Historien til økologisk landbruk: Grønnkål illustrasjonsbilde

Bakgrunnen for at økologisk landbruk oppstod

På begynnelsen av 1900-tallet startet en endring i jordbruket med bruk av innsatsfaktorer som ikke hadde sin naturlige opprinnelse på gården eller i gårdens omgivelser. Blant slike innsatsfaktorer var mineralgjødsel og kjemiske-syntetiske plantevernmidler som var framstilt industrielt.

Skrevet av Emil Mohr, bearbeidet og kvalitetssikret av Morten Ingvaldsen. Redaksjonen avsluttet november 2020, siste publisering den
Del denne siden

Et landbruk i endring

Toppbilde: Illustrasjonsbilde av økologisk grønnkål. Foto: Birgitta Eva Hollander / Heia Folk

Økologisk landbruk har blitt en samlebetegnelse for ulike driftsmetoder som opprinnelig oppstod som alternativer til det landbruket som vokste frem i første halvdel av 1900-tallet. Da ble industrifremstilte driftsmidler som mineralgjødsel og kjemiske-syntetiske plantevernmidler gradvis tatt i bruk. Noen få stilte spørsmål ved om jordfruktbarhet, plantehelse, dyrevelferd og ernæringskvalitet i produktene ville bli forringet når landbruksdriften ble stadig mer spesialisert, og ensidig basert på tilførte ressurser utenfra som ikke hadde et «naturlig» opphav i det stedegne landbruket.

Blant de tidligste gjødselstoffene som ble tatt i bruk var guano (ekskrementer fra sjøfugl), Chilesalpeter (mineralsalter fra oppstigende grunnvann), og etter hvert industrifremstilt mineralgjødsel (kunstgjødsel). Midler for å bekjempe sopp og insekter ble utviklet for å beskytte avlingene. Bordeaux-væske (kobbersulfat og brent kalk) var et slikt middel mot sopp. En rekke midler mot insekter ble også utviklet og produsert av en voksende landbruksindustri. Mekanisk ugrasbekjempelse basert på luking, jordarbeiding og brakklegging ble delvis erstattet av kjemiske-syntetiske midler mot uønsket plantevekst.

På denne måten kunne avlinger og ytelser økes og matproduksjonen «effektiviseres» med redusert bruk av manuell arbeidskraft. Dette ble, forståelig nok, av de fleste sett på som store fremskritt. Driftsmidler, som tidligere hadde sin opprinnelse i selve gårdsdriften (husdyrgjødsel, nitrogenfikserende fôrvekster og ulike former for organisk materiale), ble gradvis erstattet av tilførte innsatsfaktorer som kunne intensivere plante- og husdyrproduksjonen. I første rekke var det snakk om lettløselig kunstgjødsel, kjemisk-syntetiske plantevernmidler og fôrblandinger i konsentrert form.

To utviklingsretninger

Ved utvikling av teknikker for industrialisert landbruk på starten av 1900-tallet, kom også en motreaksjon: Økologisk landbruk oppstår som et svar på en utvikling i landbruket flere frykter bærer i galt avsted.

Men det var også noen kritiske røster som reiste seg og som stilte spørsmål ved denne utviklingen. Blir jord- og næringskvalitet påvirket av at produksjonen skjer på grunnlag av industrifremstilte driftsmidler i stedet for som del av et lokalt kretsløp på gården? Eller formulert på andre måter: Er det likegyldig om jordbruket baseres på tilførte og fabrikkframstilte gjødsel- og fôrmidler i stedet for på lokale og fornybare ressurser? Hvor tungt skal hensynet til kvantitet veie i forhold til en risiko for å forringe folks helse, natur- og miljøkvaliteter?

Hos noen oppsto det en frykt for at nye driftsformer med bruk av kjemiske-syntetiske midler skulle forrykke den naturlige balansen i de økosystemene som matvareproduksjonen er en del av, og helt avhengig av. De hevdet at landbruket i størst mulig grad må innrettes mot å understøtte naturens egne prosesser, og ikke erstatte dem med industriprodukter, eller sette dem ut av spill. I ernæringssammenheng ble det hevdet at mat produsert på grunnlag av naturlige kretsløp og stoffer har tilleggsverdier utover innholdet av proteiner, karbohydrater, fett, mineraler og vitaminer.

Slike spørsmål og synspunkter var utgangspunktet for at det oppsto alternative retninger til det som har blitt dominerende driftsformer i landbruket, og som går under betegnelsen konvensjonelt landbruk. Men med de store og gjennomgripende endringene som startet med bruk av tilførte driftsmidler som kunstgjødsel og kjemiske-syntetiske plantevernmidler, er det egentlig det konvensjonelle landbruket som er alternativt sett i et historisk perspektiv. Det som i dag benevnes som økologiske driftsformer har nemlig flere likhetstrekk med det landbruket som ble utviklet gjennom århundrer, tuftet på gårdens og lokalsamfunnets stedegne ressurser, enn det dagens konvensjonelle landbruk har.

Kultivering av jord innebærer uunngåelig en inngripen i naturens egne prosesser og balanse. Motivet til initiativtakere bak økologiske driftsformer var å utvikle kunnskaper om hvordan jordbruket kunne innrettes på en skånsom måte, mest mulig på naturens premisser. Ulike retninger som oppsto, hadde ut fra sine grunnbetraktninger flere vesentlige fellestrekk. De viktigste var utelatelse av kunstgjødsel og kjemiske-syntetiske plantevernmidler i produksjonen. Utgangspunktet var en skepsis til en utvikling i jordbruket som gjorde seg avhengig av industrifremstilte og naturfremmede innsatsfaktorer.

I den senere tid har flere andre aspekter kommet til, basert på ny viten. Det har blitt stor oppmerksomhet om betydningen av å ta vare på det biologiske mangfoldet i natur- og kulturlandskapet, redusere klimagassutslipp fra jordbruket, opprettholde matjordens evne til å binde karbon, redusere avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler til grunnvann, vassdrag og hav, og å unngå helserisiko knyttet til rester av plantevernmidler i produkter som skal spises av mennesker og dyr. 

− Motivet til initiativtakere bak økologiske driftsformer var å utvikle kunnskaper om hvordan jordbruket kunne innrettes på en skånsom måte, mest mulig på naturens premisser.

Økologisk landbruk er ikke gammeldags landbruk

Økologisk landbruk handler ikke bare om å se tilbake til eldre landbrukspraksiser, men også å utvikle nye metoder for et mer bærekraftig landbruk.

Selv om økologiske driftsformer har likhetstrekk med landbruket slik det ble drevet før industrialiseringen startet, er det feilaktig å hevde at økologisk landbruk i praksis innebærer å gå tilbake til gammeldags landbruk. Som alternativ til bruk av innsatsfaktorer som kunstgjødsel og kjemiske-syntetiske plantevernmidler vil økologisk landbruks forkjempere hevde at det i stedet har blitt utviklet andre og mer ressursforsvarlige tiltak og metoder.

Motbevegelser oppsto allerede ved begynnelsen av landbrukets industrialisering tidlig på 1900-tallet. Nøkkelen for å tilbakevise skepsis og kritikk, og å lykkes med økologisk landbruk i praksis, ligger i å understøtte og spille på lag med naturens egne prosesser. Det utelukker ikke utvikling av metoder, teknologi og redskaper som styrker produktivitet og økonomisk bærekraft. Økologisk landbruk er en betegnelse på driftsformer som har vært i stadig utvikling med et overordnet mål om å produsere nok mat med best mulig kvalitet i vid forstand, basert på miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft i et langsiktig perspektiv.

Effektivitetsbegrepet har blitt definert innenfor disse rammene. Effektivisering av produksjonen i tråd med ny kunnskap som tilkommer kan og skal skje i samsvar med økologisk landbruks verdigrunnlag og premisset om å spille på lag med naturen.

Fordi biodynamisk landbruk, initiert av østerrikeren Rudolf Steiner, var den første alternative metoden med definerte retningslinjer som ble introdusert i Norge, skal grunntrekk fra denne metoden omtales først.