Informasjons- og rådgivningstjenester for produsenter

Hovedbilde: Fra nlr.no, 2020.

Innen forskning og utvikling, sertifisering og omsetning hadde økologisk landbruk som nytt fagområde i en tidlig fase blitt ivaretatt gjennom egne initiativer fra miljøet selv. På samme måten tok interesseorganisasjoner for økologisk landbruk initiativ til å etablere produsentrettede informasjons- og rådgivningstjenester.  

Biologisk-dynamisk Forening

Helt fra starten i 1950 hadde Biologisk-dynamisk Forening (BDF) stor oppmerksomhet rettet mot kunnskapsformidling og faglige nettverk av bønder som drev eller var interessert i å legge om til biodynamisk landbruk. Foreningens leder fra etableringen og frem til 1976, Karl Døbelin, var som beskrevet i Biologisk-dynamisk Forening stiftes i 1950, selv en betydningsfull kunnskapskilde som la stor vekt på å gi råd til bønder om praktiske gjøremål – både gjennom brev, telefon og ved personlige besøk. Nettverket blant bønder ble tettere på 1970-tallet da «Jordbrukerkretsen» ble opprettet. At mange reiste langveisfra for å delta i dette studiearbeidet, som omfattet både teoretiske studier og samtaler om praktiske utfordringer, forteller mye om engasjement, vitebegjær og samhold i en tidlig fase. I 1982 ble en egen veiledningstjeneste etablert i regi av BDF med årlige gårdsbesøk og produksjonsregistreringer. Den skulle bli en forløper til etableringen av Debio, se Sertifiseringsordning for økologisk landbruk – Debio. Foreningens veiledningstjeneste eksisterer fortsatt per 2020, men med en annen innretning, se Organisasjonsutvikling.

I 1980 ble Midtnorsk fagseksjon i biologisk jordbruk (MFBJ) etablert som den første fagseksjonen innen biologisk/økologisk landbruk, se Etablering av forsøksring og kompetansesenter for økologisk landbruk Dette utviklet seg til et landsdekkende nettverk med i alt 15 forsøksringer og fagseksjoner, organisert som medlemsorganisasjoner med egne styrer og ansatte. I Et landsdekkende nettverk av forsøksringer og fagseksjoner er det en oversikt over samtlige forsøksringer og fagseksjoner for økologisk landbruk, med omtale av arbeidet de utførte og av deres felles medlemsblad.

Strukturendringer og sammenslåing av ordinære forsøksringer til større regionale enheter påvirket også forsøksringene og fagseksjonene for økologisk landbruk. Det ble gjort en prinsippbeslutning om at de på landsbasis skulle kunne bli en del av de ordinære forsøksringene. Forut for beslutningen var det diskusjoner og uenighet om hva en slik innlemming kunne føre til, særlig på lengre sikt: Var det tilstrekkelig kompetanse innen økologisk landbruk i det ordinære forsøksringsystemet til å sikre at det økologifaglige kunne bli ivaretatt på en forsvarlig måte, eller var det en risiko for «uttynning» av det helhetsperspektivet som økologisk landbruk bygger på? 

Resultatet ble at alle de opprinnelige forsøksringene og fagseksjonene for økologisk landbruk, med unntak av Økoringen Vest, ble innlemmet i de ordinære forsøksringene, organisert under Landbrukets Forsøksringer. I Økoringen Vest, etablert i 1988 i Leikanger, var oppfatningen at fagområdet var best tjent med å stå på egne ben og bygge videre på egen spisskompetanse. En tydelig talsperson den gang, og en bærende kraft i mange år senere, har vært ringleder Christian Zurbuchen. Økoringen Vest eksisterer per 2020 fortsatt som en frittstående organisasjon. 

Landbrukets Forsøksringer (LFR) ble dannet som en landsdekkende interesseorganisasjon og et felles serviceorgan for 83 forsøksringer som hver for seg var eid og styrt av medlemmene. I hver enkelt ring var det egne ansatte ringledere som drev lokale dyrkingsforsøk og som var rådgivere for bønder. Økologisk landbruk hadde vært et eget fagområde fra 1983. I 1987 nedsatte styret i LFR et utvalg for å utrede fremtidig behov for forsøk og rådgivning innen økologisk landbruk. I utredningen skulle det også vurderes hvilken plass denne driftsformen skulle ha i det helhetlige forsøksringsystemet. Enkelte forsøksringer og fagseksjoner for økologisk landbruk var allerede etablert, andre var under forberedelse. Som beskrevet over ble etter hvert alle opprinnelige forsøksringer og fagseksjoner for økologisk landbruk, med unntak av Økoringen Vest, innlemmet i den ordinære forsøks- og rådgivingstjenesten til LFR.

I 1998 etablerte LFR ordningen Gratis førsteråd (GFR) for bønder som vurderte omlegging til økologisk drift, se Store nasjonale satsingsprogrammer. GFR ble senere utvidet med tilleggstjenester som Oppfølging med grundig og fullstendig rådgiving i økologisk landbruk. Satsningsprogrammer med finansiering og føringer over jordbruksavtalen ble gjennomført, som ØkoSau-veiledningsprogram for økologisk sauehold i 2007. LFR var også en viktig samarbeidspartner i prosjekter knyttet til økologisk korndyrking, melkeproduksjon og husdyrhold der rådgiverrollen rettet mot det praktiske landbruket var sentral. 

I 2008 endret Landbrukets Forsøksringer navn til Norsk Landbruksrådgiving (NLR). Den sentrale rollen i forhold til utvikling av økologisk landbruk ble ytterligere forsterket gjennom egne initierte prosjekter, og gjennom satsinger forankret i jordbruksavtaler og styringsdokumenter fra Landbruks- og matdepartementet. 

Frem til 2014 fikk NLR tildelt utviklingsmidler fra SLF til rådgiving innen økologisk landbruk basert på årlige søknader. Men fra 2014 fikk organisasjonen en fast post på statsbudsjettet til rådgiving og kompetanseutvikling innen økologisk landbruk som en del av NLRs ordinære budsjett. Som omtalt i Produsentrettede tilskudd og utviklingsprosjekter, og i Økologiprogram 2019-2030, har NLR fått en sentral rolle i oppfølging og videreutvikling av fagområdene frukt og bær, grønnsaker, potet, veksthus, korn, melk, kjøtt og jord etter at de nasjonale foregangsfylkeprosjektene ble avsluttet fra 2019. I Økologiprogrammet, om videre satsing på NLR, heter det: Landbruksdirektoratet skal prioritere midler til oppbyggingen og utviklingen av nye oppgaver innenfor økologisk i Norsk Landbruksrådgiving i 2019-2021. Oppgavene omfatter utvikling og koordinering av faglige nettverk. Videre oppfølging av NLR sine oppgaver innen økologisk jordbruk vurderes i de årlige jordbruksoppgjørene.

NLR har gjennomgått store organisatoriske endringer i løpet av de siste årene og består av 10 regionale rådgivningsenheter per 2020. Rundt 40 ansatte på landsbasis tilbyr rådgivning i økologisk landbruk knyttet til ordningene NLR Økologisk førsteråd, NLR Økologisk Grupperåd og NLR Økologisk Rådgivingsavtale. I tillegg bistår de bønder ved innmelding i Debios sertifiseringsordning og med utvikling av driftsplaner i henhold til de krav som gjelder. Sentralt er det ansatt en fagkoordinator for økologisk landbruk (Kjersti Berge per 2020) som bl.a. koordinerer bruken av midler fra Landbruksdirektoratet til forsøk, rådgivning og kompetansebygging internt i NLR.

Statens fagtjeneste for landbruket (SFFL) hadde ansvar for informasjonsvirksomhet rettet mot landbruket, både skriftlig og muntlig. Målgruppen var bønder, rådgivere og ansatte på kommunale landbrukskontor og ved fylkeslandbrukskontorene. 

I 1985 ga SFFL ut et særtrykk om økologisk landbruk som fikk et langt større opplag enn de fleste av SFFLs øvrige publikasjoner i den serien.

I 1990 ble det utgitt et hefte om økologisk landbruk i formatet Småskrift, et flaggskip for SFFL gjennom mange år. NORSØK fortsatte denne tradisjonen i flere år etterpå, bl.a. med en oppdatert versjon av SFFL-skriftet om økologisk landbruk.

I 1988 arrangerte SFFL to ukeskurs om økologisk landbruk, på Tingvoll i Møre og Romsdal og i Ulefoss i Telemark, som det første etterutdanningstilbudet i offentlig regi. Målgruppene var herreds- og fylkesagronomer, forsøksringledere, landbruksskolelærere og forskere. Senere arrangerte SFFL kurs om økologisk landbruk, også for andre målgrupper. Foredrag og innlegg fra flere av SFFLs kurs ble samlet og utgitt i hefteform. 

Fagnytt var en annen publikasjonsserie fra SFFL der økologisk landbruk også var tema.

I 1993 ble SFFL som selvstendig institusjon under Landbruksdepartementet nedlagt og innlemmet i Norges landbrukshøgskole.

LFR, SFFL og andre publiserte på slutten av 1980-tallet ulike informasjonsskriv om økologisk landbruk, og om hvor bønder kunne henvende seg for å få rådgiving, hjelp til sertifisering og til omsetning av produkter. 

I 1996 utga Landbruksdepartementet, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn heftet «Økologisk landbruk – noe for deg?» Målgrupper var bønder og hagebrukere. I heftet ble regelverket for økologisk produksjon, sertifiseringsordninger, tilskuddordninger og rådgivingsapparatet beskrevet. Det ble også gitt informasjon om hvordan kommunale landbrukskontor, faglag, organisasjoner innen økologisk landbruk, forsøksringer og Fylkesmannens landbruksavdelinger kunne kontaktes. Sistnevnte hadde på den tiden ansvaret for behandling av søknader om omleggingstilskudd og arealtilskudd.  

I 2000 utførte NORSØK på oppdrag fra Landbruksdepartementet en undersøkelse om hvordan ulik informasjon om aktuelle tilbud nådde frem til bønder. Konklusjonen var at den eksisterende informasjonen var lite samordnet. Statens landbruksforvaltning etablerte derfor en arbeidsgruppe i 2001 som besto av Statens landbrukstilsyn, Statens næringsmiddeltilsyn og Debio. Oppdraget til gruppen var å samle eksisterende brosjyrer og faktaark i én mappe med omslagsteksten «Har du lyst til å legge om til økologisk landbruk?».  Informasjonspakken ble trykket i et opplag på 10 000 og distribuert til alle kommunale landbrukskontorer og landbruksavdelinger ved fylkesmannsembetene, og til forsøksringer over hele landet.   

I tillegg til disse «informasjonspakkene» har utvikling av produsentrettet informasjon vært et prioritert område for NORSØK, Debio og Økologisk Norge, og før 1990 også av NØLL, Norsk Økologisk Urtelag og Produsentlaget/ØkoProdusentane.