Økologisk.no
Hovedbilde: Olaf Funderud (1870- 1956)
Flere enkeltpersoner i ulike deler av Norge hadde rundt forrige århundreskifte fått kjennskap til Rudolf Steiners arbeider og de fornyende impulsene som antroposofien ga innen ulike samfunnsområder (se Biodynamisk landbruk). Steiner holdt flere foredrag i Norge, og mange ble inspirert og ville bidra til å virkeliggjøre og sette ut i livet nye pedagogiske, landbruksfaglige, samfunnsøkonomiske og sosiale ideer.
Simon Elias Hope (1872-1970), med oppvekst på gård i Nordfjord, var en av dem som tidlig fikk høre om det biodynamiske landbruket som var i ferd med å vokse frem i Mellom-Europa. I 1929 deltok han på en samling i Stuttgart for bønder om den nye driftsformen, og i 1931 publiserte han et småhefte med tittelen Naturlig jordbruk - Biologisk-dynamisk dyrkingsmåte. I forordet heter det «Ein bør aldri tru blindt på autoritetar, men prøva sjølv um ein ting duger (…) Eg kjenner det som ei plikt å gjera jordbrukarane kjende med den nye metoden, og eg vonar, at dei ikkje vert vonbrotne ved å prøva den». Hope hadde også flere avisinnlegg om den nye jordbruksmetoden. Karl Døbelin, den første formannen i Biologisk-dynamisk Forening, se Biologisk-dynamisk Forening stiftes i 1950, sa i et minneord ved Simon Elias Hope sin bortgang i 1970 at Hope var den aller første og eldste bio-dynamiker i Norge.
I 1929 var det et åpent orienteringsmøte i Oslo om biodynamisk jordbruk ved Peder Johnsen, med tittelen Landbruk efter forsøksringens metoder. I 1930 var det et foredrag i Bergen ved Johan Hammer, med tittelen Om jordbrukets stilling i dag. Dr. Steiners anvisninger – den biologisk-dynamiske metode.
En annen krets av engasjerte mennesker var knyttet til Østfold Folkehøyskole på Mysen. Olaf Funderud var stifter og eide skolen. I 1927 tok han sammen med 16 andre personer initiativ til å danne en studiekrets om biodynamisk landbruk. De ivret etter å prøve ut den biodynamiske driftsformen her i landet. I tilknytning til folkehøyskolen anla de forsøksfelt for jordbruksmetoden i 1928.
Men det var ikke enkelt å starte i praksis utelukkende med bakgrunn i teoretisk kunnskap. Funderud fikk høre om en person som hadde en mer inngående kjennskap til biodynamisk landbruk, også den praktiske delen. Det var Karl Døbelin.
Døbelin vokste opp i Tyskland og Sveits, og kom tidlig i tenårene til Norge i følge med en forfatter som søkte seg bort fra krigsherjingene i Mellom-Europa. Døbelin ble etter hvert engasjert i gårdsarbeid, og gikk senere på lærerseminariet i Volda. Som nyutdannet lærer ble han ansatt ved den første steinerskolen i Oslo.
Men Døbelin fant seg ikke til rette i læreryrket og ble i stedet inspirert til å lære mer om den nye landbruksmetoden som Rudolf Steiner hadde gitt anvisninger for. Han søkte seg derfor til Tyskland, og kom til et gårdsbruk i Malsch der eieren, Waldtraud Schöpflin, hadde startet omlegging til biodynamisk drift.
Mens Karl Døbelin var i Malsch ble han i 1930 kontaktet av Olaf Funderud med forespørsel om han kunne bidra til å formidle kunnskap og praktisk erfaring til oppstart av biodynamisk drift i Norge. Sammen med Waldtraud Schöpflin og hennes to barn, Ursula og Urban, flyttet de deretter fra Malsch til Eidsberg i Østfold. Etter at de kom til Norge giftet de seg. I 1931 lyktes det for en vennekrets å kjøpe Nordre Sletner gård i Eidsberg med formål å legge om til biodynamisk drift, og med Waldtraud og Karl Døbelin som driftsansvarlige.
Nordre Sletner ble dermed den første gården i Norge, og i Norden, som ble lagt om til en drift basert på retningslinjer som i dag går inn under betegnelsen økologisk landbruk. Forhistorien til oppstart av biodynamisk drift på Nordre Sletner er såpass inngående beskrevet fordi dette initiativet, og de personene som sto bak, har betydd så mye for innføring og etablering av økologisk landbruk i Norge med en historie tilbake til 1931.