Hovedbilde: Herbert Prausnitz (1913-2011), 1980. Foto: Emil Mohr
Allerede tidlig i omstillingsfasen til biodynamisk drift trakk Nordre Sletner gård til seg personer som ville støtte opp om initiativet. Flere ville også ta del i selve driften. En av dem var Herbert Prausnitz. Han kom fra det samme antroposofiske miljøet i Tyskland som Waldtraut Døbelin, og hadde kjennskap til det nybrottsarbeidet som Waldtraut og Karl Døbelin drev i Norge. Prausnitz kom til Sletner tidlig på 1930-tallet og var medarbeider på Sletner i flere år, der han også traff Synnøv Erlandsen som han giftet seg med.
Etter oppholdet på Sletner ble Herbert Prausnitz bestyrer på storgården Borgja i Telemark, som ble kjøpt i 1935 av major og advokat Eivind Eckbo med sikte på omlegging til biodynamisk drift. I 1937 ble Prausnitz rådgiver og praktisk tilrettelegger for gårdsdriften. Foruten Eckbo sitt engasjement for praktisk biodynamisk jordbruk, hadde han samlet omtaler og artikler om betydningen av riktig gjødsling og kompostering for et sunt jordbruk, og om sammenhenger mellom sunn jord og sunne mennesker. Boken Bondens guld ble utgitt i 1949, bl.a. basert på arbeidet til Ehrenfried Pfeiffer (se Betydningsfulle pionerer).
Etter årene på Borgja kjøpte Synnøv og Herbert Prausnitz gården Hagen i Veme ved Hønefoss, som de la om til biodynamisk drift med melkeproduksjon. Prausnitz ble medlem i det første styret i Biologisk-dynamisk Forening i 1950. Prausnitz var spesielt opptatt av hvordan den biodynamiske driftsmåten, som i utgangspunktet var innrettet mot landbruket i Mellom-Europa, kunne tilrettelegges i Norge under andre forutsetninger med hensyn til jordsmonn og klima. Han hadde egne forsøksfelter, delte resultater og praktiske erfaringer med andre bønder, og gjennom artikler i tidsskriftet Herba.