Herbert Prausnitz 1980 Sletner gård Borgja gård biodynamisk landbruk økologisk landbruk Hagen gård biologisk-dynamisk forening

Flere gårder kommer til

Historien om økologisk landbruk i Norge gjennom 90 år: Flere gårder kommer til

Interessen for den nye driftsformen øker i Norge, og de første biodynamiske gårdene trekker til seg flere engasjerte bønder og forskere, både fra inn- og utland.

Skrevet av Emil Mohr, bearbeidet og kvalitetssikret av Morten Ingvaldsen den
Del denne siden

Hovedbilde: Herbert Prausnitz (1913-2011), 1980. Foto: Emil Mohr

Allerede tidlig i omstillingsfasen til biodynamisk drift trakk Nordre Sletner gård til seg personer som ville støtte opp om initiativet. Flere ville også ta del i selve driften. En av dem var Herbert Prausnitz. Han kom fra det samme antroposofiske miljøet i Tyskland som Waldtraut Døbelin, og hadde kjennskap til det nybrottsarbeidet som Waldtraut og Karl Døbelin drev i Norge. Prausnitz kom til Sletner tidlig på 1930-tallet og var medarbeider på Sletner i flere år, der han også traff Synnøv Erlandsen som han giftet seg med.

Etter oppholdet på Sletner ble Herbert Prausnitz bestyrer på storgården Borgja i Telemark, som ble kjøpt i 1935 av major og advokat Eivind Eckbo med sikte på omlegging til biodynamisk drift. I 1937 ble Prausnitz rådgiver og praktisk tilrettelegger for gårdsdriften. Foruten Eckbo sitt engasjement for praktisk biodynamisk jordbruk, hadde han samlet omtaler og artikler om betydningen av riktig gjødsling og kompostering for et sunt jordbruk, og om sammenhenger mellom sunn jord og sunne mennesker. Boken Bondens guld ble utgitt i 1949, bl.a. basert på arbeidet til Ehrenfried Pfeiffer (se Betydningsfulle pionerer).

Etter årene på Borgja kjøpte Synnøv og Herbert Prausnitz gården Hagen i Veme ved Hønefoss, som de la om til biodynamisk drift med melkeproduksjon. Prausnitz ble medlem i det første styret i Biologisk-dynamisk Forening i 1950. Prausnitz var spesielt opptatt av hvordan den biodynamiske driftsmåten, som i utgangspunktet var innrettet mot landbruket i Mellom-Europa, kunne tilrettelegges i Norge under andre forutsetninger med hensyn til jordsmonn og klima. Han hadde egne forsøksfelter, delte resultater og praktiske erfaringer med andre bønder, og gjennom artikler i tidsskriftet Herba.

Johan Nicolaysen 1970 Rønnerud gård biodynamisk landbruk økologisk landbruk Biologisk-dynamisk forening
Johan Nicolaysen (1919-1991), tidlig 1970-årene. Foto: Privat

En som også skal nevnes for sitt engasjement i tiden forut for stiftelsen av Biologisk-dynamisk Forening er Johan Nicolaysen. Han overtok Rønnerud gård i Jevnaker som han la om til biodynamisk drift fra 1950. Gården fikk en sentral betydning for utvikling av biodynamisk landbruk i Norge, både når det gjaldt drift, som møtested for foreningsarbeid og for kurs- og praktikantvirksomhet. Nicolaysen var en anerkjent foredragsholder som var spesielt opptatt av å formidle kunnskaper om det idemessige grunnlaget for biodynamisk landbruk. Johan Nicolaysen er også omtalt i Biologisk-dynamisk Forening stiftes i 1950 og Foregangsbønder i en brytningstid.

− Kunnskaps- og erfaringsutveksling og kontakt med kollegaer og engasjerte støttespillere var den gang som nå svært viktig for de som ville prøve ut nye metoder i praksis

De første utøvende bøndene innen økologisk landbruk i Norge, nemlig på Nordre Sletner gård i Eidsberg, kom altså fra Sveits og Tyskland. De var også blant dem som etter hvert overtok og stilte om gårder, som Borgja, til biodynamisk drift. Men initiativtakere og pådrivere var norske, som Olaf Funderud og andre. Biodynamisk landbruk ble også utprøvd i mindre målestokk på gårder i andre deler av landet og med andre forhistorier.

Å etablere felles kontaktpunkter var ikke enkelt med store avstander og begrensede kommunikasjonsmuligheter. Flere prøvde seg alene i det små uten å være en del av nettverk eller et fagmiljø. Men kunnskaps- og erfaringsutveksling og kontakt med kollegaer og engasjerte støttespillere var den gang som nå svært viktig for de som ville prøve ut nye metoder i praksis. Tiden var derfor moden for å danne en egen forening som kunne støtte opp om en videreutvikling av den biodynamiske driftsformen tilpasset norske forhold, praktisk og teoretisk, og som også kunne knytte interesserte forbrukere til arbeidet.