Vel, om ikke billesorten er et skadedyr selv, da. Biller er insektordenen med flest arter, og i Norge finner vi omkring 3500 av dem. Biller varierer stort i utseende og levevis, og vi finner dem overalt: på vann og på land, i tømmerstokker, under en stein på fjellet, og i kålåkeren. Selv om biller er så vanlige og utbredt, er de likevel en litt oversett insektart. De er verken så karismatiske som sommerfugler eller så rolig summende som humla. I stedet inneholder billefamilien flere arter vi ikke finner så sjarmerende: vi tenker på gjødselbiller og åtselgravere, eller grønnsaksspisende plageånder i åkeren. Men! billene er så mye mer enn bare dette. Det er på tide å løfte frem lille bille.
Biller er viktige pollinatorer
Mange billearter er essensielle for økosystemer. Mange lever av planter, røtter og trær, og virker som viktige nedbrytere. Og noen lever altså av pollen. Humler og bier er kjente pollinatorer, men de gjør ikke hele denne jobben alene. Andre, mindre krediterte insekter hjelper også, som veps, fluer og møll. Og biller, da. Disse artene er ikke like effektive som bier, for de er ikke utviklet som spesialister. Men om de ikke er like effektive, er de svært, svært mange! Det finnes flere studier som viser at planter har bedre avlinger om de i tillegg får besøk av ikke-bier.
Og om enn ikke billene er så flinke som biene, var de uansett tidligere ute. Biller var de første pollinatorene, og det finnes noen få plantearter som fremdeles foretrekker billepollinering. En av disse er den primitive og svært gamle Magnoliatre-arten. Antagelig var denne en av de første blomstrende plantene, og i Magnoliaens barndom fantes ingen bier eller sommerfugler. Billene kravlet dog omkring. Sannsynligvis levde magnolia og biller sammen i millioner av år, og magnoliaen utviklet seg slik at den tåler at billen blir revet med og tar et jafs av bladene. Billene er utviklet for å tygge, ikke for å samle. Rett som det er unner de seg litt plantemateriale i tillegg til pollen. De læraktige magnoliabladene tåler dette relativt greit, og blir den dag i dag fremdeles pollinert av biller.
Biller liker planter som utskiller tunge, kraftige lukter. Krydret eller fermentert duft er en billemagnet, og i tillegg til magnolia, er noen arter i laubærfamilien og vannliljer billefavoritter. Flere biller liker pollen, men vi har kun én såkalt pollenbladbille i Norge: orsodacne cerasi. Denne liker seg på blomster i rosefamilien og skjermplantefamilien.
Biller er gode landbruksarbeidere
Men pollenbiller er ikke de eneste «gode» billene. Biller gjør en kjempejobb både i skogen, hagen og i landbruket. De resirkulerer næringsstoffer på jorder og åkre, og spiser dødt og levende plante- og dyrevev. Billene kan hjelpe til med ugraskontroll, og mange spiser skadedyr. Snegler, tusenbein og lus går ned på høykant hos flere biller, og arbeidet de gjør sørger for en sunn jord og mindre konkurranse om faktorer som lys, næring og vann. I mange fall sørger de for bedre avlinger og mindre arbeid for bonden.
Siden billefamilien er så stor, er det klart at noen arter er problematiske. Men før du får panikk av biller i bedet, kan du gjøre deg selv en tjeneste ved å forsøke å identifisere arten. Om det er en løpebille, er det stort sett et pluss å ha disse i hagen. De er høyt oppe i næringskjeden, og spiser dem du ikke liker. Noen arter løpebiller brukes til og med som biologisk bekjempelse av bladlus og snegler. Finner du bløtvinger kan du også puste ut: flere er pollinatorer, og larvene er rovdyr som gjerne forsyner seg av uønskede insekter. Flere gode billearter finnes, og som med andre fordelaktige insekter, bør man legge til rette for dem.
De beste måtene å tiltrekke seg gode biller på, er å følge grunnleggende tips for artsrikdom. Det samme gjelder for åkre: løpebiller er nattaktive, og ønsker seg vegetasjon de kan gjemme seg i når de hviler. Pollinatorene setter pris på et utvalg planter, og alle insekter liker seg på steder med variasjon. I det hele tatt er det mange argumenter for å tillate litt av alt i hagen. Å la noe gress være langt er ingen synd, men heller én av mange ting som kan få hagen din til å bli mer selvgående. En stein her, litt eng her: Vekselbruk, ingen bruk av kjemisk-syntetiske insektsmidler og flere arter i stedet for monokultur tiltrekker seg mange gode gratisarbeidere til landbruk og kjøkkenhage. La humla suse, sier man. Og la billa kravle.