Forskning og utvikling

Utviklingen av økologisk landbruk som fagområde ble i lang tid i all hovedsak drevet frem av bøndene selv gjennom erfaringer og praktiske utprøvinger. Det tok tid før de etablerte fagmiljøene fant det «stuerent» å drive forskning og utvikling (FoU) innen denne driftsformen. Enkeltpersoner og enkeltprosjekter inn FoU spilte likevel en viktig rolle for kunnskapsutviklingen, også i en tidlig fase. 

Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

Forhistorien til opprettelsen av stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) på Tingvoll er omtalt i Etablering av forsøksring og kompetansesenter for økologisk landbruk. Stiftelsens formål er å fremme utviklingen av økologisk landbruk og matproduksjon gjennom forskning, utvikling og formidlingsvirksomhet. I 1989 ble NORSØK utpekt som nasjonalt kompetansesenter for økologisk landbruk, og i 1997 ble NORSØK ett av åtte frittstående forskningsinstitutter under Landbruksdepartementet.

Helt fra starten har NORSØK vektlagt samarbeid med andre institusjoner. Anerkjent forsøksmetodikk og naturvitenskapelige metoder har ligget til grunn for arbeidet. Samtidig har helhetstenkning, tverrfaglighet og medvirkning fra praktikere blitt vektlagt.

I NORSØK har den grunnleggende holdningen vært at økologisk landbruk skal utvikles på egne premisser, og at innhold og resultater skal formidles på en positiv måte uten å peke på negative sider ved konvensjonell drift. Det har vært viktig å arbeide med temaer som har betydning for alle som driver økologisk, og som kan bidra til at alt landbruk blir mer miljøvennlig. Rapporten Økologisk landbruk sin spydspissfunksjon fra 2015 sammenfattet konkrete eksempler på hvordan driftsformen har bidratt til dette.

I Organisasjonsutvikling er utviklingen av NORSØK som organisasjon nærmere omtalt, med etablering av mekanisk avdeling i Aure, sammenslåingen til Bioforsk og senere til NIBIO, og reverseringen i 2016 da NORSØK igjen ble en selvstendig enhet.  

30 bruks-prosjektet

Fra 1989 fikk NORSØK tildelt midler til et 4-årig gårdsstudieprosjekt med registreringer og veiledning på 30 gårdsbruk over hele landet, også kalt 30 bruks-prosjektet (30 BP).  I alt fikk prosjektet tildelt 12 mill. kroner over jordbruksavtalen. Brukene var enten under omlegging eller ble drevet økologisk da prosjektet startet. 30 BP omfattet samarbeid med flere andre og svært ulike institusjoner, med et spenn fra Ring for Goetheanistisk Landbruksforskning og Norsk permakulturforening på den ene siden til Norsk Landbruksøkonomisk institutt og Norsk senter for bygdeforskning på den andre. De årlige samlingene med bønder, forskere og rådgivere var svært viktige deler av prosjektet. Den omfattende rapportserien, med omtale av ulike deler av prosjektarbeidet, ga et godt bilde av status for økologisk landbruk som selvstendig driftsform den gangen, og av utfordringer knyttet til videre utvikling. Prosjektet ble senere videreført som et treårig gårdsstudieprosjekt (GSP) med 15 av gårdene fra 30 BP.

30 bruks-prosjektet var banebrytende innenfor forskning på økologisk landbruk med gårder over hele landet som deltakere og med ulike institusjoner/organisasjoner involvert. Det ble publisert en omfattende rapportserie fra prosjektet. Bildene viser omslaget til én rapport med en oppsummering fra hovedprosjektet og omslaget til en delrapport fra Ring for Goetheanistisk Landbruksforskning.

Tingvoll gard som kunnskapsbase

Effektene av omlegging til økologisk drift viser seg gjerne først etter flere år, og kan være vanskelig å dokumentere i løpet av en forskningsprosjektperiode som gjerne har en varighet på tre til fire år. For å kunne undersøke langtidseffekter på en grundigere måte har ulike aspekter ved gårdsdriften på Tingvoll gard blitt dokumentert av NORSØK over tid. Omleggingen startet på 1980-tallet. Det er tatt jordanalyser med jevne mellomrom, det har blitt gjort årlige registreringer av avlinger og avdrått og beregninger av næringsbalanser. I tillegg har fjøs, dyr og jord på gården blitt brukt til ulike forsøk og studier, bl.a. til studier av praktiske løsninger for samværet mellom ku og kalv, gjødslingsforsøk med biorest, og til forsøk innen engdyrking. 

Tverrfaglig samarbeid

For en liten institusjon som NORSØK har det vært nødvendig, men også svært fruktbart, å ha et utstrakt samarbeid med andre instanser, både innen forskning, forsøk, rådgivning og formidling. Norsk Landbruksrådgivning har vært en viktig samarbeidspartner helt fra starten. Og samarbeidet med andre har ikke bare omfattet landbrukssegmentet. Et godt eksempel på tverrfaglig samarbeid er prosjektet som startet i 2001 sammen med St. Olavs hospital – For helse, glede, daglig brød ... NORSØK hadde prosjektlederansvaret, og målet var å innføre økologisk mat på regionsykehuset i Trondheim. St. Olavs hospital ble dermed det første sykehuset i Norge som serverte økologisk mat til pasienter og ansatte.

Fra «Horecanytt», mai 2007.

NORSØK har arbeidet over et bredt spekter av fagområder som har omfattet økologisk produksjon fra jord til bord, men også økologisk landbruk i et samfunnsperspektiv, som produksjon og bruk av fornybar energi.    

Allerede i 1993 startet NORSØK et prosjekt knyttet til landbrukets utfordringer med utslipp av klimagasser. Utgangspunktet var et samarbeid med Norges landbrukshøgskole, som del av et internasjonalt prosjekt. Målet var å studere effekter av ulik gjødsling og jordpakking på utslipp av klimagassene metan og lystgass fra jordbruksjord. Datagrunnlaget for å beregne landbrukets klimagassutslipp under norske forhold har vært og er fortsatt mangelfullt per 2020. Kartlegging av kilder til utslipp, og omfanget av utslipp, har derfor vært prioriterte oppgaveområder. I tillegg har det blitt arbeidet med tiltak for å redusere utslippene. Studiene har hovedsakelig vært knyttet til utslipp av lystgass fra jord, men har i de senere årene også omfattet studier av metangassutslipp ved husdyrgjødsellagring, og potensialer for karbonlagring i jord.

Optimal bruk av husdyrgjødsel og annet organisk materiale fra gården er fagtemaer som NORSØK har videreført fra Midtnorsk fagseksjon i biologisk jordbruk (MFBJ), se Etablering av forsøksring og kompetansesenter for økologisk landbruk. Målet har vært å finne metoder for resirkulering av næringsstoffer, minst mulig næringsstofftap og forurensning til omgivelsene, og en best mulig næringsbalanse for gården som helhet. Det har også vært forsket på bruk av andre organiske næringskilder enn de jordbruksrelaterte. Med beliggenhet i Møre og Romsdal har det vært naturlig å sette søkelys på bruk av næringsressurser fra fiskeri og fiskeoppdrett. I arbeidet inngår ikke bare studier av næringsverdi og effekt på plantevekst, men også kartlegging av mulig uønsket innhold av ulike stoffer, som tungmetaller.

Et annet viktig fagtema helt fra starten har vært behandlingen av matjord. Et bærende fundament i økologisk landbruk er en sunn jord som danner grunnlag for sunne planter, dyr og mennesker. I NORSØK har det vært arbeidet med spørsmål innen jordkjemi, jordfysikk og ikke minst jordbiologi. Målet om en styrket jordfruktbarhet har vært en ledetråd lenge før begrepet jordhelse ble satt på myndighetenes dagsorden. Livet i jorden, hva som påvirker dette og betydningen det har for en sunn plantevekst, har stått i sentrum for arbeidet.

Feltarbeid i Surnadal i regi av NORSØK med måling av karboninnhold i jord, 2020. Foto: Peggy Haugsnes

Husdyrvelferd har vært et annet viktig tema som bl.a. har omfattet utforming av ute- og innearealer for ulike husdyrslag, forebyggende og direkte tiltak mot sykdomsfremkallende organismer knyttet til beite, valg av fjørferaser, og separering av ku og kalv i melkeproduksjonen. 

Bygging av biogassanlegg for behandling av gårdens husdyrgjødsel åpnet muligheter for studier knyttet til alternative og fornybare energikilder. Tingvoll sol- og bioenergisenter har blitt et regionalt kompetansesenter med fullskala biogass-, flisfyrings- og solvarmeanlegg, og med demonstrasjonsanlegg for solstrøm. Etterspørselen etter kunnskap om bruk av fornybar energi på gårdsnivå har blitt stor. Omvisninger, kurs og rådgivning har derfor vært en viktig del av aktiviteten, i tillegg til forskning knyttet til de ulike anleggene. Slik er det fortsatt per 2020.

Småskaladyrking har også vært et viktig fagtema. Hagebrukskampanjen, som er omtalt i Fra jordbruk som alternativ til alternativt jordbruk – etableringen av Norsk Økologisk Landbrukslag, hadde sekretariat hos NORSØK. Stjernehagen demonstrasjonshage er plassert på Tingvoll gard. I mange år har det vært satset på opplæring og veiledning knyttet til skolehager i form av kurs for lærere, veiledning av enkeltskoler og drift av skolehage på gården.

Stjernehagen demonstrasjonshage på Tingvoll gard, 2003. Foto: NORSØK

Målgrupper for kunnskap om økologisk landbruk, som har blitt stadig viktigere, er lærere, studenter og elever. I sammenheng med landbruksfaglig undervisning på ulike nivåer som grunnskole, videregående skole, voksenagronomkurs, høyskoler og universitet, har ansatte i NORSØK også gitt bidrag til lærebøker, hovedsakelig for videregående trinn. I 1999 ble det utgitt lærebøker om økologisk jordkultur og husdyrhold, og i 2010 kom en lærebok for VG3 om økologisk landbruk. NORSØKs nettside Agropub er først og fremst for produsenter, men også en viktig kilde til kunnskap for studenter og lærere på ulike klassetrinn.

Valg av arbeidsoppgaver og prosjekter har vært styrt og påvirket av skiftende prioriteringer hos bevilgende myndigheter. Men bøndenes behov og de ansattes kompetanse har også vært viktige premisser for valg av arbeidsfelt. I de senere årene (før 2020) har Norges forskningsråd ikke avsatt øremerkete midler til økologisk landbruk, utenom midler til prosjekter i EU-sammenheng som også norske forskningsmiljøer kan søke om og ta del i.

Som omtalt i Etablering av forsøksring og kompetansesenter for økologisk landbruk førte NLVF-utredningen Alternativt jordbruk i 1983 til at det ble bevilget midler til forskningsprosjekter innen økologisk landbruk fra 1985. Som en oppfølging av Brundtland-kommisjonens rapport Vår felles framtid i 1987, var økologisk landbruk et av NLVF’s prioriterte fagområder på slutten av 1980-tallet. I 1989 ble det bevilget rundt 1,4 mill. kroner til forskning på denne driftsformen.

Dette utdraget fra NLVF-rapporten fra 1983 vitner om at forskning innen alternativt/økologisk landbruk fortsatt var i en tidlig fase.  

NLVF ønsket å samordne forskningen innen økologisk landbruk, og oppnevnte en gruppe med mandat til å utarbeide en nasjonal plan for en flerårig innsats innen forskning og utvikling (FoU). I 1992 kom utredningen FoU innafor økologisk landbruk (NLVF-utredning nr. 156). Arbeidsgruppens leder var Anders Heen, Håvard Steinshamn var sekretær. Begge var tilknyttet Norges landbrukshøgskole. Utredningen ga en oversikt over sentrale forskningsområder og en beskrivelse av aktuelle mål, forskningsstrategier og metoder. 

På bakgrunn av denne utredningen ble det opprettet et forskningsutvalg for perioden 1992-1996 for å samordne forskningen best mulig. Utvalget fungerte som et rådgivende organ for Forskningsrådets administrasjon og prioriteringer. Leder av utvalget var Arne Oddvar Skjelvåg, Norges landbrukshøgskole. I denne perioden øremerket NLVF mellom 3 og 3,5 mill. kroner årlig til forskning innen økologisk landbruk knyttet til et eget forskningsprogram. Samtidig ble det bevilget tilsvarende beløp årlig over jordbruksavtalen.  

Forskningsprogrammet for økologisk landbruk ble avsluttet og forskningsutvalget avviklet ved utgangen av 1996. De deltagende institusjonene ønsket imidlertid å videreføre samordningsfunksjonen, og et nytt forskningsutvalg ble opprettet i januar 1997. Ragnar Eltun fra Planteforsk var leder, og sekretariatet ble lagt til NORSØK. Andre deltakere var Norges landbrukshøgskole, Norges Veterinærhøgskole, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, og Landbrukets Forsøksringer. Senere kom også Senter for bygdeforskning, SIFO, Veterinærinstituttet, Jordforsk og Høgskolen i Hedmark med i utvalget, som var i funksjon fram til 2005. Da ble Jordforsk, Planteforsk og NORSØK slått sammen til Bioforsk, og dermed ble mye av forskningen samlet i en organisasjon.   

I 2004 oppnevnte Norges forskningsråd en arbeidsgruppe for å identifisere forskningsbehov knyttet til utfordringer i verdikjeden for økologiske produkter. Landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Hedmark, Anne Kathrine Fossum, ledet arbeidet, der også representanter fra forskning, forvaltning og omsetning deltok. Forslag til prioriterte fagområder for forskningen omfattet rammevilkår, bærekraft og økosystemtjenester, produksjon og foredling, omsetning og forbruk.   

Evalueringsrapporten fra Forskningsrådet i 2010 omhandlet kvalitet og relevans for forskning innen økologisk landbruk i perioden 1999 til 2009.

Rapporten viste at rundt halvparten av prosjektene hadde vært ledet av Bioforsk/NORSØK, mens Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB, tidligere NLH, nå NMBU) hadde stått for rundt 10 % og Veterinærinstituttet for rundt 8 %. Andre institusjoner, som hadde prosjekter i denne perioden med relevans for økologisk produksjon, var Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Nofima Mat, Bygdeforskning, Vestlandsforskning, Folkehelseinstituttet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Tromsø.

Per 2020 finnes det ikke nasjonale forskningsprogrammer for økologisk landbruk. Det medfører at prosjektsøknader som omfatter økologisk landbruk og norsk deltakelse i internasjonale programmer om økologisk landbruk må konkurrere på lik linje med andre fagtemaer. Forskningsrådet gir imidlertid midler til internasjonale forskningsprogrammer, som CORE Organic, der også norske aktører kan søke og delta.

I NLHs strategiske plan for 1988-1993 var økologisk landbruk ett av åtte satsingsområder. I planen heter det at NLH «skal bygge opp tverrfaglig kompetanse for utdanning og forskning innen økologisk landbruk».  Økologisk landbruk var også et prioritert forskningsområde i strategisk plan for 1993-2000.

I 1989 ble NLHs styringsutvalg for økologisk landbruk etablert med finansiering fra Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd (NLVF). Hans Ragnar Gislerød var leder og Geir Lieblein var sekretær for gruppen. Morten Ingvaldsen, Fokhol gård, var representant for økologisk landbruk i praksis og eneste medlem i styringsutvalget som ikke var knyttet til NLH. Styringsutvalget arrangerte en innledende mål- og søkekonferanse om økologisk landbruk med internasjonal deltagelse, og laget en strategirapport om det videre arbeidet med økologisk landbruk på NLH. 

I 1991 ble Anders Heen leder for en arbeidsgruppe som skulle utarbeide konkrete planer for forskning innen økologisk landbruk ved NLH. Håvard Steinshamn var sekretær og fagkonsulent for arbeidsgruppen. Det samme året startet omlegging av rundt 160 daa på høyskolens gårdsbruk. Fôrproduksjonen inngikk som en del av et fullskala driftssystem, som også omfattet en melkekubesetning i en egen avdeling i det nye løsdriftsfjøset. Gjødselen fra de 16 økologiske kyrne ble lagret separat og brukt på det økologiske arealet. Det ble opprettet flere forskerstillinger og et nordisk forskerkurs ble etablert. Geir Lieblein var den første ansatte i en forskerstilling på NLH med doktorgrad i økologisk landbruk. Helhetlige, tverrfaglige gårdsstudier ble et sentralt arbeidsområde.

Satsingen innen undervisning startet med et kurs i 1986, og ble trappet opp med nok et kurs i 1989. Aksel Hugo var kursansvarlig. Det ble også etablert et gårdsstudieprosjekt, delvis i samarbeid med 30-bruksprosjektet i regi av NORSØK. Utredningen Økologisk landbruk – utfordringer for forskningen i 90-årene var en del av NLHs gårdsstudieprosjekt. I Opplæringstilbud innen økologisk landbruk er annen seminar- og kursvirksomhet ved NLH omtalt. 

På bakgrunn av den ovennevnte NLVF-utredningen fra 1992 fikk NLH tildelt midler til å forsterke satsingen på økologisk landbruk som eget fagområde. Forskning innen bl.a. potetdyrking og fôring av okser, ble igangsatt. NLVF-utredningen anbefalte etablering av langvarige dyrkingssystemforsøk. Dette kom i gang på NLH, men også andre steder, som ved Statens forskningsstasjoner i landbruk (SFL) Kvithamar. SFL blir nærmere omtalt senere i dette kapittelet. 

Delingen av melkekufjøset på NLH muliggjorde storskala fôringsforsøk og sammenlignende forsøk mellom økologisk og konvensjonell drift. Det ble også gjort fôringsforsøk med grovfôr fra henholdsvis rød- og hvitkløvereng, med og uten kraftfôr.

I 1997 fikk NLH (NMBU) sitt første professorat i økologisk landbruk der Tor Arvid Breland ble tilsatt. Det andre professoratet ble opprettet i 2011. Geir Lieblein ble tilsatt. Begge arbeider fortsatt ved NMBU (per 2020).

En stor del av norsk landbruksforskning har vært knyttet til institusjonen som opprinnelig het Statens forskningsstasjoner i landbruk (SFL), og som etter fusjoner med andre institusjoner har fått navn som Planteforsk og Bioforsk. Fra 2015, og per 2020, heter institusjonen som har overtatt SFLs oppgaver Norsk institutt for bioøkonomisk forskning (NIBIO). Ved etableringen av SFL i 1975 var det til sammen 15 forskningsstasjoner nasjonalt med felles administrasjon på Ås.

Mange medarbeidere i SFL/NIBIO har vært interessert i økologisk landbruk og har arbeidet med problemstillinger som er relevante for denne driftsformen. Dette har åpnet for samarbeid med det økologiske miljøet, både innen forsknings- og utviklingsarbeid. Samarbeidet med Midtnorsk fagseksjon i biologisk jordbruk (MFBJ) fra 1983, som er omtalt i Etablering av forsøksring og kompetansesenter for økologisk landbruk, var det første på prosjektnivå, og ble ledet av SFLs forskningsstasjon Kvithamar i Stjørdal. 

I 1988 ble det nedsatt en intern arbeidsgruppe for utvikling av økologisk dyrking av grønnsaker, med bred deltakelse fra det økologiske fagmiljøet. Arbeidsgruppen kom med anbefalinger om prioritering av fagtemaer, og om tiltak for bedre koordinering av den videre forskningen. 

SFL Apelsvoll startet i 1989 NLVF-prosjektet Dyrkingsmåter-forurensning-produktkvalitet. Det ble anlagt et forsøk på 22 daa ved forskningsstasjonen på Toten. Dette dyrkingssystemfeltet drives fortsatt (per 2020). 12 blokker, hver på 1,8 daa, og med økologiske, integrerte og konvensjonelle dyrkingssystemer, blir sammenlignet. 

Fra dyrkningssytemfeltene på Apelsvoll Foto: Audun Korsæth

I 1990 laget SFL utredningen Organisering, stasjonstilknytning og kompetanseoppbygging i økologisk landbruk. Integrering av forskning innen økologisk landbruk i SFL’s øvrige oppgaver ble anbefalt for å sikre en best mulig ressursutnytting og kompetanseoverføring i hele organisasjonen. SFL Kvithamar fikk oppgaven med å lede og samordne arbeidet. Ved flere av SFLs stasjoner ble arealer lagt om til økologisk drift. 

I Organisasjonsutvikling berettes det om at de ansatte i NORSØK ble overført til Bioforsk i 2005, og at Bioforsk i 2015 ble en del av det nyopprettede NIBIO. I 2016 fikk NORSØK tilbakeført medarbeidere fra NIBIO etter en virksomhetsoverdragelse initiert av Landbruks- og matdepartementet. Samtidig fikk NORSØK status som et nasjonalt senter med statsstøtte for tverrfaglig forskning og kunnskapsformidling for videre utvikling av økologisk landbruk. I dette ligger det også et ansvar for å forvalte og drive Tingvoll gard økologisk. NIBIO skulle fortsette sitt forskningsarbeid innen økologisk landbruk, en oppgave som NIBIO fortsatt har (per 2020), med medarbeidere både på Tingvoll og andre steder i landet. 

I 2016 fikk NIBIO tildelt Kunnskapsutviklingsmidler over statsbudsjettet, øremerket til «å videreutvikle forskningsbasert kunnskap om økologisk landbruk». Budsjettposten har blitt fulgt opp med årlige tildelinger. Mandatet som lå til grunn gikk ut på at midlene skulle brukes til aktiviteter og kunnskapsutvikling som bidro til å begrense produksjonsmessige flaskehalser, og derved styrke robustheten i økologisk produksjon. Dette omfattet generell kunnskap om avlinger, produktivitet og miljøvirkninger, planteernæring og gjødsling, samt plantevern og jordkvalitet.

NIBIO opprettet en arbeidsgruppe for å prioritere og konkretisere bruken av midlene. I 2017 kom rapporten Kunnskapsbehov i økologisk landbruk, som blant annet gjennomgår resultater fra FoU-prosjekter innen økologisk landbruk 10 år tilbake i tid. Rapporten har dannet grunnlaget for å prioritere bruken av de årlige kunnskapsutviklingsmidlene, og for utvikling av nye prosjekter innen økologisk landbruk i NIBIOs regi.