Midt i den omtalte mål- og strategiperioden kom Regjeringen Stoltenberg II med «Soria Moria-erklæringen» og nye mål for produksjon og forbruk av økologiske produkter. 15 % av matproduksjonen og matforbruket skulle være økologisk i 2015. Dette ble sett på som en betydelig skjerping av det gjeldende målet om 10 % omlagt areal. Regjeringens offensive satsing kom til tross for at det allerede ble stilt spørsmål ved om arealmålet på 10 % var realistisk, eller for optimistisk. Ved utgangen av 2005 ble 4,2 % av det totale jordbruksarealet drevet økologisk eller var under omlegging til økologisk drift, mot 3,9 % i 2004.
Det nye målet ble tolket som et skjerpet arealmål, men gjaldt også matproduksjon og forbruk. I erklæringen het det: Norge henger etter andre land når det gjelder tilgjengelighet til økologiske varer overfor forbrukerne. Regjeringen vil styrke dette området. Det offentlige må gå foran som ansvarlige forbrukere og etterspørre miljøvennlige varer og varer som er tilvirket med høye etiske og sosiale standarder.
I Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen nr. 236 (2005-2006) står det: Bevilgningen til tiltak for økologisk jordbruk økes med om lag 25 mill. kroner i 2007. Et større satsingsprogram for økologisk sauehold, prisnedskriving for økologisk korn og særlig prioritering av økologisk melkeproduksjon, både med hensyn på tilskudd og tilgang på produksjonskvoter, er en del av dette. Det legges til grunn, som en forutsetning for økningene for økologisk jordbruk, at det offentlige, direkte og indirekte, bidrar til å øke forbruket av økologiske matvarer.
Ved politisk behandling av jordbruksoppgjøret 2006 uttalte flertallet av medlemmene: Dette flertallet imøteser det videre arbeidet med tiltak for å nå målene i regjeringserklæringen. Dette flertallet vil peke på at årets oppgjør er starten på en kursendring i landbrukspolitikken.
Interdepartemental arbeidsgruppe for økologisk matproduksjon og forbruk i 2006
At økt forbruk av økologisk mat nå ble en del av stortingets mål, og at det offentlige – direkte og indirekte – skulle bidra til å øke forbruket av økologiske matvarer, gjorde at tiltak for å fremme økologisk produksjon og forbruk ikke lenger kunne være et ansvar for Landbruks- og matdepartementet (LMD) alene. Krefter måtte forenes på tvers av ulike fagdepartementer.

Uttalelse fra statssekretær i Landbruksdepartementet, Ola T. Heggem, i forbindelse med en reportasje om NORSØK i Tidens Krav, april 2006.
LMD nedsatte og ledet en interdepartemental gruppe for å utarbeide en strategi som skulle vise hvordan stortingets og regjeringens mål kunne nås. Miljøverndepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet var representert med statssekretær eller politisk rådgiver.
Til mandatet hørte bl.a. å utrede og foreslå hvordan det offentlige kunne bidra til å øke forbruket av økologiske matvarer, hvordan fremtidig informasjons- og opplysningsvirksomhet kunne organiseres, og hvordan en samfunnsøkonomisk analyse av tiltak som ble foreslått kunne gjennomføres. For å belyse situasjon slik den var, og hva som ble ansett for å være de største flaskehalsene i arbeidet for å nå 15 %-målet, ble det avholdt et åpent innspillsmøte med deltakelse fra 60 personer, og med innledere fra ulike organisasjoner.
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) ble engasjert til å lage en rapport om muligheter og begrensninger knyttet til bruk av økologisk mat i offentlig sektor. Det ble også opprettet et eget utvalg – Jordbruksgruppen – til å gi innspill og råd knyttet til utvikling av primærproduksjonen. Jordbruksgruppen ble ledet av LMD og hadde deltakere fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Oikos-Økologisk landslag. SLF hadde sekretariatsansvaret. Jordbruksgruppen gjennomførte arbeidsmøter med representanter fra produsent- og omsetningsforetak innen frukt/grønt- og kjøttsektoren. Flere andre organisasjoner bidro også med grunnlagsmateriale.
Den bredt anlagte satsingen viste uten tvil en vilje til å følge opp vedtatte mål for utvikling av produksjon og forbruk på en seriøs måte med tilretteleggende tiltak. Rapporten med fellesstrategier ble imidlertid ikke ferdigstilt slik som opprinnelig tiltenkt. Arbeidet fikk likevel en stor betydning for initiativ og tiltak i andre sammenhenger. Fagområdet økologisk landbruk var satt på dagsorden i flere departementer, og rapporten fra Jordbruksgruppen ble brukt ved forberedelser til jordbruksforhandlingene i flere år. Rapporten fra NILF om økologisk mat i offentlig sektor fikk senere betydning for et prosjekt i regi av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) om økologisk mat i sammenheng med offentlige anskaffelser (se Økologisk mat i storhusholdninger).
Revidert mål i 2007
Selv om arbeidet i den interdepartementale arbeidsgruppen ikke resulterte i en anbefalt felles strategi, var det fortsatt en sterk politisk vilje til å styrke det økologiske landbruket. Dette ble ytterligere bekreftet i 2007 i Soria Moria-II erklæringen: Det er et mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2020 skal være økologisk. Riktignok var årstallet for måloppnåelse justert fra 2015 til 2020. Men dette måtte likevel betegnes som et ambisiøst mål sett på bakgrunn av at utviklingstakten så langt ikke hadde svart til forventningene.
Med dette målet som utgangspunkt lanserte LMD en ny handlingsplan i 2009: Økonomisk, agronomisk – økologisk! I forordet skrev landbruks- og matminister Lars Peder Brekk: Økologisk drift har, og skal ha, en spydspissfunksjon i miljørettingen av landbruket. Høyaktuelle problemstillinger er f.eks. driftsformens betydning for å utvikle et alternativt plantevern og det potensialet økologisk drift representerer for å redusere klimabelastningene fra landbruket. Sammen med markedspotensialet er dette bakgrunnen for at regjeringen har satt en målsetning om at 15 pst. av produksjonen og forbruket skal være økologisk.

Handlingsplanen hadde tre hovedstrategier med tilhørende delstrategier og tiltak:
-
Legge grunnlag for at størst mulig andel av forbruket av økologiske matvarer kan fylles med norsk produksjon.
-
Bidra til markedsutvikling og økt forbruk av økologiske matvarer i privat og offentlig sektor.
-
Bidra til at arbeidet med å utvikle økologisk matproduksjon og -forbruk forankres i flere sektorer enn i landbrukssektoren.
Måloppnåelsen skulle være i 2020 – det siste året i den perioden som denne fremstillingen omhandler. Ved utgangen av 2019 var 4,6 % av jordbruksarealet i økologisk drift. Det er ikke sammenstilt tall for prosentvise andeler økologiske produkter av samlet matforbruk. I dagligvarehandelen utgjør imidlertid økologisk mat bare ca. 2 % av samlet matomsetning (per 2020). Andelen er betydelig høyere på Bondens marked, gjennom REKO-ringer og andre lokale omsetningstiltak, men likevel er det uten tvil et godt stykke igjen til 15 %-målet for forbruk av økologisk mat.