Økologisk landbruk og økologisk bærekraft, to sider av samme sak?

Prinsippene for økologisk landbruk treffer veldig godt på mange bærekraftsmål, sier seniorforsker Sissel Hansen ved Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK).

Klima og miljø

Skrevet av Kirsti Winnberg / Sissel Hansen, Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) den 06.03.2023

Del denne siden

Hansen holdt foredrag på Landbrukets Økologikongress 2023. Ifølge henne samsvarer prinsippene for økologisk landbruk godt med FNs mål for bærekraftig utvikling. Vi blir bedømt på om vi i praksis lykkes med å følge våre egne prinsipper.

- Økologisk landbruk blir blant annet bedømt på om man lykkes med god matforsyning, ressursutnyttelse, fjerning av uønskede stoffer, jordhelse, forurensing og fosforbruk, sier seniorforskeren.

I tillegg til de miljø- og naturmessige rammebetingelsene, må økologisk landbruk også ta hensyn til sosioøkonomiske faktorer.

− Fokuset på etiske kjøp, samtidig som produsenten må forholde seg til økonomi, dyrevelferd, sosiale aspekter og politikk, gjør at de sosiale og økonomiske aspektene ved bærekraft blir ivaretatt, forteller Hansen videre.

Økologisk landbruk har lykkes med mye

Seniorforskeren forteller at det er flere ting det økologiske landbruket har lykkes med. Spesielt trekker hun fram fire ulike faktorer: nitrogen, jordhelse, sprøytemiddelbruk og biologisk mangfold.

Et eksempel på nitrogenbruk er melkeproduksjon som Hansen har jobbet mye med. - Vi har beregnet gjennomsnittlig nitrogenoverskudd fra melkeproduksjon, og sammenlignet konvensjonell og økologisk produksjon i Møre og Romsdal. Beregningene viser at det ved økologisk produksjon i gjennomsnitt bruker mye mindre nitrogen per kg melk, forklarer Hansen.

Nitrogenoverskuddet har mye å si for ressursutnyttelsen. Høyt overskudd betyr at mye av nitrogenet går tapt i kretsløpet. I en bærekraftssammenheng er det negativt.

− I tillegg til at stort nitrogenoverskudd er dårlig ressursutnyttelse, så kan nitrogenet også være en kilde til forurensning, og er et stort miljøproblem både lokalt ved punktutslipp, men også globalt fordi et høyt innhold av biologisk tilgjengelig nitrogen påvirker hele kloden, forteller seniorforskeren.

Jordhelsefokus

Økologisk produksjon har stort fokus på jordhelse. Løsninger som gir redusert kjørebelastning, levende plantedekke, tilførsel av organisk materiale og kloke vekstskifter gir god jord og har vist seg å ha positiv effekt på jordorganismene, forklarer hun.

− Forskning har funnet opptil 32-84% mer mikrobiell biomasse og biologisk aktivitet i økologisk kontra konvensjonelt drevet jord. Det er også funnet mer meitemark og høyere nivå av organisk bundet nitrogen og karbon i jorda i økologisk landbruk, forteller Hansen.

Sprøytemiddelbruk og biologisk mangfold

Et annet bærekraftsperspektiv forskeren trekker fram er at økologisk landbruk lar være å bruke syntetiske sprøytemidler.

- Mattilsynet og NIBIO har vist at det er rester av sprøytemidler i mat omsatt i Norge. Først og fremst fra EU, men også i mat produsert i Norge. Det er også funnet mye rester av plantevernmidler i vann, forteller Hansen.

Bruk av syntetiske sprøytemidler påvirker dessuten også det biologiske mangfoldet. Her gjør økologisk landbruk det også bra. Det er funnet flere individer og arter av fugler, insekter, edderkopper og planter i økologisk enn konvensjonell drift.

Les mer: Hva er jordhelse?

− Dette skyldes blant annet mindre bruk av sprøytemidler og nitrogen. Den største forskjellen er avdekket i intensive åkerlandskap, utdyper hun.

Likevel viktig å bli enda bedre

Selv om veldig mye er bra, er det fremdeles behov for å løfte blikket og finne ut hva som kan gjøres bedre, mener Hansen. Hun trekker blant annet fram utfasing av konvensjonell gjødsel som et forbedringsområde. Tilførsel av husdyrgjødsel, planterester, halm med mere fra konvensjonelt landbruk inn i økologisk landbruk kan ha mange uønskede nisser på lasset som rester av syntetiske plantevernmidler, medisiner og andre kjemikalier som ikke er ønsket i økologisk landbruk.

Dersom vi skal kunne lykkes med å redusere avhengigheten av konvensjonell gjødsel, må vi tenke nytt. Blant annet må vi se på om det går an å forbedre bruken av gårdens egen husdyrgjødsel, grønnmasse og annet organisk materiale, samt øke den biologiske nitrogenbindingen via belgvekster. Også det å tenke på helt nye ressurser kan være en god løsning. Blant annet er det funnet god veksteffekt av struvitt.

- Struvitt skilles ut fra urin og inneholder fosfor, mineralsk nitrogen og magnesium. Middelet kan nå tas ut fra renseanlegg, og det er godkjent i økologisk bruk i EU. I forsøk på Tingvoll Gard, NORSØK, har Anne-Kristin Løes funnet god gjødseleffekt av struvitt. Hansen håper at dette gir oss nye muligheter til resirkulering av næringsstoffer uten å få med disse nissene på lasset. Hun mener likevel at vi må tenke nøye igjennom hvordan denne ressursen best kan nyttes da det er en ren mineralsk gjødsel.

Reststoffer fra sjøen kan også brukes. Hansen trekker her fram fiskebeinmel som kilde til fosfor.

− Det tapes mye nitrogen i fiskeproduksjon hvert år. Dette burde kunne brukes som gjødsel i stedet. Anne-Kristin Løes har funnet at fiskebeinmel gir en raskt gjødselvirkning som er på nivå med fjørfegjødsling, forteller Hansen.

En spydspiss for bedre praksis

Hansen påpeker at det er mye man skal få til om man skal drive økologisk. Det blir med andre ord utfordrende å gape over alt. Samtidig presiserer hun imidlertid at selv om man aldri kommer til å oppnå det perfekte, så er det være viktig å ha fokus på ønsket om å utvikle seg i en bærekraftig retning.

- Det viktigste er at det fortsettes å jobbe med å nå bærekraftsmålene, sier hun.

Økologisk landbruk og innsats kan dessuten fungere som en spydspiss for bedre praksis i annen matproduksjon.

- Vi trenger enda flere folk som er villige til å gå foran, som tenker nytt og som dykker dypt ned i økologien og økonomien, påpeker forskeren.

Men for at dette skal bli mulig må det også skapes rammer som støtter opp om de økologiske bøndene.

− Vi trenger tilskuddsordninger som favoriserer økologisk landbruk. Da kan vi satse enda sterkere på kunnskapsbygging, forskning og rådgivning, avslutter Hansen.