Økologiske bønder har lenge stått i en skvis mellom lav lønnsomhet og et ønske om å produsere norsk, bærekraftig mat.
I et innlegg i Nationen går flere ledere i landbruket sammen om et opprop om å gi norsk produksjon av økologisk mat et løft for å øke matsikkerheten.
Bakgrunnen for oppropet er økte priser og usikre tider. Allerede før Putins invasjon av Ukraina skapte usikkerhet i verdens matmarkeder hadde bøndene følt på trange vilkår. Krig og energikrisen har økt prisene på helt nødvendige innsatsfaktorer som energi, gjødsel og fôr.
Økte priser har ført til at flere bønder vurderer å legge ned, og dermed redusere norsk matsikkerhet i en tid hvor vi trenger at flere satser på økologisk produksjon av mat.
Mål om 25 prosent økologisk landbruksareal i EU
I dag importerer vi 60 prosent av maten vi spiser i Norge. Mesteparten av importen kommer fra EU.
EU har store ambisjoner om grønn vekst, hvor bærekraftig matproduksjon er en viktig del av løsningen. I EUs nye strategi for et bærekraftig matsystem, Farm to Fork, skal jordbruket bli klimanøytralt innen 2030. Bruken av kjemiske plantevernmidler og antibiotika reduseres med 50 prosent. I tillegg skal en fjerdedel av landbruksarealet bli økologisk.
Artikkelforfatterne i Nationen skriver at er ingen tilfeldighet at EU satser på økologisk matproduksjon i sin strategi for grønn vekst i Europa. Markedet for økologisk produsert mat vokser, samtidig som den økologiske produksjonen drar jordbruket som helhet i en mer bærekraftig retning. Karbonlagring, biologisk mangfold og økt jordkvalitet er bra for klima og miljø. Fravær av kjemiske plantevernmidler og medisiner er bra for helsa til folk, dyr og planter.
Norske forbrukere etterspør mer økologisk mat
Også det norske markedet for økologisk mat er i vekst. Omsetningen av økologiske varer i norske dagligvarebutikker har økt med 14 prosent siden 2019. I forbrukerundersøkelser svarer nesten 30 prosent at de velger økologisk mat der det er økologiske produkter å få kjøpt.
Selv om etterspørselen etter økologisk produsert mat øker, følger ikke den norske produksjonen etter. Økologisk produsert mat i Norge har stått på stedet hvil. Det betyr at mye av den økologiske maten du kjøper i butikken, er produsert helt andre steder enn i Norge.
Økologisk matproduksjon trenger tydelige målsettinger
Landbrukslederne etterlyser et tallfestet nasjonalt mål for økologisk produksjon. I Norge har vi ingen nasjonalt tallfestet mål om andel økologisk jordbruksareal som i Farm to Fork. Våre naboland Sverige og Danmark har satt seg tydelige mål om å øke den økologiske produksjonen i tråd med EUs ambisjoner. Et av målene begge land opererer etter er 60 prosent økologisk mat i offentlige innkjøp.
Forskning viser at tydelige mål har gitt bonden et trygt grunnlag for å satse bærekraftig. I Norge har Viken fylkeskommune satt seg et mål om at 30 prosent av maten skal være kortreist og økologisk. Riksrevisjonen har lenge etterlyst en tilsvarende satsing i Norge om vi skal lykkes med å øke den økologiske produksjonen.
Vi trenger bønder for å produsere mat
Krigen i Ukraina fører til økte priser på alle innsatsfaktorer, spesielt på mineralgjødsel. Mineralgjødsel har aldri vært dyrere enn det er nå. Dette gjør Norges økologiske bønder til en enda viktigere del av den norske matproduksjonen.
Samtidig vet vi at et miljøvennlig landbruk ikke bare er nødvendig for å løse klima- og naturkrisen, men anses som mer attraktivt for å tiltrekke seg unge bønder.
Uten bøndene har vi ingen som kan dyrka jorda. Lederne bak innlegget i Natonen avslutter med å minne om at ved å ta vare på de bøndene vi har og samtidig satse på et miljøvennlig og økologisk jordbruk, kan vi øke vår egen matsikkerhet. Samtidig som vi kan bidra positiv til klima og miljø.
Innlegget i Nationen som artikkelen er basert på er signert av Bodhild Fjelltveit, nestleder, Norges Bondelag, Eli Berge Ness, nestleder, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Idun Bjerkvik Leinaas, leder i DebioInfo, Kjersti Berge, fagkoordinator, Norsk Landbruksrådgiving og Markus Hustad, daglig leder, Økologisk Norge.