Hvor kommer begrepet “økologisk” fra?

Hvor kommer begrepet “økologisk” fra?

Når du handler mat, kan du velge å kjøpe økologisk mat. Hva vil det egentlig si og hvor kommer egentlig begrepet fra? “Økologisk” er som en fellesbetegnelse på et landbruk som har som mål å opprettholde et økologisk system i balanse.

Myter og begrepsavklaringer
Skrevet av Siv Hatlen Heimdal den
Del denne siden

Tidlig på 1900-tallet gjør mineralgjødsel og andre teknologiske nyvinninger sitt inntog i landbruket. Resultatet er en formidabel produksjonsvekst, men enkelte er skeptisk til nyvinningene. Flere bønder opplever problemer med jordhelsen, plantekvaliteten eller svekket dyrehelse og fruktbarhet etter innføringen av de nye driftsformene. De ser seg dermed om etter alternative driftsformer. 

 

En av de som ser problemene med det nye, moderne landbruket er filosofen og antroposofen Rudolf Steiner. Steiner utvikler ideene bak biodynamisk landbruk, en kretsløpsbasert gårdsdrift der en er mest mulig selvforsynt med innsatsfaktorer som fôr og gjødsel. 


Andre kritikere av de nye driftsformene med tunge maskiner og tilførelser av innsatsfaktorer var det sveitsiske ekteparet Maria og Hans Müller. Sammen med lege og mikrobiolog Hans Peter Rusch står de bak ideene til organisk-biologisk landbruk. I organisk-biologisk landbruk er naturens egne prosesser viktige og skal dermed ikke forstyrres.
Hvor kommer begrepet “økologisk” fra?
Rudolf Steiner utviklet ideene bak biodynamisk landbruk, en kretsløpsbasert gårdsdrift der en er mest mulig selvforsynt med innsatsfaktorer som fôr og gjødsel. Fotolisens: Falt i det fri (Public domain)

Kjært barn har mange navn

1970-tallet var en tid der mange søkte alternativer til det konvensjonelle. Utover 1970-tallet vokser miljøbevegelsen seg sterkere, samtidig som flere ønsker en alternativ jordbrukspolitikk. 

 

Biologen Rachel Carsons bok The Silent Spring la grunnlaget for den amerikanske miljøbevegelsen utover 70-tallet. I boken beskriver hun hvordan plantevernmidler som DDT fikk store negative konsekvenser for miljøet. Disse tankene fikk også stor påvirkning i Norge.

Behov for en fellesbetegnelse for alternative driftsformer

Begrepene økologisk, biologisk, biodynamisk, organisk og alternativt ble brukt om hverandre, også i markedsføringen.

 

Utover 1980-tallet ble det et behov om å formulere en fellesbetegnelse på de mange ulike alternative driftsformene. 

 

I 1987 ble det nedsatt et regjeringsutnevnt utvalg som skulle utrede det offentliges rolle og ansvar for den videre utviklingen av de alternative driftsformene i Norge. 


Rapporten konkluderte med at alle de ulike alternative driftsformene fra nå av skulle få fellesbenevnelsen økologisk.

Økologisk landbruk blir lovregulert

1990-årene var tiåret der økologisk landbruk ble regulert. I 1991 kom EU med en øko-forordning som setter tydelige krav til driftsformen for at landbruksprodukter skal kunne merkes og markedsføres som økologiske. Siden ble bestemmelsene innført i norsk rett via EØS. 

 

I dag er det ikke lov å markedsføre produkter som økologiske, med mindre produksjonen er kontrollert og godkjent av Debio. 

 

Biodynamisk produksjon kontrolleres også av Debio på vegne av Biodynamisk Forening, men da med tilleggsregler utover det som gjelder for økologisk produksjon.

Et fremtidsrettet landbruk er basert på kretsløp av lokale og fornybare ressurser

Diskusjonen rundt hva som som er riktig måte å dyrke maten vår på vil nok aldri ta slutt. Men, det er verdt å merke seg at prinsippene om et økologisk system i balanse der de naturlige kretsløpene på gården legger grunnlaget for produksjonen igjen er i vinden. 

 

Flere rapporter fra FN viser til at et landbruk som er basert på et kretsløp av lokale og fornybare ressurser er det mest fremtidsrettede. Årsaken er at et lokalt og fornybart kretsløp legger til rette for et robust system over tid og gir muligheter for tilstrekkelig matvareforsyning og bevaring av jordens fruktbarhet.

Regelverksutvikling i Norge