Sir Albert Howard (toppbilde), Lady Eve Balfour og Dr. Ehrenfried Pfeiffer er tre pionérer som hver på sin måte i vesentlig grad har bidratt til utviklingen av økologisk landbruk slik vi kjenner det i dag. De to førstnevnte har særlig hatt betydning for det organisk-biologiske landbruket, mens Pfeiffer er mest kjent for sine bidrag til utvikling av det biodynamiske landbruket.
Sir Albert Howard var en engelsk botaniker som sammen med sin kone Gabrielle, som hadde plantefysiologi som spesialfelt, var landbruksrådgivere i Pusa, Bengal fra 1905 til 1924. Howard var den første fra et vestlig land som anvendte moderne vitenskapelige metoder for å dokumentere effekter av tradisjonell indisk landbrukspraksis sammenlignet med vestlige metoder. Han fant at de tradisjonelle indiske metodene var mer stabile og ga bedre jord-, plante- og dyrehelse enn de metodene som ble praktisert i vestlige land med bruk av kunstgjødsel og plantevernmidler av ikke-organisk opphav, som arsenikk og kopper. Forskning og videreutvikling av Howards metoder er beskrevet i en rekke publikasjoner. Spesielt har hans bok fra 1940, An Agricultural Testament, betydd mye som kunnskapsgrunnlag og inspirasjonskilde for bønder og forskere helt frem til våre dager. Hans betydningsfulle arbeid har gjort at Sir Albert Howard ofte omtales som det moderne økologiske landbrukets far.