Innholdsfortegnelse
Historien om økologisk landbruk i Norge er inndelt i 6 kapitler
Økologisk landbruk har gjennom 90 år gått fra å være innovasjoner fra ildsjeler til å bli en betydningsfull del av landbruks- og matpolitikken i Norge.
Historien om økologisk landbruk i Norge er inndelt i 6 kapitler
Historien om økologisk landbruk i Norge gjennom 90 år er
På begynnelsen av 1900-tallet startet en endring i jordbruket med bruk av innsatsfaktorer som ikke hadde sin naturlige opprinnelse på gården eller i gårdens omgivelser. Blant slike innsatsfaktorer var mineralgjødsel og kjemiske-syntetiske plantevernmidler som var framstilt industrielt.
Biodynamisk landbruk var en forløper til det som i dag med en fellesbenevnelse kalles økologisk landbruk. Retningslinjer for utvikling av den biodynamiske driftsformen ble beskrevet av Rudolf Steiner i en foredragsrekke i 1924. Et sentralt mål for det biodynamiske landbruket er at gården skal fungere som en mest mulig «sluttet enhet» som er selvforsynt med fôr- og gjødsel.
Organisk-biologisk landbruk er også en av røttene som dagens økologiske landbruk springer ut fra. Sentralt i organisk-biologisk landbruk er at naturens egne prosesser ikke skal forstyrres, men understøttes for å styrke matjordens fruktbarhet.
Flere banebrytende forskere og bønder har bidratt til å utvikle den teori og praksis som økologisk landbruk bygger på i dag. I dette kapittelet blir du kjent med noen av dem.
Fra 1930-tallet ble det opprettet studiesirkler og forsøksfelt for biodynamisk landbruk. «Ein bør aldri tru blindt på autoritetar, men prøva sjølv um ein ting duger» skrev nybrottsmannen Simon Elias Hope.
Interessen for den nye driftsformen var stigende i Norge, og de første biodynamiske gårdene tiltrakk seg flere engasjerte bønder og forskere, både fra inn- og utland.
Etableringen av Biologisk-dynamisk Forening la grunnlaget for en serie kurs og samlinger som ikke bare rettet søkelyset mot ulike driftsformer i landbruket, men også mot kosthold, matlaging og aktuelle samfunnsspørsmål med betydning for landbrukets situasjon og utvikling.
Et særpreg ved perioden 1930-1950 var det sterke nordiske fellesskapet. Arbeidet for å videreutvikle det biodynamiske landbruket gikk på tvers av landegrensene.
Frem mot slutten av 1950-tallet kan det nok med rette hevdes at det biodynamiske landbruket hadde en spydspissfunksjon for utviklingen av økologisk landbruk generelt, både i Norge og i andre land.
Fra 1960 til 1990 ble flere nye organisasjoner til fremme av økologisk landbruk etablert og spesialisert.