Beregnet lesetid: 5 minutter
GMO står for genmodifiserte organismer – planter, dyr eller mikroorganismer som har fått endret arvestoffet sitt med genteknologi. Men hva betyr det i praksis for maten vi spiser og naturen rundt oss? Her får du en enkel oversikt over teknologien, reglene i Norge, og hvorfor GMO ikke er tillatt i økologisk landbruk.
Hva er GMO?
GMO betyr genmodifisert organisme. Det er en plante, et dyr, en bakterie eller en annen organisme som har fått endret genene sine ved hjelp av moderne genteknologi. Målet kan være å gi organismen nye egenskaper – for eksempel motstandsdyktighet mot sykdom, raskere vekst eller evne til å tåle sprøytemidler.
Eksempler på GMO:
- Genmodifiserte planter: Mais, soya, bomull og raps er ofte genmodifisert for å tåle sprøytemidler eller motstå skadedyr.
- Genmodifiserte dyr: Forskning pågår på fisk, griser og kyr for å gjøre dem mer robuste eller endre næringsinnholdet.
- Genmodifisert mat: Matvarer laget av eller med ingredienser fra GMO-planter eller dyr.
Hva er genmodifisering og genteknologi?
Genmodifisering er å endre arvestoffet (DNA) til en organisme med teknologi. Dette kan gjøres på flere måter:
- Tradisjonell genmodifisering: Overføring av gener mellom arter, for eksempel fra bakterier til planter.
- Genredigering: Nyere og mer presise metoder der man endrer, sletter eller legger til små deler av DNA. Den mest kjente teknologien er CRISPR-Cas9.
CRISPR er et av de nyeste, og mest effektive, verktøyene for å forandre gener. CRISPR er altså én spesifikk teknologi, mens GMO og genmodifisering er samlebetegnelser på alle teknologiene.
Hva er CRISPR?
CRISPR er et moderne verktøy for genredigering. Det gjør det mulig å «klippe og lime» i DNA med stor presisjon. CRISPR brukes både i forskning, matproduksjon og medisin, og har gjort det enklere og billigere å lage nye GMO-er.
Genmodifiserte dyr, planter og mat – bruk og konsekvenser
Genmodifiserte planter
Genmodifiserte planter brukes mest i landbruket for å:
- Tåle sprøytemidler (f.eks. glyfosat)
- Motstå skadedyr og sykdommer
- Øke avlingene
Eksempler er mais, soya og bomull. Mesteparten av verdens GMO-avlinger dyrkes i USA, Brasil og Argentina.
Genmodifisering av dyr
Forskning på genmodifiserte dyr har som mål å:
- Gjøre dyr mer motstandsdyktige mot sykdom
- Endre næringsinnhold (f.eks. fettsyresammensetning i fisk)
- Øke veksthastighet (f.eks. laks)
Foreløpig finnes det få genmodifiserte dyr i matproduksjon, men teknologien utvikles raskt.
Genmodifisert mat
Mat laget av GMO-planter eller -dyr kan inneholde endrede proteiner eller andre stoffer. I Norge er det strenge regler for godkjenning, testing og merking av genmodifisert mat.
Hva sier genteknologiloven og regelverket i Norge?
Norge har et av verdens strengeste regelverk for GMO.
Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet har ansvaret for at all bruk av GMO skal vurderes nøye. Det er forbudt å dyrke eller selge GMO-mat uten godkjenning.
- Mattilsynet og Miljødirektoratet vurderer søknader om GMO.
- All mat som inneholder mer enn 0,9 % GMO må merkes.
- Importerte matvarer kan inneholde godkjente GMO-ingredienser, men dette er sjelden i norske butikker.
Hvorfor er GMO ikke tillatt i økologisk landbruk?
Økologisk landbruk bygger på føre var-prinsippet for å opprettholde best mulig økosystembalanse. Derfor er GMO ikke tillatt i økologisk produksjon, verken i planter, dyr eller fôr. Økologiske bønder bruker i stedet lokale, fornybare ressurser og avler fram robuste sorter på naturlig vis. IFOAM Organics Europe (paraplyorganisasjonen for økologisk mat) er tydelig: Økologisk mat skal ikke inneholde GMO.
Fordeler og ulemper med GMO
Debatten rundt genmodifiserte organismer (GMO) er mangesidig, med argumenter som strekker seg fra potensialet for økt matproduksjon til bekymringer for miljø og helse.
Fordeler:
- Kan gi høyere avlinger og mer robust matproduksjon på kort sikt.
- Kan redusere bruk av visse typer sprøytemidler.
- Kan gi mat med nye egenskaper (f.eks. mer næring).
Ulemper og risiko:
- Ukjente miljøeffekter hvis GMO spres i naturen.
- Risiko for uforutsette helseeffekter.
- Kan føre til økt bruk av patenter og maktkonsentrasjon hos store selskaper.
- Vanskelig å forutsi langsiktige konsekvenser for økosystemet. Dette står i kontrast til målene i et bærekraftig matsystem, der langsiktig balanse er sentralt.
Hvor møter vi GMO i hverdagen?
I Norge er det strenge regler for bruk av GMO i mat og dyrefôr, men det finnes allikevel måter vi kan ha genmodifiserte planter tett på oss. Her er noen av de viktigste:
- Mat: Importerte matvarer kan inneholde GMO, men det er sjelden i norske butikker.
- Klær og tekstiler: Produkter som er laget fra genmodifiserte råvarer og som ikke er mat eller fôr, reguleres verken av matloven eller genteknologiloven og kan importeres fritt. Bomull fra GMO-planter brukes i klær, sengetøy og hygieneartikler. Se etter Svanemerket, GOTS eller OEKO-TEX for GMO-frie produkter.
- Fôr: Noe importert dyrefôr kan inneholde GMO, men dette er strengt regulert.
Ofte stilte spørsmål om GMO
GMO står for Genmodifisert Organisme. Det er en levende organisme (plante, dyr, bakterie) som har fått endret arvestoffet sitt (DNA) ved hjelp av genteknologi.
CRISPR er en moderne og presis metode for å redigere gener. Med CRISPR kan man «klippe og lime» i DNA for å endre egenskaper hos planter, dyr og mikroorganismer.
Det finnes ingen entydig dokumentasjon på helseskader, men mange forskere og organisasjoner mener vi bør være forsiktige og vurdere hver GMO for seg. Økologisk landbruk følger et føre-var-prinsipp og tillater derfor ikke GMO.
GMO er strengt regulert i Norge. Ingen GMO-planter eller -dyr er godkjent for dyrking eller matproduksjon per i dag. All mat som inneholder mer enn 0,9 % GMO må merkes tydelig.