Utformingsfasen – fra rundt 1930 til rundt 1960

Hovedbilde: Olaf Funderud (1870- 1956)

Flere enkeltpersoner i ulike deler av Norge hadde rundt forrige århundreskifte fått kjennskap til Rudolf Steiners arbeider og de fornyende impulsene som antroposofien ga innen ulike samfunnsområder (se Biodynamisk landbruk). Steiner holdt flere foredrag i Norge, og mange ble inspirert og ville bidra til å virkeliggjøre og sette ut i livet nye pedagogiske, landbruksfaglige, samfunnsøkonomiske og sosiale ideer.

Simon Elias Hope (1872-1970), med oppvekst på gård i Nordfjord, var en av dem som tidlig fikk høre om det biodynamiske landbruket som var i ferd med å vokse frem i Mellom-Europa. I 1929 deltok han på en samling i Stuttgart for bønder om den nye driftsformen, og i 1931 publiserte han et småhefte med tittelen Naturlig jordbruk - Biologisk-dynamisk dyrkingsmåte. I forordet heter det «Ein bør aldri tru blindt på autoritetar, men prøva sjølv um ein ting duger (…) Eg kjenner det som ei plikt å gjera jordbrukarane kjende med den nye metoden, og eg vonar, at dei ikkje vert vonbrotne ved å prøva den». Hope hadde også flere avisinnlegg om den nye jordbruksmetoden. Karl Døbelin, den første formannen i Biologisk-dynamisk Forening, se Biologisk-dynamisk Forening stiftes i 1950, sa i et minneord ved Simon Elias Hope sin bortgang i 1970 at Hope var den aller første og eldste bio-dynamiker i Norge.  

I 1929 var det et åpent orienteringsmøte i Oslo om biodynamisk jordbruk ved Peder Johnsen, med tittelen Landbruk efter forsøksringens metoder. I 1930 var det et foredrag i Bergen ved Johan Hammer, med tittelen Om jordbrukets stilling i dag. Dr. Steiners anvisninger – den biologisk-dynamiske metode.

En annen krets av engasjerte mennesker var knyttet til Østfold Folkehøyskole på Mysen. Olaf Funderud var stifter og eide skolen. I 1927 tok han sammen med 16 andre personer initiativ til å danne en studiekrets om biodynamisk landbruk. De ivret etter å prøve ut den biodynamiske driftsformen her i landet. I tilknytning til folkehøyskolen anla de forsøksfelt for jordbruksmetoden i 1928.

Men det var ikke enkelt å starte i praksis utelukkende med bakgrunn i teoretisk kunnskap. Funderud fikk høre om en person som hadde en mer inngående kjennskap til biodynamisk landbruk, også den praktiske delen. Det var Karl Døbelin.

Døbelin vokste opp i Tyskland og Sveits, og kom tidlig i tenårene til Norge i følge med en forfatter som søkte seg bort fra krigsherjingene i Mellom-Europa. Døbelin ble etter hvert engasjert i gårdsarbeid, og gikk senere på lærerseminariet i Volda. Som nyutdannet lærer ble han ansatt ved den første steinerskolen i Oslo.

Men Døbelin fant seg ikke til rette i læreryrket og ble i stedet inspirert til å lære mer om den nye landbruksmetoden som Rudolf Steiner hadde gitt anvisninger for. Han søkte seg derfor til Tyskland, og kom til et gårdsbruk i Malsch der eieren, Waldtraut Schöpflin, hadde startet omlegging til biodynamisk drift.

Mens Karl Døbelin var i Malsch ble han i 1930 kontaktet av Olaf Funderud med forespørsel om han kunne bidra til å formidle kunnskap og praktisk erfaring til oppstart av biodynamisk drift i Norge. Sammen med Waldtraut Schöpflin og hennes to barn, Ursula og Urban, flyttet de deretter fra Malsch til Eidsberg i Østfold. Etter at de kom til Norge giftet de seg. Olaf Funderud hjalp dem med å finne en egnet gård, og med noen kausjonister fra den nevnte studiekretsen ble gården Nordre Sletner i Eidsberg kjøpt i 1931 med formål å legge om til biodynamisk drift

Nordre Sletner ble dermed den første gården i Norge, og i Norden, som ble lagt om til en drift basert på retningslinjer som i dag går inn under betegnelsen økologisk landbruk. Forhistorien til oppstart av biodynamisk drift på Nordre Sletner er såpass inngående beskrevet fordi dette initiativet, og de personene som sto bak, har betydd så mye for innføring og etablering av økologisk landbruk i Norge med en historie tilbake til 1931.

Waldtraut Døbelin formidlet stor kunnskap om helse- og krydderplanter og ernæring. Karl Døbelin var en sentral person i flere tiår som en dyktig bonde og praktisk foregangsperson, og som leder av Biologisk-dynamisk Forening i Norge fra etableringen i 1950 og frem til sin død i 1976.

Døbelin var en inspirator og en praktisk rådgiver for bønder som siden la om til biodynamisk drift. Sletner gård ble etter hvert også et opplæringssted med en praktikantordning for ungdom fra inn- og utland. Flere som siden har valgt landbruket som yrkesvei har blitt inspirert og motivert av møtet med Waldtraut og Karl Døbelin. De var viden kjent for måten de formidlet sine kunnskaper på, og for sin omsorg for unge mennesker som søkte seg til landbruket.