Helios – vareomsetning i nye former

Hovedbilde: Kaare Godager (t.v.) og Einar Grepperud var foruten å være bønder som drev biodynamisk landbruk, også tekniske begavelser med henholdsvis metallstøperi og serieproduksjon av potetopptakere. Foto: Privat 

Da biodynamisk produksjon fikk større forbrukeroppslutning i siste halvdel av 1960-tallet var det aktuelt å se på nye omsetningsformer med utgangspunkt i verdigrunnlag og impulser som lå til grunn for det biodynamiske landbruket. Hensikten var ikke først og fremst å få avsetning på produktene til en best mulig pris. Siktemålet var å knytte produksjon og forbruk sammen som et felles anliggende for produsenter og forbrukere for å sikre forutsigbare leveranser og en sunn økonomi i et samfunnsansvarlig perspektiv. 

Ønsket var derfor å etablere en egen omsetningskanal for biodynamiske produkter med engrosvirksomhet og butikker basert på verdier og fellesskapsdannelser som erstattet vanlige forretningsmodeller. Utgangspunktet var at matproduksjon og langsiktig forvaltning av fruktbar jord var et felles anliggende for alle samfunnsborgere, og ikke et ansvar for landbruksnæringen alene.

To pådrivere

Fra den forberedende fasen til etablering av en ny omsetningsform skal to personer nevnes spesielt, nemlig Kaare Godager og Einar Grepperud. De hadde lagt om sine gårder til biodynamisk drift i henholdsvis Tangen i Stange kommune og på Bjørkelangen i Aurskog-Høland. Begge var et oppkomme av ideer, og med en teknisk innsikt som skulle vise seg å bli svært betydningsfull. Ved siden av gårdsdriften drev Godager et metallstøperi, og Grepperud hadde serieproduksjon av selvkonstruerte potetopptakere. Deres praktiske innsikt, i kombinasjon med et brennende engasjement for biodynamisk jordbruk og ernæring, gjorde det mulig å realisere mange banebrytende ideer.  

I første halvdel av 1960-tallet ble det innarbeidet en praksis med at bønder leverte biodynamiske grønnsaker og poteter til forbrukere fra en møteplass i Oslo. Men ønsket var å kunne tilby et bredt spekter av biodynamiske varer fra butikk. Det lyktes for Godager å skaffe til veie egnede lokaler i Oslo, og allerede i 1965 var det mulig å bestille sekker med mel og grønnsaker fra butikk. I tillegg ble det gjort avtaler med Aug. Olsens Brødfabrikk om produksjon av bakemel og knekkebrød for salg, basert på biodynamisk dyrket korn. Det ble også gjort avtaler med andre om foredling av ulike produkter av korn og grønnsaker. 

Godager og Grepperud var det første navnet på foretaket de etablerte sammen. Men dette var lite talende for deres ambisjoner om å legge til rette for en stor omsetning, forankret i Rudolf Steiners ideer om en tidsmessig næringsvirksomhet knyttet til jordbruket. Grepperud fant da navnet Helios – solguden fra gresk mytologi. Betegnelsen Helios Produkter for biodynamiske butikkvarer ble tatt i bruk i 1965.

Godager og Grepperud ønsket også selv å bidra med foredlede produkter fra egen virksomhet. Her kom de tekniske begavelsene til sin rett. På Olsby gård startet Godager produksjon av solbær-, gulrot- og rødbetesaft, senere også syltetøy, med utgangspunkt i egne råvarer. På Frilund gård bygget Grepperud et tørkeanlegg for 2. sortering grønnsaker som ble foredlet til vegetariske middagskaker, suppeblandinger, barnemat og annet. Med butikken i Wilhelmsgate i Oslo var grunnlaget lagt for utvikling av en organisert omsetning av biodynamiske, senere også andre økologiske varer, som skulle få et betydelig omfang. Foredlingsvirksomheten er nærmere omtalt i Produktutvikling og vareutvalg. 

Etter den første butikketableringen var tiden inne for å realisere intensjonen om et større organisert samarbeid mellom produsenter, handelsledd og forbrukere. Det ble besluttet å overføre Helios-navnet til et nytt foretak som skulle danne grunnlag for dette. I 1968 ble Forbrukerkretsen for kvalitetsernæring stiftet som forløper til etableringen av Helios jordbruks- og naturprodukter A/L i april 1969. 

«Forbrukerkretsen» og etablering av «Helios Jordbruks- og Naturprodukter A/L», omtalt i Herba 2-1969.

Helios Jordbruks- og Naturprodukter A/L ble etablert som et åpent andelslag for engrosvirksomhet og import. Importen var nødvendig for å supplere det innenlandske vareutvalget. Hver andelshaver kunne tegne flere andeler, men fikk bare én stemme i beslutningsprosesser. Den åpne andelslagsformen ble også benyttet ved etablering av nye Helios-butikker som etter hvert kom til i Bergen (1972), Trondheim (1973) og i Haugesund (1973), og senere i flere andre byer og tettsteder.

Foredlingsvirksomheter, som ble tilsluttet dette fellesskapet, ble også organisert som andelslag, slik som Bjørkelangen Helios A/L på Frilund gård, se Produktutvikling og vareutvalg. I 1972 flyttet Helios Jordbruks- og Naturprodukter A/L engrosvirksomheten til Thereses gate i Oslo og mer egnede lokaler. Ib Kondrup ble ansatt som daglig leder, en stilling han hadde i 24 år.

Helios-navnet ble fra begynnelsen av 1970-tallet et godt kjent varemerke, men ikke like respektert i alle kretser. Noen oppfattet at Helios-butikkene bare var for spesielt interesserte og ikke for allmenheten og dem selv. For andre var Helios-navnet selve garantien for kvalitetsmat dyrket uten kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler. På folkemunne ble det sagt at typiske Helios-kunder var de som gikk med «fotformsko og lilla skjerf», men dette var nok mer en klisjé og et omdømme som ikke svarte til virkeligheten. Kundene var først og fremst opptatt av et sunt kosthold og å støtte en driftsform som tok vare på fruktbar matjord, natur og miljø.

I tilknytning til denne andelslagsstrukturen med ulike foretak som Helios-fellesskapet ble bygget opp av, og som omfattet både bønder, forbrukere, engrosforetak, foredlingsvirksomheter og omsetningsledd, ble det etablert ulike fora med funksjoner som skulle utfylle hverandre i et samspill. Alle ledd i varekjeden skulle være en del av og ta ansvar for utformingen av fellesskapet på et på likeverdig grunnlag. På den måten kunne produksjoner, mengder, priser og leveringsbetingelser drøftes og besluttes innenfor rammen av et fellesskap som inkluderte alle interessegrupper. I de såkalte «Helios-fellesskapsmøtene» var det også studiearbeid, gjerne med temaer knyttet til ernæring, kultur og samfunnsfornyelse med utgangspunkt i det biodynamiske idégrunnlaget. To til tre fellesskapsmøter ble avholdt årlig ulike steder i landet, også for å stimulere til regional produksjon, foredling og omsetning. Det ble etablert egne produsent- og forbrukerkretser, regionalt og nasjonalt, og egne grupper for andelslagenes medarbeidere som utgjorde selvstendige ledd i denne samarbeidsstrukturen.

Etter hvert ble det fra enkelte hold reist spørsmål ved om den etablerte andelslagsformen, med en demokratisk beslutningsstruktur der hver deltaker hadde én stemme, var egnet når det oppsto behov for raske og effektive prosesser og beslutninger knyttet til en omfattende engros- og handelsvirksomhet. Dette kom, naturlig nok, først og fremst til uttrykk blant dem som stod ansvarlig for den daglige driften av virksomhetene. I 1982 ble det med et knapt flertall besluttet å omgjøre den åpne andelslagsformen til et «lukket» andelslag. Bare de som var ansatt i Helios kunne være andelshavere. Den nye formen ble kalt «ansvarslag» for å tydeliggjøre at ansvaret nå var lagt i hendene til noen få.

Den nye innretningen møtte til dels stor motstand fra de som sterkest vektla betydningen av at alle deltakere i alle ledd i kjeden fra produksjon til forbruk skulle kunne ta del i fellesskapet på et likeverdig grunnlag. Dette hadde jo vært selve grunnlaget for etableringen av Helios. Illustrerende for slike bekymringer var refleksjoner fra Einar Grepperud i en artikkel i Herba i etterkant av fellesskapsmøtet som vedtok den nye organisasjonsformen:

Mange som hadde vært med på å bygge opp Helios, og som nå advarte mot å ødelegge den åpne form, ble ikke hørt. Skuffelsen over at de mange andelshavere – og dermed de mange initiativ – var takket ut av Helios var stor, særlig blant unge mennesker som ikke hadde så lett for å tro på autoritet i styre og ledelse. Men ingen tvilte på at alle mente å gjøre det beste. 

Siste setning forteller mye om den respekten som ble utvist for hverandre, selv når motsetninger knyttet til betydningsfulle veivalg innen Helios-fellesskapet var store.

I ettertid kan det spørres om det opprinnelige Helios-initiativet var forut for sin tid, og om oppgaven med å få en slik bestrebelse til å fungere i praksis ble for stor i en samfunnsstruktur der helt andre forretningsprinsipper var rådende. Men i løpet av Helios-fellesskapets første år ble oppslutningen om det biodynamiske og økologiske arbeidet, både på produsent- og forbrukersiden, betydelig større. Ideene om samfunnsfornyelse og utvikling av nye former for samarbeidsøkonomi engasjerte mange, bl.a. gjennom tidsskrifter som Herba, Helios-hendelser og Assosiasjoner. Utviklingen av andelslandbruk og andre omsetningsinitiativer som nå vokser frem (per 2020), viser at ideer om samvirke mellom produsenter og forbrukere, basert på prinsipper om gjensidig tillit og likeverdig ansvar, fortsatt er levende og aktuelle.

Helios Jordbruks- og Naturprodukter og de mange Helios-butikkene fortsatte sin virksomhet etter omdannelsen fra andelslag til ansvarslag i 1982. Noen Helios-butikker valgte også ansvarslagsformen. 

Dette hovedkapittelet handler egentlig om tidsperioden frem til rundt 1990. For sammenhengens skyld skal det likevel berettes i korte trekk om den videre driften av Helios frem til opphøret i 2008. 

I 1995 fikk Helios Jordbruks- og Naturprodukter igjen en ny organisasjonsform da ansvarslaget ble gjort om til en næringsdrivende stiftelse. Stiftelsesformen skulle sikre en selveiende, nøytral struktur uten personlig eierskap og utbytte på investert kapital. Omsetnings- og resultatmessig fikk den nydannede stiftelsen en glansperiode den første tiden med investeringer i et nytt mølleanlegg knyttet til Hurum Mølle, utbygging av engroslageret på Slemmestad, og åpning av flere nye butikkutsalg. I tillegg til matvarer omfattet varetilbudet nå også naturkosmetikk, naturtekstiler og vaskemidler. Og det som hadde startet som et initiativ for omsetning av biodynamiske produkter ble etter hvert en betydningsfull omsetningskanal for økologiske produkter generelt.

Ulike økonomiske disposisjoner og satsinger i nye markeder førte imidlertid til en svekket økonomi, og Stiftelsen Helios Jordbruks- og Naturprodukter ble slått konkurs i 2008. Varemerket Helios hadde siden 1969 fått et godt omdømme og var kjent og verdsatt i store befolkningslag. Eierskapet til varemerket Helios var derfor ettertraktet. Det ble overtatt av Validus og senere av Midsona AB. Det finnes fortsatt Helios-produkter på markedet (per 2020), men med ny logo, og ikke med den opprinnelige forankringen i et fellesskap for alle ledd i varekjeden fra produksjon til forbruk som hadde vært utgangspunktet. I forbindelse med stiftelsens konkurs opphørte også flere Helios-butikker, men fortsatt er det et fåtall som bærer Helios-navnet (per 2020).

Som andelslag, ansvarslag og næringsdrivende stiftelse, hadde Helios Jordbruks- og Naturprodukter vært en pioner i norsk sammenheng for etablering og utvikling av omsetning av biodynamiske og andre økologiske produkter. Norske Helios ble et forbilde for etablering av Danske Helios. Siden har det kommet til flere aktører med økologiske varer som spesialfelt (Øko-kompaniet AS, Norganic AS og flere andre). Dertil har økologiske produkter etter hvert blitt «mainstream» og finnes nå i varierende grad i utbudet til alle de store dagligvarekjedene.