Kjell Arman Din egen biodynamiske hage biodynamisk landbruk økologisk landbruk Nordisk Forskningsring Biodynamiska Föreningen

Samarbeid på tvers av landegrenser

Historien om økologisk landbruk i Norge gjennom 90 år: Samarbeid på tvers av landegrenser

Et særpreg ved perioden 1930-1950 er det sterke nordiske fellesskapet. Det biodynamiske arbeidet går på tvers av landegrensene.

Skrevet av Emil Mohr, bearbeidet og kvalitetssikret av Morten Ingvaldsen den
Del denne siden

Hovedbilde: Kjell Arman (1921-2000)

Introduksjonen av biodynamisk jordbruk i Norge, og etableringen av Biologisk-dynamisk Forening i 1950, skjedde i kontakt med tilsvarende bestrebelser i andre nordiske land. Det biodynamiske landbruket kom til Sverige i 1935 med oppstart på Mikaelgården i Järna syd for Stockholm. Järna ble etter hvert et knutepunkt, også for andre virksomheter med utgangspunkt i antroposofien. Kurs og utdanning i steinerskolepedagogikk, kunstneriske fag og arkitektur kom i stand, likeledes helsepedagogiske hjem for mennesker med fysisk og psykisk funksjonshemming. Biodynamisk landbruk og biodynamiske produkter ble ansett som et viktig fundament for andre virksomheter med det samme idemessige grunnlaget.

Sverige og Nordisk Forskningsring  

Biodynamiska föreningen i Sverige ble stiftet allerede i 1944, og tok etter noen år initiativ til å etablere Nordisk Forskningsring för Biodynamisk Odling. Selv om den første biodynamiske gården i Norden ble etablert i Norge, var utbredelsen av biodynamisk landbruk på den tiden langt større i Sverige enn i øvrige nordiske land. Situasjonen var en ganske annen i Sverige med den sterke innflytelsen fra Are Wärland og hans helsekostbevegelse, som tidlig førte til en betydelig etterspørsel etter økologiske produkter.

Fra første halvdel av 1950-tallet deltok flere norske bønder på de årlige møtene i Nordisk Forskningsring, som raskt ble en viktig møteplass for utveksling av ny kunnskap og inspirasjon. Nordisk Forskningsring ble også en arena for formidling av hendelser i andre land enn de nordiske. Resultater fra forsøk og forskning, og fra det praktiske landbruket, ble presentert av inviterte foredragsholdere. Forskningsringens hovedmål var å bidra til utvikling av et kunnskaps- og erfaringsgrunnlag for det praktiske biodynamiske jordbruket i Norden. I den sammenheng ble feltforsøk og forskning, som stort sett ble etablert og utført i Järna-området, svært betydningsfullt.

I det biodynamiske fagmiljøet i Järna var det flere som gjennom årene fikk stor betydning for utviklingen i Norge gjennom kunnskapsformidling, rådgivning og forskning. Mot slutten av 1950-tallet var det særlig Kjell Arman og Bo D. Pettersson som på hver sin måte kom til å sette preg på det biodynamiske arbeidet her i landet.

Kjell Arman ble konsulent i Biodynamiska Föreningen i Sverige i 1959. Han hadde solide kunnskaper og en entusiasme med stor smitteeffekt. Foreningen vokste betydelig i løpet av kort tid. Foruten konsulentarbeidet forfattet han artikler og bøker om kompostering, driftsplanlegging og om praktiske arbeidsmetoder. Han klarte også å overføre den biodynamiske jordbruksmetoden til hagebruket på en måte som gjorde den allment tilgjengelig og interessant, også for andre enn de som hadde hagebruk som yrke. Gjennom sine bidrag i Nordisk Forskningsrings møter var Kjell Arman i en særklasse som inspirator og læremester for mange, også i Norge. Dette gjaldt ikke minst hans støtte til forbrukerrettet arbeid da dette ble intensivert og faglitteratur skulle formidles til produsenter og forbrukere.

 

− Forskningsringens hovedmål var å bidra til utvikling av et kunnskaps- og erfaringsgrunnlag for det praktiske biodynamiske jordbruket i Norden
Bo Daniel Pettersson Gödsling och markegenskaper Nordisk Forskningsring biodynamisk landbruk økologisk landbruk biologisk-dynamisk forening
Bo D. Pettersson (1920-1992)

Bo Daniel Pettersson hadde studert ved Sveriges Lantbruksuniversitet i Uppsala. Basert på hans landbruksfaglige kunnskap og innsikt ble han spurt om å drive forskning i regi av Nordisk Forskningsring. Det var han interessert i, men ga samtidig uttrykk for at han var tvilende til deler av de anvisningene som Rudolf Steiner hadde gitt til fornyelse av landbruket. Men med sin utpregede forskningsnatur og vitenskapelige holdning tok han fatt på oppgaven. Det har i ettertid vist seg at hans åpne og uhildede tilnærming var avgjørende for måten forsøkene ble innrettet på og for hvordan resultatene ble mottatt og brukt i ulike sammenhenger. I 1958 startet han de banebrytende K-forsøkene (Kvalitetsforsøkene), et forskningsprogram som pågikk i 33 år. Dette var sammenlignende forsøk mellom biodynamisk drift, økologisk drift uten bruk av de biodynamiske preparatene, og konvensjonell drift. Langtidsforsøkene omfattet bl.a. studier av gjødsling, vekstskiftefølger, humusoppbygging i jord, avlingsnivåer og kvalitative egenskaper ved produktene. Forsøkene fikk stor betydning for praktisering og utvikling av økologiske driftsformer under nordiske forhold. Deler av K-forsøkene var et samarbeid mellom Nordisk Forskningsring i Järna og Sveriges Lantbruksuniversitet i Uppsala. Dette ga forskningsarbeidet en forsterket vitenskapelig legitimitet.

Bo D. Pettersson var rådgiver både i Sverige og Danmark. I Norge medvirket han også til iverksetting av forsøk. Men her var han var først og fremst en svært viktig bidragsyter ved etableringen av en rådgivningstjeneste for praktiserende bønder som startet i 1982 i regi av Biologisk-dynamisk Forening.

 

Kjell Arman Bo Petterson Alternative odlingsformer biodynamisk landbruk økologisk landbruk biologisk-dynamisk forening
Kjell Arman og Bo Pettersson utga sammen bøker om biodynamisk landbruk.

Danmark, Finland og Island

Danmark var et foregangsland for praktisering av biodynamisk landbruk i tiden etter 2. verdenskrig. Landbruket generelt var i stor grad innrettet mot melkeproduksjon med eng- og beitevekster. Derfor lå det godt til rette for omlegging til biodynamisk drift. Det ble sagt at den biodynamiske driftsformen passet som hånd i hanske for dyktige danske bønder.

Av markante personer i den første tiden kan nevnes Ellis Hjort ved Rødbjerggård, Peder Madsen ved Oldhøygård, og konsulent Ole Bagge-Olsen. Peder Madsen var også formann i den danske biodynamiske foreningen. Møtet med Peder Madsen tidlig på 1950-tallet hadde stor betydning for Kari og Einar Grepperud som startet omlegging av Frilund gård på Bjørkelangen til biodynamisk drift i 1952. 

Peder Madsen holdt foredrag ved Norges landbrukshøgskole på Ås (nå NMBU) og hadde på flere måter innflytelse på arbeidet i Norge. På Ås kunne han spøkefullt fortelle at når han trengte oppmuntring i arbeidet observerte han hvordan meitemarken krabbet fra naboens jorder over til hans jord som ble drevet biodynamisk. 

Danskene var godt representert i Nordisk Forskningsring i en tidlig fase, og bidro dermed sterkt til det fellesskapet som bønder og fagmiljø i Norge også var en del av. 

Finlands Biodynamiska Föreningen ble stiftet i 1946 av Henrik Wärnehjelm, noen år før Biologisk-dynamisk Forening i Norge ble etablert. Wärnehjelm var i lang tid en av bærebjelkene i Nordisk Forskningsring. I Finland var mange kvinner engasjert, både i det praktiske landbruket og i foreningsarbeidet. Utbredelsen av biodynamisk landbruk gikk på mange måter parallelt i Finland og Norge. Begge lå noe etter utviklingen i Danmark og Sverige.

I Alternative driftsformer oppstår er det berettet om at Rudolf Steiner ga fornyende ideer og impulser, også til medisin, sosialterapi og til andre praktiske arbeidsområder. Sòlheimar på Island, etablert i 1930, var den første antroposofisk baserte sosialterapeutiske virksomheten i Norden med et bo- og arbeidsfellesskap tilrettelagt for fysisk og psykisk utviklingshemmede. I tilknytning til denne virksomheten var det også et småskala landbruk med dyrehold som ble drevet biodynamisk. I 1980 kom Skaftholt til, også den med sosialterapeutisk virksomhet og et biodynamisk landbruk. Med fra begynnelsen der var Guðfinnur Jakobsson som ble en foregangsperson for biodynamisk landbruk på Island. Jakobsson hadde lært å praktisere den nye driftsmetoden i Sverige, og ble et viktig bindeledd til det øvrige nordiske arbeidet knyttet til utviklingen av det biodynamiske landbruket. Island var også representert i Nordisk Forskningsring i en tidlig fase med få, men engasjerte deltakere.

 

 

− Når han trengte oppmuntring i arbeidet observerte han hvordan meitemarken krabbet fra naboens jorder over til hans jord som ble drevet biodynamisk
Forsøg med Biologisk-dynamisk gødskning Karsten Iversen Statens Forsøgsvirskomhet i Plantekultur 1936
Allerede i 1936 publiserte Statens Forsøgsvirksomhet i Plantekultur i Danmark forsøksresultater fra biodynamisk jordbruk.

Det nordiske fellesskapet

Et særpreg ved denne tiden var det sterke nordiske fellesskapet. Det biodynamiske arbeidet gikk på tvers av landegrensene. Alle var opptatt av hverandres fremgang og utvikling. Fellesskapet fungerte som en stor nordisk familie. Det skal ikke underslås at det også var motsetninger. Men det å bryne seg på hverandre, og å se utfordringer og muligheter fra ulike perspektiver, ga også ny innsikt og styrkede bånd mellom mennesker som alle hadde et sterkt engasjement. 

Virksomheten i Nordisk Forskningsring skapte møteplasser, ble en inspirasjonskilde for mange, og var avgjørende for at det biodynamiske arbeidet fikk en så sterk posisjon i nordiske land. Som følge av det nære nordiske samarbeidet fikk biodynamiske driftsopplegg i Norge sterke likhetstrekk med den praksis som utviklet seg i våre nordiske naboland.