av de to faglagene Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Staten er den andre parten. Begge partene mottar i forkant innspill fra sine medlemmer og aktører i næringen, og velger forhandlingsutvalg som skal forhandle på deres vegne.
Jordbruksforhandlingene går ikke ut på å vedta politiske mål. Et eksempel på dette er hvor mye økologisk matproduksjon vi skal ha. Dette bestemmes av Stortinget i ordinære politiske prosesser.
Forhandlingene avgjør likevel størrelsen på ulike typer produksjon. Herunder økologisk matproduksjon.
Dette er fordi rammen for, og fordelingen av, budsjettmidlene avgjør om de politiske målene er en prioritet for det kommende året. På den måten er forhandlingene avgjørende for om de politiske målene kommer til å nås - og eventuelt hvor raskt de kan nås.
Økologisk matproduksjon har en rekke egne tilskuddsposter som vedtas i jordbruksavtalen. For eksempel får bonden økt tilskudd når hen leverer økologisk kjøtt, har dyr i økologisk drift, produserer økologiske grønnsaker eller driver arealene sine økologisk.
Om tilskuddspostene til økologisk drift øker eller synker påvirker naturligvis inntektsmulighetene til bønder som ønsker å drive økologisk.
Uansett hvor mye man ønsker å drive på en bestemt måte, så vil lønnsomheten legge sterke føringer på om det går an og hvor attraktivt det er.
En av grunnene som oppgis når produsenter slutter med økologisk produksjon er at tilskuddsordningene for økologisk produksjon ikke kompenserer godt nok for merarbeidet ved produksjonsmåten, skriver Debio på sine nettsider.
Det er litt uenighet i akkurat hvordan jordbruksavtalen påvirker matvareprisene i butikken.
Mens noen pleier å trekke fram økt jordbruksoppgjør som en viktig årsak til prisøkning, peker andre på at prisene i butikken bestemmes av så mange faktorer at akkurat jordbruksavtalen har lite å si.
Det er imidlertid mange ledd i verdikjeden som påvirker utsalgsprisen på matvarer. Foredling av råvarene, transport, lagring, arbeidskraft, priskrig og lokketilbud er bare noen av faktorene.
Uansett hvordan avtalen påvirker prisen, så vil forbrukernes mulighet til å velge norskproduserte økologiske matvarer påvirkes. Dette er fordi endret lønnsomhet til bonden påvirker markedsbalansen - altså hvor mye av etterspørselen etter spesifikke varer som dekkes av tilbudet.
Enn så lenge har ikke Norge et spesifisert tallfestet mål for hvor mye økologisk matproduksjon vi ønsker oss. I nasjonal strategi for økologisk jordbruk er det uttalte mål at det skal stimuleres til økt økologisk produksjon fram mot 2030, og at markedets etterspørsel etter økologisk mat skal kunne dekkes av norsk produksjon så langt det er mulig.
I Økologisk Norge sitt innspill til jordbruksforhandlingene 2023 foreslår de følgende overordnede mål og tiltak for å fremme økologisk landbruk:
De siste årene har det vært mer turbulens blant norske bønder enn på lenge. I 2021 ble det som kalles bondeopprør lansert av fem initiativtakere som alle er bønder i ulike deler av landet. Bondeopprøret førte til økt oppmerksomhet på forhandlingene i media.
I 2022 fikk jordbruket en rekordstor avtale på 11,5 milliarder kroner. Det er ekstra mye spenning rundt forhandlingene i 2023. Ikke minst fordi flere av de sentrale personene bak bondeopprøret har inntatt tillitsverv i både Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag.
Økologisk.no