Økologisk fotavtrykk blir ofte brukt som et mål på hvor stor virkning menneskelige aktiviteter har på jordens økosystem (FN). Metaforen gir et tall som viser til hvor mye produktivt jord- og vannareal som kreves for å produsere de ressursene vi forbruker og for å absorbere våre utslipp (Wikipedia, 2021).
Hva er økologiske fotavtrykk?
Hvor stort fotavtrykk den enkelte av oss kan sette på jordkloden vår uten at jordklodens økologiske kapasitet blir dårligere, avhenger av hvor mange mennesker vi er. Den “økologiske kvoten” på hver blir mindre jo flere vi er. Verdens befolkningsstørrelse, gjennomsnittsforbruket per person og ressurseffektiviteten er med på å avgjøre verdens totale fotavtrykk.
Økologiske fotavtrykk måles i arealenheter, det vil si arealet som er nødvendig for at ressursene i naturen som brukes skal kunne fornyes (FN). Betegnelsen “økologiske fotavtrykk” henger nært sammen med begrepet bærekraftig utvikling. I global skala brukes betegnelsen til å belyse hvorvidt vi har en bærekraftig utvikling (SNL, 2021). Dette gjelder særlig miljømessig bærekraft, som handler om å ta vare på naturen og klimaet.
For å finne ut hvor stor kvote den enkelte har, legger man sammen alt produktivt areal over hele verden og deler på antall innbyggere (FN). Med produktivt areal menes både all dyrkbar jord, beitemark, sjøområder og bebygde områder.
Historie
Begrepet “fotavtrykk” har ingen anerkjent definisjon internasjonalt, men ble brukt for første gang i 1992 av den kanadiske professoren William Rees (SNL, 2021). Senere har flere definisjoner og metoder for å beregne det økologiske fotavtrykket kommet til overflaten.
I dag anser flere fagmiljøer og institusjoner det økologiske fotavtrykket som et tenkt areal som er nødvendig å avse for at naturen skal kunne fornye de ressursene som brukes (SNL, 2021). Internasjonalt jobbes det i dag i flere fora for å redusere det økologiske fotavtrykket, blant annet gjennom EUs Green Deal og FNs bærekraftsindikatorer. Norge er forpliktet til flere av disse foraene. Det jobbes også med rapportering og politikkutforming for å redusere det økologiske fotavtrykket (SNL, 2021).
Økologisk fotavtrykk i Norge
Vårt økologiske fotavtrykk har økt jevnlig i forhold til klodens bærekapasitet. I 2019 ble Norge sitt økologiske fotavtrykk beregnet til 5,5 hektar per person (SNL, 2021). Samtidig ligger den biologiske produktiviteten i landet vårt på 7,3 hektar per person (SNL, 2021). Dette overskuddet skyldes at landet vårt er tynt befolket. Sammenligner vi med andre land, og når det økologiske fotavtrykket fra importerte varer og tjenester innarbeides, havner Norge blant landene i verden med høyest avtrykk (SNL, 2021).
Dersom det norske nivået på fotavtrykket var gjeldende for hele hele verden, ville det gi et forbruk som er rundt tre ganger større enn det som er jordens bæreevne (SNL, 2021).
I dag krysser også en del økologiske fotavtrykk landegrenser. Dette skyldes import av mange varer (som har fotavtrykk i opprinnelseslandet). Andre påvirkninger fraktes som miljøgifter i arktisk strøk, sur nedbør, de menneskeskapte klimaendringene eller med hav- eller luftstrømmer (SNL, 2021).
Les også: Vi kan øke norsk matsikkerhet med mer økologisk produksjon