Betydningsfulle pionerer

Sir Albert Howard (toppbilde), Lady Eve Balfour og Dr. Ehrenfried Pfeiffer er tre pionérer som hver på sin måte i vesentlig grad har bidratt til utviklingen av økologisk landbruk slik vi kjenner det i dag. De to førstnevnte har særlig hatt betydning for det organisk-biologiske landbruket, mens Pfeiffer er mest kjent for sine bidrag til utvikling av det biodynamiske landbruket.

Sir Albert Howard var en engelsk botaniker som sammen med sin kone Gabrielle, som hadde plantefysiologi som spesialfelt, var landbruksrådgivere i Pusa, Bengal fra 1905 til 1924. Howard var den første fra et vestlig land som anvendte moderne vitenskapelige metoder for å dokumentere effekter av tradisjonell indisk landbrukspraksis sammenlignet med vestlige metoder. Han fant at de tradisjonelle indiske metodene var mer stabile og ga bedre jord-, plante- og dyrehelse enn de metodene som ble praktisert i vestlige land med bruk av kunstgjødsel og plantevernmidler av ikke-organisk opphav, som arsenikk og kopper. Forskning og videreutvikling av Howards metoder er beskrevet i en rekke publikasjoner. Spesielt har hans bok fra 1940, An Agricultural Testament, betydd mye som kunnskapsgrunnlag og inspirasjonskilde for bønder og forskere helt frem til våre dager. Hans betydningsfulle arbeid har gjort at Sir Albert Howard ofte omtales som det moderne økologiske landbrukets far.

Lady Eve Balfour var britisk bonde og pedagog. Som 17-åring – i 1915 – var hun en av de første kvinner som startet landbruksstudier ved et engelsk universitet. Hun ble interessert i kompostbasert plantedyrking, og allerede som 20-åring lanserte hun The Haughley Experiment som sitt første sammenlignende forsøk mellom økologisk og konvensjonelt landbruk. Funnene fra Haughley, sammen med senere tilkommet forskning i hennes regi, ble publisert i boken The Living Soil i 1943. Boken er en klassiker og et fundament for den videre utviklingen av økologiske landbruksmetoder som har funnet sted. I 1946 var Eve Balfour med på å grunnlegge den britiske organisasjonen Soil Association til fremme av økologisk jord- og hagebruk. I 1972 var hun en av initiativtakerne til etableringen av den internasjonale paraplyorganisasjonen for økologisk landbruk, International Federation of Organic Agricultural Movements (IFOAM).

Dr. Ehrenfried Pfeiffer var en tysk landbruksforsker som samarbeidet med Rudolf Steiner, grunnleggeren av den biodynamiske driftsmetoden, for å teste ut og dokumentere effekter av metoden. Etter Steiners død i 1925 fortsatte Pfeiffer utprøvingsarbeidet i et privat laboratorium i Dornach i Sveits. Forsøk ble bl.a. utført på den 8 000 dekar store gården Loverendale i Nederland, som Pfeiffer i en periode var driftsleder for. Han er særlig kjent for sitt innovative arbeid med komposteringsprosesser. Pfeiffer var i mange år rådgiver innen kompostering i flere europeiske og asiatiske land, både i praktisk landbrukssammenheng og på oppdrag fra offentlige instanser. I 1940 emigrerte han til USA hvor han drev et omfattende rådgivingsarbeid og bidro til etablering av Biodynamic Farming & Gardening Association. Pfeiffer tok doktorgrad på utvikling av to metoder for å undersøke kvalitative egenskaper i organiske substanser, kalt stigebildemetoden og kobberklorid-krystallisasjonsmetoden. Disse metodene brukes fortsatt innen medisin, men også for å undersøke kvalitative egenskaper i landbruksprodukter.

Disse pionérene – Rudolf Steiner, Hans Müller, Maria Müller, Hans Peter Rusch, Albert Howard, Eve Balfour og Ehrenfried Pfeiffer – er presentert fordi de har hatt en særlig stor betydning for utviklingen av økologisk landbruk i Europa, og derved også i Norge. I andre verdensdeler er det andre pionérer som har bidratt til å utforme og tilpasse økologisk landbruk til ulike stedlige og kulturelle forutsetninger, som Alex Podulinski i Australia og Masanobu Fukuoka i Japan.