Historien til økologisk landbruk: Organisk-biologisk landbruk

Organisk-biologisk landbruk

Organisk-biologisk landbruk er også en av røttene som dagens økologiske landbruk springer ut fra. Sentralt i organisk-biologisk landbruk er at naturens egne prosesser ikke skal forstyrres, men understøttes for å styrke matjordens fruktbarhet.

Skrevet av Emil Mohr, bearbeidet og kvalitetssikret av Morten Ingvaldsen. Redaksjonen avsluttet november 2020, siste publisering den
Del denne siden

Toppbilde: F.v.: Hans Müller (1891-1988), Maria Müller (1899-1969), Hans Peter Rusch (1906-1977)

Slik som det biodynamiske landbruket er forankret i Rudolf Steiners antroposofi, har andre driftsmetoder oppstått ut fra andre forutsetninger og idégrunnlag. I det organisk-biologiske landbruket er hensynet til og understøttelsen av den mikrobielle aktiviteten og «vitalstoffer» i kretsløpet jord-planter-mennesker/dyr-gjødsel-jord, et bærende prinsipp. Grunntanken er at sunn jord gir sunne planter, sunne dyr og sunne mennesker.

Organisk-biologisk landbruk ble utviklet på 1940-tallet i Sveits av ekteparet Hans og Maria Müller, og Hans Peter Rusch. Hans Müller var landbrukspedagog og politiker, og Maria Müller var gartner. Gjennom sin organisasjon for bønder og småskalaprodusenter søkte de etter alternativer til industrialiseringen av landbruket. De kombinerte egne erfaringer med erfaringer fra bl.a. England, men også med forsøksresultater fra biodynamisk landbruk. Den tyske legen og mikrobiologen Hans Peter Rusch bidro til å utvikle det teoretiske grunnlaget og den vitenskapelige dokumentasjonen for metoden.

Organisk-biologisk landbruk er innrettet mot å opprettholde og gjenskape naturens prosesser i størst mulig grad. Derfor legges det vekt på å unngå pløying for ikke å forstyrre den naturlige mikrobielle laginndelingen i jordsmonnet. Grønngjødsel, dvs. plantemasse som gjødsel for å forbedre jordens fruktbarhet og jordstruktur, er et viktig element. Husdyrgjødsel og annet organisk materiale tilføres i mest mulig naturlig tilstand på jorden, der det skal brytes ned gradvis. Plantenæringen som frigjøres siger etter hvert ned til planterøttene. Steinmel kan brukes for å understøtte mikrolivet i jorden, og for å tilføre plantene næring fra tungtløslige, naturlige kilder.

En foregangsperson for utvikling av organisk-biologisk landbruk i Norge var Ivar Torp. Boken Pionéren, forfattet av Sonja Pran, forteller om hans liv og virke, og om hans engasjement for utprøving og utvikling av den organisk-biologiske metoden.

− Sunn jord gir sunne planter, sunne dyr og sunne mennesker.

En inngående beskrivelse av hans funn og erfaringer finnes i et 200-siders studiehefte som ble utarbeidet av Arbeidsgruppen for organisk-biologisk jord- og plantekultur i Skandinavia (1980). Arbeidsgruppen ble ledet av Hans Cibulka i Sverige og av Ivar Torp i Norge. Ivar Torp og organisk-biologisk landbruk er også omtalt i Økologisk landbruk posisjonerer seg på mange måter.

Prinsipper for organisk-biologisk landbruk praktiseres fortsatt i Norge, men mest som integrerte deler i ulike økologiske driftsopplegg. Per 2020 er metoden mest utbredt i Sveits. Spesielt har prinsippene knyttet til jordkultivering fått stor anvendelse i andre sammenhenger, bl.a. innen det som i dag kalles regenerativt landbruk.  Organisk-biologisk landbruk er i likhet med biodynamisk landbruk en metode som går inn under fellesbetegnelsen økologisk landbruk.

Historien til økologisk landbruk: boka Pionéeren Ivar Torp av Sonja Pran (Cappellen Damm)
Ivar Torp (1921-2013). «Pionéren Ivar Torp» av Sonja Pran. Cappelen Damm (2014)