Det er forsker Grete Lene Serikstad i Norsk senter for økologisk landbruk, NORSØK , på Tingvoll som kommer med påstanden.
Økologisk landbruk beveger hele landbruket i mer miljøvennlig og bærekraftig retning. Dette kommer fram i en rapport fra NIBIO fra 2015. Myndighetene bruker med rette denne «spydspissfunksjonen» som en av begrunnelsene for sitt mål om 15 % økologisk produksjon og forbruk.
– I utgangspunktet var det Norges Bondelag som ønsket bakgrunnsstoff til sitt arbeid i jordbruksforhandlingene. Gjennom dette oppdraget skjønte vi at her var det mange og gode eksempler på hvordan Økologisk landbruk har hatt overføringsverdi for det konvensjonelle, noe som resulterte i denne rapporten, forteller Serikstad.
Påkrevd med andre metoder
Rapporten berører mange områder. Blant annet jordbearbeiding, plantevern, dyrehold og husdyrvelferd. På alle områdene har økologisk landbruk vært en veiviser.
– Hva vil du si er de viktigste områdene der økologisk landbruk har hatt størst overføringsverdi?
Her starter Grete Lene Serikstad med å ta frem plantevern.
– Forbud mot kjemisk-syntetiske sprøytemidler gjør det påkrevd å finne andre løsninger enn åkersprøyta for å takle ugras og skadegjørere. I økologisk landbruk er det nødvendig å tenke på hele dyrkingssystemet.
Nå betyr det mye for forbrukerne med usprøytede produkter. Konkrete metoder der økologisk landbruk har gått foran med alternativer til sprøytemidler:
Bruk av fiberduk og insektnett mot skadeinsekter, bruk av flamming og ugrasharving mot ugras.
– Gamle redskaper mot ugras gikk ut av bruk og de kjemiske plantevernmidlene overtok. Nå har vi tatt det mekaniske utstyret i bruk igjen – men i nyutviklet utgave, som presisjonsutstyr. Radrenserne kommer nå helt inntil kulturplantene. I konvensjonelt landbruk er målet å redusere bruken av sprøytemidler. I 2015 kom det en ny forskrift om plantevern, hvor andre metoder er førstevalget. Kjemiske midler skal brukes når ikke noe annet hjelper, forteller Serikstad.
Innovasjon og forandring
Et annet område der økologiske bønder har gått foran er dyrking og markedsføring av gamle kornsorter. Dette har vist seg å være av interesse hos forbrukerne. Økologisk Spesialkorn i Buskerud eies og drives av bønder som satser på opprinnelige kornsorter som spelt, emmer, enkorn, svedjerug og landsorter av hvete.
– Salg av lokalmat, som Bondens marked, har i alle år hatt en stor andel økovarer, større enn antall økoprodusenter skulle tilsi. Kortreist mat og kontakt med forbrukerne har alltid vært viktig for økobøndene, sier Serikstad.
Både i Norge og i andre land er det vist at innføring av økologisk mat i storkjøkken også kan gi andre positive endringer, som mer bruk av mat laget fra bunnen av.
– Er det flere områder det konvensjonelle har noe å hente fra økologisk jordbruk?
– I økologisk landbruk er jordliv og jordfruktbarhet viktig. Det betyr at vi må unngå jordpakking med tunge maskiner. Størrelsen på traktorer og redskap øker i landbruket generelt, og dette er vanskelig å snu på grunn av kravene om effektivitet. Men stadig flere erfarer at det lønner seg å ta godt vare på jorda.
– Hva har rapporten betydd i praksis?
– Den gir bevissthet og inspirasjon på at økologisk landbruk kan bidra til et mer miljøvennlig landbruk. Eksemplene som er tatt med gir oss noen knagger å henge «spydspiss»-begrepet på.
Her kan du lese hele rapporten som er utarbeidet av Liv Solemdal og Grete Lene Serikstad.