Det hersker ingen tvil om at mye går litt tregere om vinteren. Dyra har nok med å skaffe mat, og mange innser rett og slett at de ikke har noe i vinterkulda å gjøre og flyr sørover eller går i hi. Men hva gjør insektene og mikroorganismene i bakken? Det er lett å tro at det er lite å finne på under jorda vinterstid og at alt står på vent. Slik er det imidlertid ikke.
Frøene forbereder seg
Mange frø klarer seg fint gjennom vinteren, og flere sorter er faktisk avhengige av en kuldeperiode for å spire. Denne tilpasningen har skjedd for å hindre frøene fra å spire på et ugunstig tidspunkt, for eksempel på høsten. Frø fra den nordlige halvkule har utviklet seg til å takle svært kalde forhold, og om vinteren jekker de rett og slett ned metabolismen og venter på våren. Dette kan de gjøre fordi den lave temperaturen påvirker enzymene som «driver» de biokjemiske reaksjonene i planta. Dette kan man se i praksis hos planter, hvor fotosyntesen og veksten nærmest stopper opp. Noen knopper har det også med å ligge i hvile på vinteren. Kirsebærtrær behøver for eksempel en obligatorisk periode med kulde før knoppene springer til liv.
Plantene driver vedlikehold
Selv om plantene «hviler», er de ikke nødvendigvis uvirksomme. Snart skal de skyte skudd og strekke seg mot sola, men enn så lenge nøyer de seg med å pleie seg selv. Proteiner i planta blir nedbrutt og dannet igjen, og cellemembranen blir vedlikeholdt. Trærne står nakne uten et blad, men det er nettopp bladfellingen som gir treet noe å gå på om vinteren. Om høsten tar treet tilbake næringsstoffer fra bladene, og lagrer alt det trenger i barken.
Mikrolivet lever
Mange av de jordlevende dyra graver seg ned i jorda om høsten, og bor under frostlaget. Har du noen gang lurt på hvor insektene, froskene og ormene blir av om vinteren? Noen går i dvale. Andre lever på restene av mat og energi som de har lagret til sin kalde, underjordiske tilværelse. Bakterier og sopp kan også være aktive i vintermånedene. Alle mikroorganismene er ikke uvirksomme, og fortsetter å bryte ned organisk materiale, om enn i litt saktere fart. Noen tar riktig nok vinterferie: meitemarken graver seg nedover i jordlagene, og her bor den og venter på bedre tider. Noen graver seg flere meter ned: vel fremme dekker de seg med slim for isolasjon, og går i en slags dvale. Ikke alle tar denne reisen til det underjordiske, og legger heller egg og legger seg for å dø, og andre er utstyrt med en slags frostvæske som gjør det mulig for dem å overleve selv svært lav temperatur.
Bakteriene arbeider
På grunn av sin nokså enkle struktur kan mange bakterier fryse uten å ta skade av det. Om kroppsvæskene fryser til is, har mange bakterier membran som tåler dette uten å sprekke. Enda mer hardcore er archea, kanskje de eldste organismene vi har. Noen kaller disse for extrememophiles – de som elsker det ekstreme. Det mangler fremdeles en del forskning på arten, men det er antatt at det finnes tusenvis av sorter av disse, og at noen av dem driver med nitrifikasjon. Mange sopper overlever ikke vinteren, men disse sørger gjerne for å spre sporer før de dør. Disse blir aktive når temperaturen stiger. Noen sopper danner sklerotier – små, harde klumper med tettpakked mycel (hyfer) som overlever vanskelige forhold. Noen sopper klarer seg også i kalde temperaturer, men da helst dekket av snø. Disse kalles overvintringssopp. Imidlertid er det nok mange som kunne spart seg for disse, da de gjerne bruker vinteren på å angripe korn og gress under snøen.Er du én av de mange som synes vinteren er trøstesløs og grå? Det er lov, men husk likevel at ikke alt er livløst rundt deg selv om det kan se slik ut. Mikrolivet arbeider, og plantene forbereder seg på å glede deg til våren. For den kommer til slutt, den også.