Riksrevisjonens gjennomgang

Hovedbilde: I februar 2016 fremla Riksrevisjonen Dokument 3:7 (2015–2016), «Riksrevisjonens undersøking av arbeidet til styresmaktene for å nå måla om økologisk landbruk». Stortingsmålet som undersøkelsen tok utgangspunkt i var at 15 % av produksjonen og forbruket skulle være økologisk i 2020.

Riksrevisjonen (RR) gjorde i 2003 en gjennomgang av Statens landbruksforvaltning (SLF) sin forvaltning av produksjonstilskuddene til økologisk landbruk (omleggings-, areal- og husdyrtilskudd). RR ba SLF redegjøre for på hvilken måte utfordringer knyttet til målet om en bestemt andel økologisk areal, og ønsker om en bestemt arealfordeling mellom ulike økologiske produksjoner, ble tatt hensyn til ved prioritering av prosjektstøtte, eller søkt løst ved endringer i regelverket som lå til grunn for tilskuddsforvaltningen. 

SLF viste til at avtalepartene ved jordbruksforhandlingene hadde vært enige om at tilskuddsordningene skulle være stabile og forutsigbare over tid. Tilskuddene skulle kompensere for høyere kostnader ved omlegging og ved økologisk drift, og ellers gi en generell stimulans til omlegging.  

Utfordringer knyttet til fordelingen mellom ulike økologiske produksjoner ble derfor, i all hovedsak, søkt løst gjennom andre tiltak enn gjennom endringer i innretningen av tilskudd. Det ble lagt til grunn at markedet på sikt ville sørge for en balanse mellom tilbud og etterspørsel etter ulike produkter. 

RR påpekte at rapporteringsrutiner som gjaldt krav om tilbakebetaling av omleggingstilskudd i de tilfeller der aktuelle vilkår for tilskuddet ikke var oppfylt, og kommunenes rolle som vedtaksinstans i den sammenheng, kunne forbedres.

Landbruks- og matdepartementet har det overordnede ansvaret for landbruksforvaltningen på alle nivåer. Hensikten med RRs undersøkelse var å vurdere om departementet gjennom styring og utforming av virkemiddelbruken i tilstrekkelig grad hadde lagt til rette for at Stortingets mål for utvikling av økologisk produksjon og forbruk kunne nås. Også politisk oppfølging av tiltak og resultater skulle vurderes. 

Undersøkelsens hovedfunn var som følger (sitert fra Dokument 3:7):

• Utviklingen for økologisk produksjon og forbruk er ikke i samsvar med målene fra Stortinget på området.

• Det økologiske regelverket er komplekst og uoversiktlig. 

• Stimuleringstiltakene er ikke nok for å øke den økologiske produksjonen. 

• Styresmaktene har ikke lagt godt nok til rette for å øke det offentlige forbruket av økologisk mat.

• Den generiske markedsføringen av økologisk mat (som er markedsføring av en produktkategori i stedet for en bestemt merkevare) er ikke omfattende nok for å nå ut til forbrukere, distributører, storhusholdninger og dagligvarehandelen.

Ut fra dette rådet Riksrevisjonen til at Landbruks- og matdepartementet

• utarbeider en oppdatert helhetlig strategi for å nå målene om økologisk produksjon og forbruk

• som part i jordbruksoppgjøret iverksette stimuleringstiltak som i større grad bidrar til å øke økologisk produksjon, sikre rekruttering og forhindre frafall av økologiske primærprodusenter 

• tar ulike initiativ overfor andre departementer og virksomheter til å øke innkjøp av økologisk mat i det offentlige; dette vil kunne bidra til bedre måloppnåelse og til å gjøre det økologiske markedet mer forutsigbart og stabilt

• legger mer vekt på å bruke generisk markedsføring og kunnskapsbasert informasjon om økologisk landbruk som virkemiddel for å øke forbruket av økologiske matvarer.

I brev datert 15.12.2015 ba RR daværende statsråd Sylvi Listhaug om å redegjøre for hvordan Landbruks- og matdepartementet ville følge opp merknader og tilrådninger, eventuelt om departementet var uenig i RRs funn og konklusjoner. I svaret datert 13.01.2016, nå ved statsråd Jon Georg Dale, ble de fire tilrådingene kommentert og gjennomgått. 

Til rådet om å utarbeide en oppdatert og en helhetlig strategi sa Dale seg enig i at utvikling av økologisk produksjon og forbruk så langt ikke var i samsvar med politiske mål. Han påpekte samtidig at utviklingen også var avhengig av forhold som lå utenfor departementets ansvars- og virkeområde, og dessuten at markedet for økologisk mat fortsatt var lite, umodent og svært sårbart for svingninger. Statsråden understreket at en etterspørselsdrevet utvikling er bedre enn en utvikling styrt fra det offentlige, men at det er viktig at det offentlige bidrar til å legge til rette for en best mulig balanse mellom produksjon og forbruk. Gjeldende handlingsplan for økologisk produksjon og forbruk var fra 2009. Statsråden ga derfor uttrykk for at han så verdien i å utarbeide en ny og oppdatert plan og strategi i samarbeid med relevante aktører.  

Til rådet om ytterligere stimuleringstiltak over jordbruksoppgjøret viste statsråden til at innretningen av utviklingsmidlene i løpet av de siste årene hadde blitt dreid mot større og/eller flerårige prosjekter. Dette hadde bidratt til å endre bruken av midlene i tråd med RRs råd slik at flaskehalser i verdikjeden lettere kunne elimineres. 

Det tredje rådet fra RR gjaldt initiativ overfor andre departementer og offentlige virksomheter til å øke innkjøp av økologisk mat i det offentlige. Til dette svarte statsråden at han var enig i situasjonsbeskrivelsen, men at vurderingen av hvilke tiltak som kunne settes i verk, og hvordan dette kunne gjøres, måtte inngå i arbeidet med en ny og oppdatert plan og strategi.  

Til rådet om å vektlegge generisk markedsføring i større grad svarte statsråden at slike kampanjer krever store ressurser, og at det trolig gir vesentlig større effekt når markedsaktørene gjennomfører egne reklamekampanjer enn når generisk markedsføring drives i statlig regi. Men informasjon til forbrukerne om økologisk mat skulle bli vektlagt i det videre arbeidet for å stimulere etterspørsel og forbruk. 

Statsrådens svar viste at han i det store og hele var enig i RRs vurderinger av at utviklingstakten var for svak, at det var behov for å justere innretningen av virkemiddelbruken, stimulere til større etterspørsel etter økologisk mat fra offentlig sektor, og at det var behov for en mer omfattende generisk markedsføring. Statsråden vektla at slike temaer i første rekke ville bli fulgt opp i en ny og oppdatert strategi som skulle utarbeides, se Mål, handlingsplaner og styringsdokumenter med omtale av Nasjonal strategi for økologisk jordbruk 2018-2030.