Tomat illustrasjonsbilde Historien om økologisk landbruk i Norge

Fundamentet er lagt

Historien om økologisk landbruk i Norge gjennom 90 år: Fundamentet er lagt. Frem mot slutten av 1950-tallet kan biodynamiske landbruket sies å ha en spydspissfunksjon for utviklingen av økologisk landbruk generelt, både i Norge og i andre land.

Skrevet av Emil Mohr, bearbeidet og kvalitetssikret av Morten Ingvaldsen den
Del denne siden

Hovedbilde: Illustrasjonsbilde. Foto: Unsplash/Janko Ferlič.

I fremstillingen så langt er det lagt vekt på å vise hvordan ideer om behov for en endret kurs innen landbruket ble omsatt til praktisk handling. Økologisk landbruk, slik vi kjenner det i dag og slik det var den gang, betyr ikke å skru tiden tilbake og anvende metoder og driftsformer som var rådende før industrialiseringen av landbruket tok til. Det overordnede målet på kort og lang sikt har vært å bygge jordbruktbarhet, understøtte god dyrevelferd, og å produsere kvalitativt gode næringsmidler uten bruk av kjemisk-syntetiske innsatsfaktorer. En slik motstrømbevegelse hadde ikke vært mulig uten idealistiske og modige pionerer med solid forankring i det praktiske landbruket. Det fundamentet som ble lagt fra siste halvdel av 1920-tallet og frem til slutten av 1950-tallet har uten tvil hatt en stor betydning for den utviklingen som økologisk landbruk har hatt frem til i dag.

I utformingsfasen har miljøer i Norge i stor grad støttet seg til kompetanse og fagmiljøer i andre land, og på enkeltpersoner som har kommet fra utlandet til Norge med nye initiativer. Waldtraut og Karl Døbelin, og Synnøv og Herbert Prausnitz, er særlig fremhevet i denne sammenheng i Utformingsfasen – fra rundt 1930 til rundt 1960. Også andre skulle komme til å sette et tydelig preg på utviklingen. I 1950 kom Ingemar Johansson fra Sverige til Sletner gård og familien Døbelin. Han ble siden gift med Ursula, datter av Waldtraut Døbelin. Ursula og Ingemar Johansson overtok etter hvert driftsansvaret på Sletner og ble læremestre for et stort antall unge praktikanter som ble rekruttert til det biodynamiske jordbruket. Ingemar Johansson var initiativtaker til studiegruppen for biodynamisk jordbruk og antroposofi i Norge, kalt Jordbrukerkretsen. Flere bønder med kunnskap og pågangsmot til å starte omlegging av egen gård sluttet seg etter hvert til, og de hjalp hverandre på ulike måter.

Frem mot slutten av 1950-tallet må omtalen av det økologiske landbruket i Norge i store trekk bli en beretning om det biodynamiske landbruket som nærmest var enerådende som alternativ driftsform til det konvensjonelle landbruket. Først på 1960-tallet fikk andre økologiske metoder et fotfeste av betydning, i første omgang med utgangspunkt i ideer som lå til grunn for organisk-biologisk landbruk (se Organisk-biologisk landbruk). 

Det kan hevdes at det økologiske landbruket har hatt, og fortsatt har, en rolle som spydspiss for utvikling av landbruket generelt i en mer miljøforsvarlig og bærekraftig retning. Med en viss rett kan det nok også hevdes at det biodynamiske landbruket til tider har hatt en tilsvarende spydspissfunksjon for utviklingen av økologisk landbruk generelt, både i Norge og i andre land. 

Fellesbegrepet økologisk, slik det brukes i dag, innbefattet fra 1960-tallet et tiltagende mangfold av impulser og metoder med grunnleggende likhetstrekk. I Økologisk landbruk posisjonerer seg på mange områder, som omhandler etableringsfasen fra rundt 1960 til 1990, fortelles det mer om dette mangfoldet, og om det store engasjementet for videreutvikling av økologisk landbruk.