Foto: Matvalget

Offentlige innkjøp kan sette standarden for økologisk mat

I våre naboland er offentlig innkjøp en viktig del av satsingen på økologisk landbruk. I Norge ligger vi langt bak, men sammen med organisasjonen Matvalget begynner flere fylkeskommuner å innse sin egen påvirkningskraft.

Skrevet av Siv Hatlen Heimdal den
Del denne siden

Matvalget er en ideell veiledningstjeneste som på vegne av Landbruksdirektoratet forvalter et nasjonalt mandat om å bidra til økt forbruk av økologisk mat i storhusholdninger. 

 

- Vi jobber for å fremme et mer bærekraftig matsystem hvor økologiske landbruksmetoder utgjør en viktig veiviser for den retningen utviklingen bør ta. Vi gir råd til aktører som vil lage bærekraftige måltider til andre, sier leder av Matvalget Marte von Krogh. 

 

En aktør som mener alvor med å lage bærekraftige måltider til andre er Viken Fylkeskommune.

− Sammen med Viken Fylkeskommune jobber vi systematisk for å skape bærekraftige kantiner i fylkets videregående skoler, sier von Krogh.

Økologisk andel på 30 prosent

Skolekantinene på videregående skoler er en viktig del av elevenes skolehverdag. Men, maten som tilbys i mange skolekantiner kan ikke kategoriseres som spesielt bærekraftig. 

 

- I mange skolekantiner selges sjokolademelk, brus, søtbakst, nudler og annen ferdigmat, sier von Krogh. 

 

Viken fylkeskommune ønsker å gi elevene et sunnere tilbud. I deres strategi for helsefremmende skoler står det at kantinen skal gi sunne matvalg og gode matopplevelser, og å følge Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltid. 

 

Viken har også en målsetning om at maten skal være bærekraftig produsert og ha en økologisk andel på 30 prosent.

Få råvarene tilbake på kjøkkenet

En bærekraftig måltidssatsning handler om mer enn bare klima, miljø og helse. For Matvalget er det også viktig å inkludere sosiale felleskap, meningsfylte arbeidsplasser og smartere bruk av offentlige midler. 

 

- En aha-opplevelse i dette arbeidet har vært at mattilbudet i offentlig regi ofte er særdeles underprioritert og dårlig organisert. En ting er at politiske føringer og offentlige forpliktelser ligger til grunn for hva som skal serveres i en skolekantine, men slike krav er sjeldent fulgt opp og ansvarliggjort ut i de aktuelle organisasjonene. Det blir ofte opp til rektor å avgjøre hvor mange ressurser og hvilket mandat skolens kantine og mattilbud skal ha. Da ender vi ofte opp med en skolekantine som på ingen måte er tilrettelagt for matlaging. Her er det ferdigprodukter og rask inntjening som gjelder. I en slik kontekst, er det vanskelig å både få inn bærekraftsperspektivet og få opp økologiandelen. Her må vi jobbe med en total omorganisering og omlegging av kantinetilbudet. 

 

En viktig del av arbeidet vårt er å få håndverket og råvarene tilbake på kjøkkenet, sier von Krogh. Da kan vi få inn økologiske råvarer og jobbe med fleksible, helsefremmende menyer.

− Overtid håper vi at de ansatte ved kantinene får tilbake sin yrkesstolthet, men også at de blir nysgjerrige på hvor maten kommer fra og hvordan den blir dyrket, sier lederen.
Kreditering: Matvalget
En viktig del av arbeidet vårt er å få håndverket og råvarene tilbake på kjøkkenet, sier von Krogh. Foto: Matvalget

Viktig med forankring på politisk nivå

Von Krogh forteller at arbeidet med å omstille skolekantinene tar tid, men at mange små tiltak til sammen blir til store endringer. 

 

- Vi gjør et nybrottsarbeid når vi skal sette en ny standard for offentlig mattilbud. Arbeidet er tidkrevende, men når vi går skritt for skritt og jobber handlingsbasert så kommer vi til slutt ganske langt, sier hun. 

 

For at skolene skal lykkes med det godt mattilbud er det viktig at alle aktørene jobber sammen.

− Det er en stor endring å skulle hive ut elevfavoritter som sjokomelk og skoleboller og for noen skoleledere fremstår det som utopisk. Det er derfor viktig at skolene og politikerne jobber sammen. Tiltakene må forankres politisk og det må settes av penger i budsjettene, sier von Krogh.

Det offentlige må gå foran og sette en ny standard

Skal vi lykkes med en bærekraftig omstilling og økt økologisk norskandel må det offentlige innse sin egen påvirkningskraft, mener von krogh.

 

- Vi trenger at det offentlige går foran for å skape etterspørsel om de norske produsentene skal tørre å legge om til mer økologisk produksjon. De må ha en stabilitet i etterspørselen. Det offentlige har en viktig samfunnsrolle i å modne markedene i leverandørkjedene, sier hun. 

 

Stadig nye fylkeskommuner og kommuner begynner å innse sin egen rolle og ønsker å gi innbyggerne sine bedre måltider.

− Vi har et godt samarbeid med Vestland fylkeskommune, i tillegg til piloter på gang i Trøndelag og Vestfold/Telemark. Med Viken som viser vei, har vi også etablert god dialog med Agder og Nordland, samt Møre og Romsdal. Vi ser nå at flere av disse fylkeskommunene begynner å fatte interesse for å satse på bærekraftige måltider med økologisk mat, avslutter von Krogh.

Flere ønsker å produsere og selge økologisk mat i Norge