Rudolf Steiner biodynamisk landbruk økologisk landbruk

Alternative driftsmetoder oppstår

Historien om økologisk landbruk i Norge gjennom 90 år: Biodynamisk landbruk

En av de idéhistoriske forløperne til økologisk landbruk er biodynamisk landbruk. Denne driftsformen beskrives av Rudolf Steiner i en foredragsrekke i 1924. Et sentralt mål for det biodynamiske landbruket er at gården skal være en «sluttet enhet» hvor alt som trengs for å drive gården finnes på gården.

Skrevet av Emil Mohr, bearbeidet og kvalitetssikret av Morten Ingvaldsen den
Del denne siden

Biodynamisk landbruk

Toppbilde: Rudolf Steiner (1861 – 1925)

Biodynamisk landbruk – eller biologisk-dynamisk landbruk som er den opprinnelige benevnelsen – har utgangspunkt i en foredragsrekke som den østerrikske filosofen og naturvitenskapsmannen Rudolf Steiner holdt i 1924, og som på norsk har blitt kalt Landbrukskurset. Rudolf Steiner er mest kjent som grunnlegger av antroposofien og steinerskolene. 

Antroposofi er en kunnskaps- og skoleringsvei om natur og mennesket, og som har gitt fornyende idéer til ulike samfunnsområder; foruten til landbruk og pedagogikk, også til medisin, sosialterapi, ernæring, økonomi og arkitektur. Den gir perspektiver utover etablerte samfunnssyn på viktige områder i det praktiske liv. Rudolf Steiners bøker og stenograferte foredragsrekker omfatter mer enn 300 bind som gir innblikk i et livsverk som er enestående i europeisk kultur- og vitenskapshistorie.

For de som vil lese og studere de åtte foredragene i Landbrukskurset er det en fordel med en viss forhåndskjennskap til antroposofi. Å vite noe om hva antroposofien forteller om naturrikene, og om ikke-materielle aspekter ved tilværelsen som står i et samspill med den sansbare naturen, gir et bedre grunnlag for å forstå hva som blir formidlet gjennom Landbrukskurset. Kunnskaper om botanikk og zoologi suppleres med en utvidet innsikt i planters og dyrs egenart og vesen som gir en inngang til og et begrepsapparat for en utvidet forståelse av den helhetlige sammenhengen de står inne i.

Foranledningen til Landbrukskurset var at flere forskere og bønder uttrykte en bekymring til Rudolf Steiner for den tiltagende kvalitetsforringelsen i plantedyrkingen som de mente å kunne observere i praksis. De pekte på hvor viktig det ville være å få slike utfordringer belyst ut fra antroposofien. Andre henvendte seg til Steiner med spørsmål knyttet til husdyrhold og tiltagende problemer med sykdommer og svekket fruktbarhet, og om dette kunne ha en sammenheng med svekket fôrkvalitet. Forut for kurset ble det derfor gjort en del praktisk forsøksarbeid, bl.a. med fremstilling og bruk av preparater laget av plante- og dyremateriale som omtales i kurset.

Helt sentralt i biodynamisk landbruk er intensjonen om å utvikle driftsopplegg som er mest mulig selvforsynt med fôr- og gjødsel. I Landbrukskurset heter det: I ethvert landbruk burde man så langt som mulig tilstrebe - det kan ikke oppnås helt - å gjøre det til en individuell sluttet enhet. Det vil si at det på den enkelte gård finnes alt som er nødvendig for produksjonen, og herunder regnes selvfølgelig et tilpasset dyrehold. Ideelt sett burde alt som bringes inn utenfra av gjødsel og lignende, betraktes som legemidler til et sykt landbruk.

Det må tas i betraktning at kurset ble holdt i en muntlig form for bønder og noen andre interesserte i en intern gruppe, og at den stenograferte teksten ikke ble gjennomlest og godkjent av Steiner selv. Men intensjonen om gården som en mest mulig sluttet og individuell enhet har i ettertid vist sin berettigelse i stadig større grad. Flere rapporter, bl.a. fra FN/FAO, viser til at et landbruk som er basert på et kretsløp av lokale og fornybare ressurser er det mest fremtidsrettede når det gjelder robusthet og muligheter for tilstrekkelig matvareforsyning og bevaring av jordens fruktbarhet. Flere av prinsippene som ligger til grunn for det biodynamiske landbruket har blitt en viktig del av den holistiske tenkningen og innretningen som preger andre økologiske driftsformer som har kommet til senere. Det er nær sagt forbausende at Rudolf Steiner allerede i 1924 kunne påpeke den essensielle betydningen av selvforsynte og selvbærende driftsopplegg som nå har blitt en bærebjelke i nye driftsformer med betegnelser som kretsløpslandbruk og regenerativt landbruk, og som per 2020 er i sterk vekst.

Selv om Landbrukskurset var tilrettelagt for gårdbrukere, gartnere og forskere med bakgrunnskunnskap i antroposofi, var dette ikke ment å være en forutsetning for å kunne drive biodynamisk landbruk i praksis. 

Det biodynamiske landbruket har i dag oppslutning og utbredelse i flere asiatiske og søramerikanske land, i tillegg til i europeiske land og i USA.

Biodynamisk landbruk har vært praktisert i Norge siden 1931 (se De første initiativene i Norge).

− Det vil si at det på den enkelte gård finnes alt som er nødvendig for produksjonen, og herunder regnes selvfølgelig et tilpasset dyrehold.