Regenerativt landbruk – ikke så mystisk

Regenerativt landbruk handler om å gir mer liv i jorda, på gården, i bygda, begrense global oppvarming og reparere økosystemene.

Å regenerere betyr i biologien å gjendanne noe som er skadet, for eksempel at et skadet organ vokser ut igjen. Regenerativt landbruk er landbrukspraksis som bygger opp og reparerer naturlige kretsløp. Det er dyrknings- og beitemetoder som binder mer co2 enn de slipper ut.

Metodene og tankegangen har sitt utspring fra det tradisjonelle og økologiske landbruket og ny kunnskap og bevissthet om livet i jorda, men bruker også mye fra konvensjonelt landbruk.

Det innebærer blant annet å tilbakeføre organisk materiale til jorda, minimere pløying, bidra til å øke det biologiske mangfoldet, tilføre kompost, bruke jorddekke, benytte ulike former for dekkvekster, fangvekster og grønngjødsel.

Økologisk landbruk bygger på de fire grunnprinsippene helsevarsomhetøkologi, og rettferdighet. For å kunne være regenerativ, må gården i tillegg vise at jordhelsa er stigende og at karbon bindes.

Planetreparasjon på gårdsnivå

Jorda er grunnlaget for økosystemene på landjorda. Levende jord er en nøkkel til å reparere karbon- vann- energi- nitrogen- og mineralkretsløp og bevare artsmangfoldet. Ved å starte med agronomien og fotosyntesen kan bonden få mer ut av gården og ha mindre behov for kunstgjødsel og kjemisk syntetiske sprøytemidler, også kalt innsatsmidler.

Å gjenreise gårdens økosystemer vil også virke positivt på bondens og lokalsamfunnets stilling og økonomi og framtidig klima og matsikkerhet.

Kreativ i krise

Regenerativt landbruk er på mange måter er motsvar til industrilandbruket og nedlegging av lokal matforsyning. De største regenerative kjendisene er Colin Seis og Gabe Brown. De var i krise da de bestemte seg for å gjøre noe. De hadde ikke råd til innsatsmidlene lenger og så seg nødt til å hoppe av «bli større og mer effektiv karusellen».

De fant ut at de måtte ta utgangspunkt i gårdens ressurser og få mer ut av det de hadde. Enkle grep som planlagt beiting og fangvekster økte avlingene og gjorde susen for jorda. De sparte penger på å benytte seg av nitrogenfikserende bakterier, dype røtter og varierte bladverk.

Fremveksten av andelslandbruk, markedshager, REKO-ringer, bruk av tradisjonelle, lokale sorter og mangfold av kulturplanter og husdyr er en del av samme internasjonale retning som regenerativt landbruk tilhører.

Å bygge opp igjen jorda, er en del av løsningen når det gjelder tap av biologisk mangfold, forurensning av vann, matsikkerhet, helseutfordringer knyttet til mat, og økonomiske og sosiale problemer.

Dette er en forkortet versjon av saken Regenerativt landbruk er ikke så mystisk, som kan leses i sin helhet i fagbladet Økologisk landbruk 

Her finner du mer fagstoff