Hovedbilde: Illustrasjonsbilde. Foto: Debio/Espen Seierstad
I Roaldsøy-utvalgets rapport fra 1989, som er omtalt i Økologisk landbruk posisjonerer seg på mange områder og Samarbeidsutvalg for økologisk landbruk, ble det gitt klare føringer for at fellesbetegnelsen for driftsformer som til da hadde blitt omtalt som biologisk, organisk, alternativt, og økologisk – offentlig og i omsetningssammenheng – heretter skulle være økologisk. F.eks. het Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) opprinnelig Stiftelsen for biologisk/økologisk landbruk, og NLVF-rapporten fra 1983 het Alternativt jordbruk.
Roaldsøy sa i en uformell sammenheng at for hans del kunne fellesbetegnelsen gjerne være Nilsen, bare den var omforent og ble tatt i bruk av alle!
I tråd med utvalgets anbefaling bestemte Landbruksdepartementet at fellesbetegnelsen skulle være økologisk. Dette har i ettertid blitt fulgt opp konsekvent i organisasjonsnavn som Norsk Økologisk Landbrukslag og Norsk senter for økologisk landbruk, i markedsføring av produkter og i offentlige sammenhenger.
Biodynamisk brukes fortsatt som betegnelse på den eneste driftsmetoden i Norge som har tilleggsregler til det generelle, økologiske regelverket. Men biodynamisk hører også inn under fellesbetegnelsen økologisk.